Hopp til innhold

Arbeidstilsynet: – Seksuell trakassering har ikke vært prioritert hos oss

– Det kan være vanskelig å observere det relasjonelle og emosjonelle som foregår på arbeidsplassen. Folk har ulike oppfatninger av hva som er greit, sier Gunn Robstad Andersen i Arbeidstilsynet.

Trakassering

IKKE PRIORITERT: Arbeidstilsynet sier til NRK at de ikke har noen særskilt innsats mot seksuell trakassering.

Foto: ANDRIANO.CZ / NTB Scapix

Seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, Gunn Robstad Andersen, sier til NRK at de ikke har hatt noen særskilt innsats mot seksuell trakassering.

Det handler om prioriteringer:

– Vi skal gå på tilsyn og drive veiledning der risikoen for helseskader, plager og sykdom er størst. Det er en rekke andre arbeidsmiljøproblemer i norsk arbeidsliv som overordnet sett innebærer større risiko for skader, plager og sykdom enn seksuell trakassering, og vi må gjøre en prioritering.

– Selvsagt innebærer seksuell trakassering en stor belastning for enkeltindividet, men vår risikobasering tar utgangspunkt i arbeidslivet i stort, påpeker hun.

– Men det er jo deres ansvar å utføre tilsyn på dette?

– Seksuell trakassering i arbeidslivet er innenfor vårt myndighetsområde, og vi gjør tilsyn når vi vurderer at det er nødvendig, som for eksempel på bakgrunn av tips. Når vi er på tilsyn kontrollerer vi hvordan virksomheten jobber systematisk med å forebygge og følge opp trakassering.

– Vanskelig å gå rettens vei

Juridisk rådgivning for kvinner, bedre kjent som JURK, mener det er problematisk at det ikke finnes et lavterskeltilbud for folk som opplever seksuell trakassering.

– Det er mange av våre klienter som opplever det som svært vanskelig å måtte gå til domstolene med en sånn sak. Det er en stor påkjenning for dem både psykisk, men også økonomisk, sier juss-student Maria Sperre.

– Det er mange arbeidsplasser som dessverre ikke har innlemmet seksuell trakassering inn i HMS-rutinene sine. Det bidrar til at de som føler seg utsatt for seksuell trakassering ikke har rutiner å lese seg opp på, det vil være problematisk. Også for dem som blir anklaget, har ikke rutiner på hvilke handlinger som kan anses for å være seksuell trakassering.

– Det er lettere å stå frem hvis man har retningslinjer

I går fortalte tidligere Aftenposten-journalist Ragnhild Ås Harbo om det hun kaller et overgrep fra en mannlig kollega fra en annen avis på reportasjetur. Hun fikk inntrykk av at ledelsen var ikke visste hva de skulle gjøre med saken da hun fortalte om hendelsen.

Ragnhild Ås Harbo

Ragnhild Ås Harbo mener det er viktig med gode retningslinjer for dem som blir utsatt for seksuell trakassering.

Foto: NRK

Harbo sier det er viktig med gode retningslinjer for dem som blir utsatt for seksuell trakassering.

– Jeg forteller min historie fordi det ble en ekstra belastning for meg å ikke vite hva jeg skulle gjøre. Jeg tror det å ha retningslinjer gjør det enklere for både sjefene og medarbeiderne og de det skjer med, sier hun.

– Da er det mye lettere å stå frem. Vi hadde også hatt et mer realistisk bilde over hvordan situasjonen ser ut i mediebransjen, sier hun.

– Arbeidsplassen må ha rutiner

Robstad Andersen forklarer at Arbeidstilsynet spør om virksomheten har kartlagt og risikovurdert farer i arbeidet, og at dersom seksuell trakassering er et potensielt arbeidsmiljøproblem i virksomheten skal det inngå i kartleggingen på lik linje med andre arbeidsmiljøproblemer.

– I tillegg etterspør vi om virksomheten har iverksatt nødvendige forebyggende tiltak, og om de har rutiner for varsling og oppfølging av trakasseringssaker.

– Skal dere ikke ta tak i det snart?

– Det kan være aktuelt å gjøre det fremover. Vi følger nøye med på utviklingen og tematikken i arbeidslivet, og det er innenfor vårt mandat å veilede virksomhetene i riktig retning.

Aftenposten sier til NRK at de har har fått nye rutiner for håndtering av slike saker etter denne saken. De sier de umiddelbart tar kontakt med bedrifthelsetjenesten og jurister.

Den anklagede mannen vil ikke kommentere saken, men sjefen hans sier at det ikke var grunnlag for å gå videre med saken etter et møte mellom den ansatte og kvinnen.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB