Anklagene har de siste ukene haglet mot filmprodusenten Harvey Weinstein, og prominente kvinnelige skuespillere har fortalt hvordan Weinstein brukte sin maktposisjon til å seksuelt trakassere dem.
I kjølvannet av avsløringene har #MeToo-kampanjen på sosiale medier vært med på å belyse omfanget av seksuell trakassering. Også i Norge opplever mange å bli seksuelt trakassert. Hva gjør du hvis dette skjer med deg, og får det egentlig konsekvenser for den som trakasserer?
Når kvinner står frem med sine erfaringer knyttet til seksuell trakassering, opplever mange ikke å bli tatt på alvor. De opplever også å få hets i sosiale medier, og hatprat fra både kjente og ukjente.
Da anklagene mot Harvey Weinstein kom frem i mediene tok blant annet designeren Donna Karan til motmæle. Hun stilte spørsmål ved om kvinnene «ba om det» med tanke på hvordan de kledde seg og oppførte seg. Dette illustrerer problematiske holdninger ikke bare hos menn, men også blant kvinner.
Vi har også eksempler fra Norge hvor kvinner som har sagt ifra om seksuell trakassering har fått hard medfart i sosiale medier. Da studenter ved Universitet i Stavanger anklaget en professor som hadde sendt dem støtende og seksuelt ladde meldinger, gikk nettroll til angrep i kommentarfeltet.
De hatefulle kommentarene var imidlertid ikke rettet mot professoren, men mot de kvinnelige studentene. Studentene måtte tåle å få kommentarer på sitt sexliv og å bli omtalt som pripne og konservative.
Definisjonen på seksuell trakassering er i dag subjektiv og fokuserer på hvordan situasjonen oppleves for den utsatte. Dette kan medføre vanskeligheter med å fastslå at seksuell trakassering har funnet sted.
I den nye likestillings- og diskrimineringsloven som trer i kraft 1. januar 2018 er ordlyden mer objektiv. I § 13 defineres seksuell trakassering som «Enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»
JURK, Juridisk rådgivning for kvinner, er svært positive til denne endringen. Likevel anser vi det problematisk at ikke andre enn domstolene vil ha mulighet til å håndheve forbudet. I motsetning til andre saker om trakassering og diskriminering kan ikke saker om seksuell trakassering håndheves av Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda skal være et lavterskeltilbud, men hvor er lavterskeltilbudet for de utsatt for seksuell trakassering?
I likhet med Likestillingsombudets uttalelser mener JURK at det må finnes et lavterskeltilbud. At seksuell trakassering faller utenfor den nye nemndas område er svært uheldig.
Får vi på plass et lavterskeltilbud vil dette medføre at flere vil kunne få sakene sine behandlet. Dette er spesielt viktig da seksuell trakassering fortsatt er et problem det snakkes lite om. Vi trenger mer åpenhet rundt temaet, og et slikt lavterskeltilbud vil etter JURKs mening bidra til dette.
Forskning bekrefter at seksuell trakassering er et omfattende problem, særlig i arbeidslivet, noe JURK også ser gjennom sin saksbehandling. Det siste året har vi hatt en jevn økning av saker om seksuell trakassering. Trakasseringen klientene våre opplever kommer både fra kollegaer og overordnede. Flere av kvinnene som kommer til oss velger å slutte i jobben i mangel på andre løsninger.
De som utsettes for seksuell trakassering, har etter vår erfaring, ikke mulighet til å ta saken inn for domstolene med tanke på de utgiftene og belastningene dette medfører. I løpet av perioden 2002–2013 var kun seks saker om seksuell trakassering oppe i domstolene. Konsekvensen blir da at seksuell trakassering skjer, men dette går under radaren. Saker om seksuell trakassering blir i realiteten ikke behandlet.
Dette sender et signal – blir du seksuelt trakassert, er det synd for deg.
FØLG DEBATTEN: OG
