– Jeg trodde det var trygt å reise på reportasjetur med kollegaer

– Jeg ble selv utsatt for et seksuelt overgrep av en kollega fra et annet mediehus – da jeg var 22 år og på min aller første lange reportasjereise.

I kjølvannet av #Metoo-kampanjen skrev Ragnhild Ås Harbo dette tirsdag kveld i et Facebook-innlegg om en hendelse som skal ha skjedd for et par år siden.

En hendelse hun helst vil glemme.

– Jeg forteller dette fordi håndteringen av slike saker må endres. Jeg ville bare gi fra meg ansvaret til noen voksne og slippe å ta det selv, sier den tidligere Aftenposten-journalisten til NRK.no.

Aftenposten opplyser at de har fått nye rutiner for håndtering av slike saker etter denne hendelsen.

• Les også: #MeToo: Emneknaggen motiverer tusenvis til å fortelle om overgrep

– Kjente hendene til kollegaen fomlende over bh-låsen

«Jeg husker jeg var lykkelig over at ferske meg ble så godt tatt imot av "de gamle gutta”, de som hadde dekket utallige lignende begivenheter før meg. Den siste kvelden dro vi ut for å feire, og fortsatte på hotellrommet til en av dem», skriver Harbo i innlegget og fortsetter:

«Jeg var sliten etter en lang uke intens jobbing, og tok en flaske vann. Jeg kan ikke huske at jeg sovna. Men jeg husker så altfor godt at jeg våkner av at jeg blir kledd av – topp, skjørt, strømpebukse. At jeg oppdager at jeg er alene igjen på hotellrommet med ham. Kjenner hendene til denne (...) kollegaen fomlende over bh-låsen min».

Harbo forteller at hun kom seg unna før noe ytterligere skjedde. Men selv om kvinnen ikke jobbet med mannen, kjente hun at hun ikke klarte å late som om alt var bra.

– Jeg lukket hotelldøren bak meg og da var det glemt. Da jeg kom tilbake på jobb etter en stund, eksploderte det for meg. Jeg funket ikke, sier hun.

Sjefredaktøren i mediehuset der mannen jobber, sier at de ikke har grunnlag for å vurdere de faktiske forhold rundt den eventuelle hendelsen.

Mannen som står i sentrum for anklagene, er kjent med at NRK omtaler saken.

Han jobber også fortsatt i samme mediehus.

Varslet om hendelsen

Det var en god kollega av Harbo som en dag tok tak i henne og spurte om hva det var, og han hjalp henne til å melde fra om saken. Men for henne ble det ikke slutt på problemene etter at hun varslet om hendelsen, sier hun.

Redaktør i Aftenposten og leder i Norsk Redaktørforening, Harald Stanghelle, sa til NRK tidligere denne uken at det er naivt å tro at kvinner ikke blir forsøkt utnyttet av menn også i norske mediehus.

Stanghelle sa imidlertid at den seksuelle systematiske trakasseringen, som er blitt avdekket i Sverige og USA den siste tiden, blant annet i Fox News-ledelsen, ikke kunne skjedd i Norge.

Den unge journalistkvinnen er av en annen oppfatning.

– Stanghelle sa at det bare var jentene som hadde opplevd det som kunne melde fra, og det gjør jeg nå: Ja, det skjer, sier Harbo.

Etterlyser rutiner

Harbo meldte fra om saken til Aftenposten-ledelsen og følte at hun ble tatt på alvor.

«De ble nesten like skrekkslagne og rådville som meg – en 22 år gammel kvinnelig journalist som satt som et spøkelse foran dem i stolen. Ingen visste hva vi skulle gjøre. Hvem snakka vi med? Hvordan skulle vi ta tak i det?» skriver hun i innlegget.

Harbo er tydelig på at hun ikke kritiserer Aftenposten, som hun følte gjorde alt de kunne for å hjelpe henne.

– De gjorde sitt beste for å ta vare på meg, men det hadde også vært lettere for dem hvis de visste hva de skulle gjøre. Dette er en systemfeil. Jeg var helt ødelagt og måtte ta ansvar selv, et ansvar jeg bare ville gi til noen voksne, sier hun.

• Les også: Flere demonstrasjoner i Sverige mot seksuell trakassering

– Visste ikke hva de skulle gjøre

Harbo sier at hun i ettertid har innsett at det manglet – og fortsatt mangler – tydelige retningslinjer og et system for hvordan slike saker bør håndteres.

Hun sammenligner det med brannøvelser.

– Alle vet hva de skal gjøre hvis det begynner å brenne. Men vet du som arbeidstaker de konkrete rutinene for hvordan seksuell trakassering håndteres der du jobber? Det tror jeg ikke de fleste vet, sier hun og fortsetter:

– Jeg skylder ikke på noen. Aftenposten-ledelsen visste ikke hvordan de skulle håndtere dette og hva de burde gjøre i en slik situasjon. Dette må på plass nå.

– Slike saker er vanskelige å håndtere

Både ledelsen i Aftenposten og den aktuelle mediebedriften mannen representerte, opplyser til NRK at de tok tak i saken da de ble kjent med den.

Sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten sier at disse sakene er vanskelige å håndtere.

– Min erfaring er at saker som dette, varierer mye, noe som gjør at de må håndteres deretter. Slike saker meldes ikke fra om ofte, noe som gjør det vanskelig å bli godt trent på det. Det finnes ingen fasit, sier Hansen og legger til:

– Vi prøver å være så støttende vi kan, men det betyr ikke at vi gjør alt rett.

– Var ikke grunnlag for å ta saken videre

Sjefredaktøren i mediehuset der mannen jobber, sier at de tar slike saker alvorlig, men hevder at det ikke var grunnlag for å vurdere de faktiske forhold rundt den eventuelle hendelsen.

– Da vi fikk en henvendelse om saken fra et annet mediehuset, tok vi tak i saken. Det førte til at det ble arrangert et møte mellom de involverte i saken. I etterkant av dette møtet konkluderte vi med at det ikke var noe grunnlag for å ta saken videre, sier lederen i en kort kommentar til NRK.

– Jeg skjelte ham ut

Dette møtet skal ha skjedd rundt fem måneder etter hendelsen. Sjefredaktøren sier videre at saken aldri ble registrert som en personalsak - fordi det etter deres syn ikke var forutsetninger for å ta saken videre.

Harbo sier at mannen ikke erkjente forholdene under dette møtet, men hevder at mannen kom med halvveis unnskyldninger for å ha skremt henne.

– Jeg skjelte ham ut da. Jeg fant en styrke i meg som jeg ikke visste at jeg hadde da. Jeg anmeldte aldri dette forholdet, men det betyr ikke at jeg ikke kommer til å gjøre det, sier hun.

Motpartens arbeidsgiver ønsker ikke å kommentere ytterligere detaljer rundt denne hendelsen.

Endringer i Aftenposten

#MeToo-kampanjen har fått tusenvis av kvinner over hele verden til å dele historier om seksuell trakassering, overgrep og sjåvinisme i sosiale medier.

Det startet med Weinstein-saken, en skandale som har fått ringvirkninger langt utenfor USA – blant annet i Sverige. Flere mediehus har iverksatt granskinger etter alvorlige anklager rettet mot en TV4-programleder, en journalist i Aftonbladet, en programleder i SVT og en toppsjef i samme mediehus.

Etter 30 år i pressen opplever Hansen økt bevissthet på området. Siden Harbo sluttet kan han bekrefte at Aftenposten har gjort noen endringer i håndteringen av slike saker.

– Blant annet har vi nå samarbeid med en ekstern bedriftshelsetjeneste hvor vi oppfordrer folk til å ta kontakt. Dette er en konkret endring enn for noen år siden, sier han.

Gode varslingsrutiner

Men hvordan opplyser dere ansatte om å melde fra i slike saker?

– Dette gjør vi gjennom møter med ansatte, vanlige informasjonskanaler, ukentlig nyhetsbrev og allmøte. Men vi ser også alvorlig på trakassering og mobbing, hvor vi denne høsten har hatt en runde med alle ansatte om hvordan å håndtere dette bedre gjort samtaler med.

Også ledelsen i mediehuset der mannen jobber, sier at de har gode varslingsrutiner og gode retningslinjer for håndteringen av kritikkverdige forhold.

Ragnhild Ås Harbo var inntil nylig ansatt som journalistvikar i NRKs nyhetsavdeling og jobber for tiden i NRK P3.

Har du tips eller en historie du vil dele? Kontakt oss her!