Vil 33-doble solkraft i Norge på syv år: – Realistisk

Strømproduksjon fra solkraft varierer mye, særlig i et nordlig og værutsatt land som Norge.

Det er kanskje en del av grunnen til at solkraft i dag kun produserer 0,225 TWh i Norge, omtrent en promille av den totale produksjonen.

Men skal vi nå klimamålene og sikre oss billig kraft i fremtiden, må vi bygge mer av det.

Voldsomt mye mer, for Energikommisjonen mener vi skal bygge ut 5 til 10 TWh solkraft innen 2030.

Solkraft står dermed for en ganske betraktelig del av de minst 40 TWh kommisjonen mener Norge burde bygge ut.

– Vi er på vei inn i en ny tid som krever en omfattende omlegging av energisystemet, og vi har dårlig tid. Vi snakker ikke lenger om å øke takten. Vi må opp i et tempo vi ikke har sett før, skriver kommisjonen i sin flunkende nye rapport, «Mer av alt – raskere».

Vi snakker en økning på 3300 prosent, på syv år.

I praksis betyr det at flere millioner kvadratmeter av Norges areal må dekkes med solcellepaneler.

Hvordan i all verden skal vi få til dette – på syv år?

Fortsatt ikke i gang med Norges første store solkraftanlegg

Det er flere planlagte solkraftprosjekter i Norge.

Men det første store solkraftverket i Stor-Elvdal kommune i Innlandet har fremdeles ikke startet bygging.

Etter planen skal anlegget produsere strøm tilsvarende forbruket til 320 husstander, og dekke 175 mål.

Anlegget har fått konsesjon, men har måttet vente med bygging på grunn av vinterforhold, opplyser selskapet Solgrid AS til NRK.

Allikevel har selskapet store ambisjoner.

– Solgrid har store planer om å bygge bakkemontert solkraft i Norge i årene fremover. Vi skal bygge i størrelsesorden 1,5 TWh innen 2030, forklarer administrerende direktør i Solgrid, Kristin Melnes.

– Realistisk

Ifølge Solenergiklyngen er det planlagt investeringer for 5–10 milliarder innen 2025. Det ville kunne gitt opptil 1,5 TWh timer i ny energi til det norske markedet de to neste årene.

Men intervjuet i desember sa daglig leder i klyngen, Trine Kopstad Berentsen, at det dessverre så ut til at mange av disse prosjektene ikke vil realiseres.

Allikevel tror gruppen at Energikommisjonens mål er oppnåelige.

– Vi mener det er realistisk slik vi kjenner markedet. Om vi når 5 eller 10 TWh innen 2030 er litt avhengig av hvordan rammebetingelsene blir. Både for bakkemonterte solparker og for solceller på tak forventer vi en betydelig vekst, sier forretningsutvikler Dag Tore Seierstad i klyngen.

Han sier vi ligger litt bak Sverige. Men selv med dagens kurs kan vi nå 8 TWh solkraftproduksjon i 2030, tror Seierstad.

Både bakkemontert og på tak

For å kunne bygge ut så mye solkraft, kommer Energikommisjonen med en rekke anbefalinger:

• Det må bygges egne bakkemonterte anlegg, og det må legges solcellepanel på eksisterende overflater.
• I tillegg må det bli lettere å få konsesjoner fra NVE og byggetillatelser. Det må blant annet bli flere saksbehandlere.
• Det bør vurderes om kommunene selv bør få lov til å godkjenne bakkemonterte solkraftanlegg.
• Skatteregimet må være gunstig og forutsigbart for bedriftene.
• Det må åpnes for lokal deling av strøm fra solkraft på det lokale strømnettet.

– Ligger fire-fem år bak Sverige

Sjefforsker for solkraft ved Instituttet for Energiteknikk, Erik Marstein, deler både kommisjonen og de andre aktørenes optimisme for solkraft.

Han sier til NRK at det er få løsninger som kan bidra til å møte Norges økende kraftbehov like godt som solkraft.

For å se hvorfor, må vi bare se til Sverige.

– Det er litt fascinerende når vi ser over grensen til Sverige. Skal du bygge et nytt kraftanlegg i Sverige, som er like mye nordpolen som Norge, så er landbasert vind det billigste, tett etterfulgt av landbaserte solkraftverk. Det norske prisbildet er ikke spesielt forskjellig fra det svenske, men vi har bare ikke fulgt med i timen, sier Marstein.

– Vi ligger fire, kanskje fem år bak Sverige, og Sverige bygget én terawattime bare i fjor. Det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne gjøre det like fort eller raskere, blant annet fordi det nå er et helt nytt fokus på kraftbehov, og det er en annen forventning til fremtidig kraftpris.

Naturvernforbundet: – Må ha tunga rett i munnen

Selv om markedet er positivt innstilt, håper leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen at en eventuell storsatsing på solkraft ikke går på bekostning av naturen og miljøet.

– Det viktigste er at de som er interessert i å bygge ut bakkemontert sol, gjør det ved å følge de veilederne som allerede er laget og tar de nødvendige miljøhensynene. Vi må ha tunga rett i munnen når det gjelder å velge arealer hvor dette ikke vil ha alvorlige miljøkonsekvenser, sier Gulowsen.

Gulowsen sier vi må lete etter gode kombinasjonsløsninger og arealer som allerede har lite annen nytteverdi.

– Sånne arealer finnes, for eksempel er samdrift mellom sol og beite en interessant måte å tenke på. Gjenbruk av gamle grustak og forlatte industriområder er også gode kandidater for solenergi på bakken. Samtidig er vårt utgangspunkt at man må bruke bygg, tak og fasader som de aller første stedene vi setter opp sol.

Høyre: – Marsjordre til regjeringen

Bård Ludvig Thorheim (H) sitter i Stortingets energi- og miljøkomité. Han sier Energikommisjonens anbefalinger er svært velkomne.

– Vi har lenge ivret for en kraftig satsing på solenergi. Det er veldig gledelig at kommisjonen ser det på samme måten, og gir en marsjordre til regjeringen.

Thorheim er enig med kommisjonens anbefalinger for å få fart på utbyggingen.

– Vi må få fjernet en del administrative regler for å utløse det store potensial på solkraft. Det kan gjøres ganske enkelt, for eksempel med noen forskriftsendringer sånn at man kan drive med strømdeling fra solceller på tak.

Han mener kommisjonens mål er svært realistiske.

– Vi ser at bare i Polen så installerte de i fjor 3 TWh med solkraft. Det tilsvarer tre-fire svære vannkraftverk her i Norge. Så dette er mulig å gjøre, og Europa løper fra oss.

Energikommisjonens rapport er nå sendt til høring. Fristen for høringsinnspill er 2. mai, og regjeringen vil først da følge opp rapporten med eventuelle tiltak.