Anne Holt mener at rettsaken vi står midt opp ikke må føre til at vi forandrer noe av det norske rettssystemet.
– Jeg tror og mener fra mitt innerste at en strafferettspleie som den norske aldri bør la seg provosere til å endres av at vi ser forbrytelser som vi ikke har kunnet forestille oss, og en ondskap som er så stor at vi ikke har kunnet fatte at noe sånt kunne skje, sier Anne Holt til .
Terror-saken har fått fart på Helse- og omsorgsdepartementets forslag om å gjøre endringer i loven om psykisk helsevern. Målet er å øke sikkerheten, dersom Anders Behring Breivik blir dømt til tvungent psykisk helsevern.
- Les også:
Forfatter Anne Holt mener at straffen for så alvorlige forbrytelser som drap aldri vil bli tilfredsstillende.
– Jeg tror det er viktig at vi holder på de normene vi har hatt og at vi holder på den verdigheten som ligger i systemet. Jeg tror vi kommer til å leve veldig godt med det, og dette er et kjennetegn på en kulturnasjon, og det skal vi være stolte av, sier Holt.
– Tror ikke jeg hadde klart det
Holt mener at det er verdig av pårørende å la det være opp til samfunnet å straffe et drap. Men selv er hun i tvil om hun som en pårørende hadde hatt den samme verdigheten.
– Det er en fantastisk verdighet som ligger i at pårørende etter katastrofale forbrytelser faktisk finner seg i at det er samfunnet som skal rydde opp etter den uretten som er begått. Jeg er ikke sikker på at jeg ville hatt den samme verdigheten i den situasjonen, sier Holt.
Inn i smerten
Forfatteren jobber med krimboken «Skyggedød» som kommer i høst. Det er et tungt arbeid synes hun.
– Det som har opptatt meg mest er at døden kommer i så mange fasonger. Ikke minst så vi det i fjor, at to plutselige og groteske hendelser dreper mange uskyldige mennesker, som selvfølgelig får en enorm oppmerksomhet. Men samtidig døde det andre, i skyggen av denne store nasjonale katastrofen. Det er denne graderingen av døden jeg har vært opptatt av.
Derfor har forfatteren tatt tak i dem som hun mener er de svakeste av de svake, i boken.
– Det er de barna som i sin egen familie blir mishandlet til døde. Dette har vært mitt viktigste prosjekt noensinne, og desidert det vanskeligste.
Det har vært vanskelig å gå så dypt inn i hva som får foreldre til å miste besinnelsen overfor sine egne barn.
– Man må prøve å gå inn i sine aller mørkeste sider, og konfrontere seg selv med de styggeste sidene av seg selv. Det er selvfølgelig ikke noe morsomt, men nødvendig når man skal skrive.
– Alle kan drepe
Trangen til å gjengjelde en forbrytelse, er noe Holt har utforsket i flere av sine bøker.
– En sjelden gang hender det at tar folk igjen. Man har sett at folk rett og slett hevner overgrep mot sine nærmeste. Det er en handling jeg kan identifisere meg med og forstå, men ikke en handling som jeg kan unnskylde, sier Holt.
Trangen til gjengjeldelse er noe Anne Holt tar opp i flere bøker, for eksempel i Salige er de som tørster, som ble filmatisert i 1997.
Foto: BokprogrammetHolt mener at drap er den forbrytelsen som vi alle kan tenkes å begå, selv om den er uopprettelig.
– Drap i seg selv kan aldri gjøres godt igjen. Onde handlinger kan aldri gjøres godt igjen. Spørsmålet er hvordan vi lærer oss å leve med det.
Samtidig mener Holt at det er mulig å forstå menneskers tanker om hevn.
– Jeg tror det er få drap som begås som man ikke et stykke på vei kan forstå, Dapet, som er den verste forbrytelsen av alle forbrytelser, kan vi alle langt inne i oss selv innrømme at i en gitt situasjon under gitte forutsetninger, så kunne vi alle gjort det.
