– Fagmiljøene har lenge etterspurt bedre sikkerhet i forhold til rømning, gisselsituasjoner og alvorlig voldsutøvelse mot pasienter og personell ved psykiatriske institusjoner. Derfor burde endringene vært på plass i god tid før terrorangrepet 22. juli, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

• Les også: Lovforslag møter kraftig motbør

På fredagens pressekonferanse tok helseministeren selvkritikk på at dette har tatt lang tid.

– Disse svakhetene har vært påpekt av fagmiljøene, også før 22. juli 2011. Hvis det er noe jeg skal erkjenne eller ta selvkritikk på, er det at vi ikke har gjort dette før, sa Strøm-Erichsen.

Nye sikkerhetsbestemmelser

Forslaget innebærer nye sikkerhetsbestemmelser i regionale sikkerhetsavdelinger og hjemmel for å etablere en enhet med et særlig høyt sikkerhetsnivå.

– Dagens lov skiller ikke mellom ulike sikkerhetsnivå. Dette innebærer en for stor risiko for rømning, gisseltaking og alvorlig voldsutøvelse mot pasienter og personell i helseinstitusjoner hvor særlige farlige pasienter oppholder seg, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Hun sier det er disse svakhetene regjeringen ønsker å rette opp.

– Forslaget gjelder kun sikkerhetsnivået og endrer ikke lovverket hva angår om eller hvor lenge en domfelt skal være på dom til tvungent psykisk helsevern,Hensikten med loven er å øke sikkerheten i institusjoner som huser særdeles farlige pasienter, sier Strøm-Erichsen.

• Les også: Lovforslag møter kraftig motbør

Ny enhet

I forslaget til endringer går det fram at en egen enhet for særlig farlige pasienter skal etableres. Den kan komme til å bli plassert innenfor murene av et fengsel, opplyser helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

– Det er ønskelig at denne enheten kommer på plass så raskt som mulig. En slik enhet burde ha vært på plass allerede. Sikkerheten er for dårlig innen det psykiske helsevernet i dag, sier helseministeren som tar selvkritikk for at loven ikke er blitt endret før.

– 22. juli var en vekker. Jeg har vært åpen på at saken mot Breivik aktualiserte arbeidet med å bedre sikkerheten, men vi diskuterte altså dette lenge før terrorangrepene, sier hun.

Streng kontroll

Flere av dem som i dag er dømt til psykisk helsevern, er aktuelle for overføring til den nye enheten, sier Strøm-Erichsen.

Pasienter som havner her vil også bli underlagt et langt strengere kontrollregime enn tilfellet er ved de regionale sikkerhetsavdelingene. Dette gjelder først og fremst kontroll og ettersyn av brev og elektronisk kommunikasjon samt avlytting av telefonsamtaler.

– Vi vil hindre at man kan planlegge rømning eller, som i Breiviks tilfelle, nye angrep, sier helseministeren.

Også pasienter ved de regionale sikkerhetsavdelingene som i dag har om lag 30 sengeplasser, vil merke det nye kontrollregimet. Regjeringen vil nemlig øke adgangen t til å ransake pasienter og visitere besøkende.

En egen nasjonal koordineringsenhet skal dessuten opprettes for å holde oversikt over antallet pasienter og hvor de befinner seg i systemet.

«Lex Breivik»

Lovforslaget har blitt omtalt som «Lex Breivik», og det har vært et mål å få loven vedtatt før dommen mot terrortiltalte Anders Behring Breivik faller.

• Les også: – Det er en systemfeil i norsk rettspsykiatri

I et høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet kom det frem at ansatte ved psykiatriske akutt- og sikkerhetsavdelinger foretar omfattende beslag av våpen og narkotika på institusjonene.

Bakgrunnen for notatet er et spørreskjema Sosial- og helsedirektoratet sendte ut i 2006. Her ba de landets psykiatriske sikkerhets- og akuttavdelinger beskrive hva slags farlige gjenstander de fryktet kunne smugles inn av pasienter og besøkende.

• Les også: Får med seg våpen og sprengstoff inn på psykiatriske avdelinger

De ba også om å få en oversikt over hva som faktisk ble funnet på avdelingene.

Svarene fra de 52 institusjonene var nedslående: Skytevåpen, kniver, øks, balltre, stein og andre tradisjonelle våpen, men også mer «eksotiske» ting som sprengstoff, ammunisjon, slagvåpen, sverd, bajonett, skarpe skudd, slåssbøyle, diverse redskaper, brukerutstyr til narkotika, ulike gjenstander/glasskår, grov voldsporno, foruten svært store pengebeløp.

• Les også: Drapssiktet fange pågrepet i Halden

Mange kritisk

Venstre-leder Trine Skei Grande mener regjeringens forslag bryter med viktige rettsstatsprinsipper. I en kronikk i Dagsavisen skriver hun at det er betenkelig at en enkeltsak styrer utformingen av regler som er ment å være generelle.

Hun mener lovforslaget bærer preg av å være et hasteforslag og får støtte av Høyres Michael Tetzschner.

– Lovgiver bør være varsom med å introdusere post-faktum lovgiving. Det skal kun være lempninger og ikke skjerpelser som gis tilbakevirkende kraft, sier han til NTB.

Tetzschner frykter den såkalte «lex Breivik» vil være skreddersydd for massemorderen og dermed ikke passe andre som senere dømmes til tvunget psykisk helsevern.

– Enkelttilfeller er alltid et dårlig utgangspunkt for å gi lover av høy kvalitet. Det er grunn til å frykte at saken fremmes så raskt at man mister nødvendig distanse og ikke er gjennomtenkt nok, sier han.