Anmeldelse

Tidvis fantastisk Lazarus

Visuelt og musikalsk er Bowie-musikalen «Lazarus» ved Det norske teatret en fest. Men historien som er bygd rundt låtene er overraskende tynn.

Fra framsyninga Lazarus på Det norske teatret

Joachim Rafaelsen gjør en solid innsats som Thomas Newton i stykket «Lazarus» på Det norske teatret.

Foto: Erik Berg
Teater

«Lazarus»

Det Norske Teatret

Den er blitt kalt en siste gave til fansen, musikalen «Lazarus» som David Bowie skrev sammen med dramatikeren Enda Walsh. Den hadde urpremiere i New York i desember 2015, kort tid før Bowie døde. I helgen hadde musikalen norgespremiere ved Det norske teatret.

Udødelig

Musikalen er en fortsettelse av historien om Thomas Newton slik den blir fortalt i romanen «The man who fell to earth» av Walter Tevis. Bowie spilte Newton i filmatiseringen av romanen fra 1976.

Kort fortalt handler filmen om et romvesen (Bowie) som kommer til jorden på jakt etter vann til sin egen planet, men hendelser som inntreffer gjør det umulig for ham å reise tilbake dit han kom fra. I «Lazarus» er Newton blitt en gammel mann med en skjebne som kanskje er verre enn døden: Han kan ikke dø.

Han kan ikke eldes, og han kan ikke reise hjem. Karakteren Newton (Joachim Rafaelsen) er et vrak fanget i sin egen udødelighet.

Frå framsyninga Lazarus ved Det norske teatret

Visuelt og musikalsk er «Lazarus» en fest, skriver NRKs anmelder.

Foto: Erik Berg

Til stjernene

17 Bowie-låter omkranser historien om Newton. Historien som er bygget rundt dem, er overraskende tynn med ganske forutsigbare ingredienser: En mann som ikke kan dø og som leter etter mening med å leve, en kvinne som lengter etter kjærlighet, samt tema som frigjøring, tilhørighet, identitet og å finne veien til fred og balanse.

Gjennom smerte til stjernene, gjennom mørke til lys. Kan hende er forestillingen en skildring av et slags dødsøyeblikk, kan hende er det riktigere å tenke på musikalen som et slags drømmespill – men kvaliteten i karakter- og historiebygging er likevel svak fra opphavsmennenes side.

Karakterene er relativt forutsigbare – tross dette er mange av dem drivende godt spilt.

Fra forestillingen Lazarus ved Det norske teatret

Det sceniske nærværet til Mimmi Tamba (Girl) er det som imponerer og berører mest i forestillingen, mener NRKs anmelder.

Foto: Erik Berg

Sent i vater

Det norske teatret har laget en produksjon som til tider er fantastisk. Fantasifull, referanserik, herlig forvirrende og samtidig utrolig vakker. Scenografi, kostyme, lys- og videodesign og koreografi er strålende levert. Og at produksjonen kjører et slags visuelt simultanløp der ting skjer flere steder på samme tid, kler helheten og uttrykket til Bowie-låtene slik de er satt sammen.

Det tar imidlertid en tid før forestillingen finner en rytme og de ulike elementene oppleves samkjørt. Men under låten «Where are we now» skjer det noe, og «Lazarus» er i vater. Sent, men godt. Deretter er det en fest.

Fra forestillingen Lazarus på Det norske teatret

Fantasifull, referanserik, herlig forvirrende og utrolig vakker, mener vår anmelder.

Foto: Erik Berg

Visuelt skinn

For en Bowie-fan er dette en must-see. Joachim Rafaelsen gjør en solid innsats som Thomas Newton, men det er vokalprestasjonene og det sceniske nærværet til Mimmi Tamba (Girl) som imponerer og berører mest.

Hennes tolkning av «Life on Mars?» og duett med Rafaelsen i «Heroes» er veldig fint levert. Petter Vermelis presise timing både når det kommer til sang og skuespill i rollen som Valentine må også nevnes.

Ensemblet i stykket Lazarus på Det norske teatret

For en Bowie-fan er dette et must-see, mener NRKs anmelder.

Foto: Erik Berg

Når en forestilling gir seg ut for å være musikal og ikke teaterkonsert, er en god historie påkrevd. I hvert fall bør den være sterkere enn historien Bowie og Walsh leverer her. Det trengs noe mer enn en rammefortelling for å høre låtene du liker.

Men samtidig: I et manus der det trolig ikke er lov til å gjøre store endringer, har regissør Anders T. Andersen latt de kunstneriske virkemidlene få skinne. Det er ingen dum ide i et Bowie-univers.

Kulturstrøm

  • Fullt hus på Munchmuseet

    Det var, ikke overraskende, fullt hus hele helgen på det nye Munchmuseet i Oslo. Da de 15.000 billettene ble sluppet, ble de revet bort på noen få timer, opplyser Munchmuseet til NRK.

    – De 15.000 var besøkende til utstillingene, men det var langt flere innom i resepsjonsområdet og på kafeen og i restauranten, sier presseansvarlig Maren Lindeberg.

    Også i tiden som kommer må folk kjøpe inngangsbillett på forhånd, enten på nettet eller i museumsbutikken.

    – Folk må velge tidspunkt for besøket, men når de først har kommet inn kan de bli så lenge de vil, sier Lindeberg. Hun sier det er forhåndsbestilt drøyt 14.800 billetter til utstillingene og arrangementer ut året.

    Munch-museet i Bjørvika
    Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
  • Musikalske bølger i Pirbadet

    Til helgen blir det opera i Pirbadet i Trondheim. Som de sier selv: Det blir musikalske plask, lidenskap og sterke følelser når Trondheim Symfoniske Operakor, pianister og en heftig perkusjonsrekke fremfører Carl Orffs «Carmina Burana» i badeanlegget lørdag og søndag.

    Opera i Pirbadet, Trondheim
    Foto: TSO
  • I kveld avdukes sædcella i Stange

    I kveld blir det offisiell avduking av den berømte sædcelle-skulpturen «Seeding» ved pendlerparkeringa ved E6 i Uthuskrysset i Stange.

    Skulpturen er 11 meter høy og er symbol på landbrukets betydning i Stange og at kommunen har avlsstasjonen Geno.

    Det var lenge strid om plassering av skulpturen.

    Men klokka 18.00 i kveld avdukes skulpturen.