NRK Meny
Normal

Aldri lei av Amundsen

ANMELDELSE: Medieprofessor Espen Ytreberg debuterer som romanforfatter med en bok om Roald Amundsen. Historien er mer spennende enn romanen er blitt. Ikke dermed sagt at dette er en unødvendig utgivelse. Det skal mye til for å få nok av Amundsen.

Espen Ytreberg

Vi tåler flere bøker om Roald Amundsens mytologiske ferd til Sydpolen. Også romaner. Espen Ytreberg har skrevet sin versjon.

Foto: Paal Audestad

  • FORFATTER: Espen Ytreberg
  • TITTEL: «Amundsen. En roman»
  • FORLAG: Tiden

Roald Amundsens ferd til Sydpolen inneholder det meste som skal til for å bli mytologisk. Store oppdagelser fascinerer; en håndfull menn kjemper seg gjennom isødet for å bli de første til å nå jordens sydligste punkt. Underveis har de lurt alle, de drar sydover i stedet for nordover, som opprinnelig avtalt. Ferden blir dessuten et kappløp mot en konkurrerende, engelsk ekspedisjon. Som om ikke det var nok: Amundsen føler sin lederposisjon truet og nekter den erfarne polfareren Hjalmar Johansen å bli med til polpunktet. Johansen tar sitt eget liv få år senere.

Mannen bak myten

Gjennom flere biografier (sist Alexander Wistings bok til 100-årsjubileet for Sydpolekspedisjonen) og gjennom dagbøker skrevet av både Amundsen selv og de andre ekspedisjonsmedlemmene, er historien velkjent. Trenger vi en roman om bragden?

Ja, det er egentlig litt rart at ikke flere har latt seg friste til å trenge inn bak Amundsens maskuline panser. Standardklisjeen til en sportsutøver på seierspallen er spørsmålet Hva føler du nå? Hva følte Amundsen da han stod på polpunktet, hva tenkte han da han fikk høre at Scott var omkommet? Hva mente han om Nansen, som bebreidet ham for å ikke å oppfylle sine vitenskapelige forpliktelser, men sa

Det er ikke noe annet enn et elendig idrettsstevne, det du driver med. Målstreker og pengepremier. Kappløp med engelskmenn.

Amundsen (s.194)

Dette får vi tilgang til gjennom Ytrebergs fiksjonalisering. For selv om han bruker faktiske fotografier og har en lang kildehenvisning bak i boken, er «Amundsen» en roman, med alle de muligheter for fri diktning det måtte gi. Det er en fasettert mann som nå blir synlig, hard og målrettet, men også, kanskje i større grad enn i tildligere fremstillinger, tvilende, usikker og ensom.

Dokumentasjon og mediestrategi

Roald Amundsen i pelsklær

Espen Ytreberg gir et verdifullt bilde av et eksepsjonelt menneske i ekstreme omgivelser i sin debutroman 'Amundsen'. Og som for å understreke viljen til å trenge inn under polarheltens kjølige ytre, kaller forfatteren ham Roald gjennom hele romanen.

I tillegg til skildringer av de fysiske strabasene, av isens formasjon og sydhimmelens opake lys, viser Ytreberg hvor stor betydning medieomtalen hadde for ekspedisjonens suksess. Amundsens ettermæle var avhengig av fotografier og film, av at foredragsturnéen han brukte lang tid på i etterkant trakk folk nok. Dette var et markedsføringsarbeid som måtte til også for å skaffe penger.

Espen Ytreberg, som er professor i medievitenskap, har tidligere forsket på og skrevet om Sydpolekspedisjonen som mediebegivenhet. Hvordan ble nyhetene om at polpunktet var nådd, formidlet? Og hvordan tok verden imot informasjonen? Dette er det også interessant å få innblikk i, drøyt 100 år etter, i en verden som er blitt så mye mindre, takket være moderne kommunikasjonsteknologi.

Synet på mannen som den oppdagende, erobrende og selvrettferdige har også endret seg siden Amundsens tid.

Jordnær utlegning av intense konflikter

Er det blitt en god roman? Jeg mener vel at Ytrebergs dempede stil ikke utnytter det dramatiske potensialet til fulle.

Iblant blir teksten unødig krøkkete og distansert, til tross for fiksjonens muligheter til å gå under huden på romanskikkelsene. En utstrakt bruk av passiv-form og substantivering har skyld i det. Da kan det lyde slik:

Agget mot Leon svinner da han distraheres av alle på fortauet som vender seg mot ham, alle flosshattene som tas av og hurraropene som lyder da nyheten om ankomsten hans sprer seg i folkemengden.

Espen Ytreberg: Amundsen (s.46)
Bokomslag, Munch selvportrett, av Steffen Kverneland
Aldri redd for mørkets makt
Det åpenbare