Hopp til innhold

Blogger etterlyser bøter: – Det er lovløse tilstander

Forbrukertilsynet har i en årrekke påpekt at påvirkere ikke merker reklameinnlegg riktig, men bøter har de foreløpig ikke gitt.

Kristin Gjelsvik under Vixen Influencer Awards 2017

OPPGITT: – Det er veldig mange kommersielle samarbeid der ute som ikke er merket, sier påvirker Kristin Gjelsvik.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Sosiale medier og blogg har gått fra å være en hobby til å bli en millionindustri, hvor profiler tjener flere titalls tusen kroner på kommersielle samarbeid.

I fjor fikk Forbrukertilsynet førstehånds vedtakskompetanse og dermed mulighet til å bøtelegge påvirkere som slurver med reklamemerkingen. Men hittil har de ikke gitt bøter, hverken til annonsører eller påvirkere.

Det er blogger og påvirker Kristin Gjelsvik kritisk til.

Kristin Gjelsvik

PÅ TIDE: Kristin Gjelsvik mener det er på tide at Forbrukertilsynet bøtelegger påvirkere og andre profiler som bryter markedsføringsloven og ikke merker reklame i sosiale medier.

Foto: Dennis Poppe Thorsen

– Jeg mener at det er på tide på tide at de begynner å gi bøter. Bransjen trenger er en skjerpings. Det har vært lovløse tilstander lenge, og ingen lovbrudd har fått konsekvenser, Gjelsvik til NRK.

Hun sier at hun ønsker en mer regulert bransje, hvor manglende merking av reklame og kommersielle samarbeid får en reaksjon.

– Tilstanden i bransjen er forferdelig dårlig. Bloggere har blitt flinkere, men flere andre profiler, som artister og andre kjendiser gjør masse feil. Det er veldig mange kommersielle samarbeid der ute som ikke er merket, sier Gjelsvik.

Påvirkeren mener det er enkelt å merke reklame riktig. Innlegg med kommersielt innhold skal merkes tydelig med ordene «reklame» eller «annonse». Det ikke finnes noen unnskyldning.

– Jeg blir irritert når jeg ser samarbeid og reklame som ikke er merket. Jeg blir irritert på vegne av både forbrukeren og bransjen, sier hun.

– Jeg kan forstå at folk lurer

– Hittil har vi ikke gitt bøter, og har hatt mer fokus på hvordan markedsføringsloven skal tolkes. Dette arbeidet begynte vi med tilbake i 2011, sier direktør i Forbrukertilsynet Elisabeth Lier Haugseth.

Elisabeth Lier Haugseth

SATSER PÅ INFORMASJON: Direktør i Forbrukertilsynet Elisabeth Lier Haugseth sier at tilsynet hittil har satset på veiledning og informasjon.

Foto: Forbrukertilsynet

Hun mener at de vinner tillit på å ha ørene åpne for de dette gjelder.

– Jeg kan forstå at folk lurer på hvorfor vi ikke har gitt noen bøter på dette området. Men vi har ikke bare en rolle i å følge de som bryter loven, vi skal også gi veiledning og råd, sier hun.

Satsingsområde

Senest i høst ba Forbrukertilsynet påvirkerannonsører om å skjerpe seg, etter at de hadde funnet en rekke tilfeller av skjult reklame for blant annet tannblekingsproduktet Premium White blant såkalte mikropåvirkere.

Gjentatte ganger det siste året har tilsynet varslet at de vil bøtelegge profiler som bryter markedsføringsloven, men foreløpig har altså ingen bøter blitt skrevet ut.

– Dette komme til å være et særlig satsingsområde i 2019 også. Vi fikk en økning i budsjettet som skal brukes til dette, sier Lier Haugseth.

Høsten 2017 førte Forbrukertilsynet tilsyn med 20 norske påvirkere. De fant at 18 av 20 brøt markedsføringsloven, og at sju av ti innlegg som inneholdt reklame brøt lovgivningen. De 18 som brøt markedsføringsloven ble bedt om å fjerne eller å endre ulovlig innhold. Ingen fikk bot.

Anna Rasmussen

FIKK KONKURRANSEBOT: Blogger Anna Rasmussen bak bloggen Mamma til Michelle fikk bot på 100.000 kroner for å arrangert konkurranser på Facebook, uten premie.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

I 2018 ga Forbrukertilsynet blogger Anna Rasmussen 100.000 kroner i bot, etter at de fant at hun holdt ulovlige konkurranser på Facebook.

Hvorfor ga dere bøter for en ulovlig konkurranse, men ikke til påvirkere som bryter markedsføringsloven?

– Konkurransen var et åpenbart brudd på helt klare regler. Arrangerer du konkurranse, skal du dele ut premie. Det er en teknisk enklere sak, hvor det ikke er rom for tolkning, sier Haugseth.

– Å finne klare brudd på markedsføringsloven krever mer innsats fra vår side, og det er også et behov for å gi mer veiledning til påvirkerne. Vi har fått flere midler, og mer erfaring og bakgrunnskunnskap. Det er et satsingsområde, fortsetter hun.

Tomme trusler

Hans-Petter Nygård-Hansen

Hans-Petter Nygård-Hansen har i flere år vært juryleder for Vixen Influencer Awards. Nygård-Hansen mener at Forbrukertilsynet burde gitt bøter for manglende merking av reklame.

Foto: Privat

Tidligere juryformann for påvirkerprisen Vixen Influencer Awards gjennom en årrekke, Hans-Petter Nygård-Hansen, mener Forbrukertilsynet burde ha gitt bøter.

– Jeg tror at bøter kan skape økt bevissthet, ha en opplærende effekt og fungere preventivt. Men da må man legge handling bak ordene. Til nå har det vært tomme trusler. Og vi vet alle hva som skjer når man år etter år roper ulv, sier han til NRK.

Norske mediebyråer brukte 3,54 milliarder kroner i 2018 på reklame på internett, ifølge omsetningstall fra Mediebyråforeningen. Video og sosiale medier hadde stor vekst, og en god del av reklamepengene gikk til påvirkere.

VIXEN Influencer Awards 2017.

BLE DISKET: Anniken Jørgensen var blant bloggerne som ble disket i forkant av fjorårets Vixen-utdeling. Hun ble senere tatt inn igjen i konkurransen.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Nygård-Hansen, som selv jobber med sosiale medier, og har fulgt med på bransjen i flere år, mener at det er på tide at man behandler påvirkere på linje med andre næringsdrivende.

– Andre virksomheter ville nok ikke ha fått like mange sjanser fra Forbrukertilsynet. Vil man ha en seriøs bransje, så må man behandle dem like seriøst som andre norske virksomheter, sier han.

Kulturstrøm

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding.

  • YouTube krever merking av KI-innhold

    De som publiserer på YouTube fremover, må huke av om innholdet er manipulert eller endret for å tydeliggjøre hva som er skapt ved hjelp av kunstig intelligens.

    – Seerne får stadig mer behov for åpenhet om hvorvidt det de ser på, er manipulert eller syntetisk, skriver selskapet på sin blogg.

    Den nye merkingen vil gjelde videoer hvor det kan være tvil om det man ser virkelig er ekte, for eksempel såkalt deepfake, hvor en kjent person sier noe vedkommende aldri har sagt.

    Det vil ikke gjelde videoer som åpenbart er manipulert, som for eksempel animasjonsvideoer, skjønnhetsfilter og spesialeffekter.

    (NTB)

  • Kvinnegruppa Ottar har anmeldt pornografisk russebuss

    Kvinnegruppa Ottar har anmeldt en russebuss fra Bryne som skal ha en pornografisk illustrasjon på siden av bussen.

    De har videresendt anmeldelsen, som de leverte til Sørvest politidistrikt, til Stavanger Aftenblad.

    Gruppa mener at illustrasjonen på utsiden av bussen bryter med straffeloven paragraf 317 om pornografi og paragraf 318 om utstillingsforbud av bilder av eksplisitt seksualisert karakter.

    – Kvinnegruppa Ottar reagerer kraftig på at noen skal kunne kjøre rundt i offentligheten med sitt kvinnefiendtlige budskap, skriver de i anmeldelsen.

    20 russegutter på Bryne vidaregåande skule har brukt omkring 3 millioner kroner på bussen. Guttene har tidligere sagt til Stavanger Aftenblad at foreldrene deres ikke er så begeistret for eksteriøret på bussen.(NTB)