– Å sette merkelapper på mennesker i debatt er forsøplende, jeg tror det å komme med sterke nedsettende ytringer om andre mennesker, ikke virker befordrende på en konstruktiv meningsutveksling, sier Holt.
Hør intervjuet:
Holt mener at internett åpner for en utvidet ytringsfrihet som hun mener er av det gode. Men mangel på redigering og ansvar fører, ifølge Holt, til at man får en type forsøpling av det offentlige rom på verdensweben, som hun føler smitter mer over på de mer tradisjonelle mediene.
– Man får en hardere tone, det er mer tillatt å si hva man vil. Jeg mener selvfølgelig at det skal være tillatt å si hva man vil, men jeg tror at det ikke alltid er så veldig klokt å la sine mer eller mindre emosjonelle uredigerte følelser komme ut i det offentlige rom.
Spenningsfelt
Anne Holt
Foto: Håkon Mosvold Larsen, Larsen, Håkon Mosvold / ScanpixI disse dager er hun aktuell med kriminalromanen «Pengemannen». Der tar hun opp både hatkriminalitet, og samfunnets syn på homofile og deres barn.
– Jeg har lyst til å rette søkelyset mot spenningsfeltet mellom ytringsfrihet og – kultur, mellom ytringsfrihet og kriminelle handlinger, forteller Holt.
Hun mener at det ovenfornevnte spenningsfeltet alltid vil være tilstede i et samfunn med stor grad av ytringsfrihet. Samtidig hun opplever at man de senere årene har fått en forsøpling av ytringskulturen.
– Dersom ytringsfriheten skal brukes til noe konstruktivt – nemlig til at menneskene skal ha det bedre, både hver for seg og sammen – så tror jeg det er klokt å legge opp til et debattklima, hvor ingen føler seg utestengt, mistenkeliggjort og hvor ingen kan ta ytringer, direkte eller indirekte, som oppfordring til kriminelle handlinger.
Hør intervjuet:
