Hopp til innhold
Anmeldelse

Til topps denne gangen?

ANMELDELSE: Tre bragepris­nominasjoner på tre forsøk. Blir det pris til Heidi Sævareid for ungdomsromanen «Slagside» i år?

Heidi Sævareid-portrett

Skyldfølelse og selvforsvar. Heidi Sævareid skriver uhyggelig godt om fysisk og psykisk vold i ungdomsromanen 'Slagside'

Foto: Thomas Espevik / NRK

  • FORFATTER: Heidi Sævareid
  • TITTEL: «Slagside» (Ungdomsroman)
  • FORLAG: Gyldendal

Gjennom tre romaner for ungdom, (Spranget, 2013, Slipp Hold, 2015 og nå Slagside, 2016) har Heidi Sævareid utforsket makt i nære forhold. Hun har også utforsket de noe aparte miljøene hun beskriver. En karismatisk, religiøs menighet i debutboken, en Suspension-klubb der medlemmene henges opp etter ryggen i kroker i bok nummer to, og et utfordrende kampsportmiljø i bok nummer tre.

I motsetning til hva forfattere nå blir bebreidet for i den pågående debatten om «virkelighetslitteratur», bruker Sævareid så vidt jeg forstår ikke langvarig erfaring fra eget liv når hun skriver. Hun tenker seg et gitt miljø på forhånd, for så å oppsøke det, bli en del av det og skaffe seg reell førstehånds-kunnskap for skrivingen.

På egne ben

Abstrakt maleri, Slagside

Jentekjærester eller guttekjærester, dét er ikke poenget for Vilde i Heidi Sævareids nye ungdomsroman. Poenget er å balansere i et forhold der makt alltid vil være en ingrediens.

Om modellene for Sævareids romaner er hentet fra virkeligheten, vites ikke. De er alle unge mennesker som utfordres, først og fremst i jakten på å bli et helt, fritt og trygt menneske. Kan man beholde sin integritet om man gir seg selv til en annen? Finnes det ikke mange måter å vise kjærlighet på? Hvilket ansvar har man for andres lykke?

Vilde driver med kampsport. Hun skal være et halvt år i England etter at hun ble ferdig på videregående hjemme i Norge. Hun har fått seg jobb på en kafé i Bristol. Der kjenner hun ingen, bortsett fra kafé-eieren Jill. Hjemme i Norge er kjæresten Markus. Kan de klare å holde på forholdet gjennom så lang tid hver for seg?

Å være skeiv er normalt

I Bristol møter Vilde Fiona. Jentene utvikler et vennskap på rekord-tid. Fiona er labil, hun er en som vrenger sjelen sin, og som desperat holder fast i den hun til enhver tid betror seg til.

Vilde føler seg fanget og sier minst mulig om seg selv. Litt etter litt får leseren likevel vite om Vildes tidligere kjæreste, Karoline, og vi skimter et mørke der skyld og fortrenging har fått Vilde til å reise ut og slå. Vilde lever på kanten, vil hun falle?

Vilde har altså hatt jentekjærester før Markus. Hun er en som ser mennesker som mennesker, ikke først og fremst som kjønn:

Fiona smiler også, prøvende og usikkert, (...) men plutselig blir jeg oppgitt - oppgitt over de små boksene som Fiona insisterer på å lage, der gutter er sånn og jenter er sånn, der vi er i hver vår gruppe og står og skuler på hverandre.

Slagside, s. 110

Heidi Sævareid viser et menneskelig mangfold uten å gjøre seksuell legning til et overordnet tema. Det synes jeg er bra.

Nedadgående spiral

Forfatteren skaper intens spenning ut av hverdagslige utfordringer. Hun nøster opp fortiden i små, utporsjonerte bisetninger. Den Vilde som til å begynne med fremstår lukket også for leseren, blir mer og mer interessant. Det er ikke tilfeldig at ungjenta som føler seg feig, svak og sint bruker mer og mer tid på en utagerende og utfordrende kampsport.

«Slagside» er en roman om overgrep. Om brudd, overskridelse, selvmord. Og det er en fortelling om skyld. Det høres tungt ut. Men hvem har sagt at livet er lett, når man er 19 og på eksistensiell søken etter å "finne sæ sjæl"?

Språklig er Heidi Sævareid poengtert og smidig. «Slagside» er hennes beste roman til nå.

Roald Amundsen i pelsklær
Den norske fortellingen
Bokomslag, Munch selvportrett, av Steffen Kverneland

Kulturstrøm

  • Forfatter Henning Hagerup (66) er død

    Forfatter Henning Hagerup er død som 66 år gammel. Det opplyser Kolon forlag i en pressemelding.

    – Henning var en av Norges fremste essayister, kritikere og oversettere, og han var min venn, rådgiver og mentor i nærmere 30 år, skriver forlegger i Kolon, Bjørn Aagenæs i pressemeldingen.

    – Henning hadde mye ugjort, og vi hadde en hel del planer om fremtidige utgivelser, skriver han videre.

    Han var barnebarn av forfatter Inger Hagerup.

    Henning Hagerup
    Foto: Ingrid Pop / KOLON FORLAG
  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images