Sverre Barratt-Due, cello - Janina Kronberger og Magnus Boye Hansen, fiolin - Einar Kyvik Bauge, bratsj - Thormod Rønning Kvam, piano
- Johannes Brahms: Klaverkvartett nr 2 i A-dur
- Ludwig van Beethoven: Strykekvartett nr. 12 i Ess-dur, op. 127
Sverre Barratt-Due er ganske ny i cellogruppa, og en svært aktiv herre på diverse konserter og festivaler, ikke minst som kammermusiker (blant annet i ”Norges mest maskuline strykekvartett”, Quartetto Testoserone).
Det krever sin cellist å velge blant den fantastiske mengden musikk som to av musikkhistoriens giganter har skrevet, også når det kommer til kammer-musikk.
I Beethovens tid var strykekvartetten og symfonien en nyvinning, med Papa Haydn som den første mester (og Beethovens lærer). Det skulle gå få tiår før Beethoven hadde sprengt alle rammer for hva en strykekvartett (eller en klaversonate eller symfoni) kunne inneholde og uttrykke, og det er særlig i de sene strykevartetene skaper musikk som i sitt mesterskap får musikkhistorien til å stoppe opp og nærmest gispe etter pusten. Kvartett nr 12 kunne med sitt mer syngende sjarm og lyriske uttrykk fremstå som et lite hvileskjær i eksperimentene, men med Beethovens geni i alle ledd.
Brahms store kammermusikkproduksjon står i en særstilling i den romantiske epoken, og det var når han involverte sitt eget instrument, pianoet, at han følte seg mest hjemme. Bare hans tre klaverkvartetter hadde holdt til å gjøre ham til en av de store.
Brahms, Beethoven og Barratt-Due.
Da har du vel egentlig det du trenger for å ta deg en tur.
