Ett er nå godkjent. Men nye solparkprosjekter kan bli stoppet

På dette plante- og skogsområdet i Ringsaker planlegges det et 1800 mål stort gigantisk solkraftverk. Også tre andre steder i kommunen vil grunneieren bygge solkraftverk.

Hvis dette blir bygget ut vil det gi 40 prosent mer enn det samlede behovet til hus og hytter i kommunen.

Dette er bare et av de store prosjektene som er planlagt for solkraft i Norge.

Nå har det første anlegget i Norge fått konsesjon, men det er usikkerhet for flere anlegg på grunn av hensyn til natur og miljø.

– Dette er framtiden

– Det er litt i forhold til tida og vegen. Det trengs jo strøm. Dette er framtiden, tror vi, sier bestyrer i Veldre almenning, Tore Lien Bjørnstad.

Styreleder Arne Ingvar Doubloug er enig. Med høye strømprisen og ønsker om mer kraftproduksjon innenlands, vil de bidra til ny utbygging.

Første i landet

Som første i landet har selskapet Solgrid nå fått godkjennelse av NVE til å bygge et stort bakkemontert solkraftverk i Stor-Elvdal.

Solkraftverk over en viss størrelse må nemlig ha konsesjon av NVE før de kan bygges.

– Vi er veldig klare for å bygge dette anlegget, vi starter så fort været tillater det, sier Kristin Melsnes, administrerende direktør i Solgrid.

Hun har flere og større planer. Solgrid ønsker å bygge ut mange flere solkraftverk i Norge og Sverige i årene som kommer.

Store investeringsplaner

Energeia har en modell der de legger til rette for solkraftverk i kombinasjon med landbruk og beiteområder.

– Vi planlegger ganske store anlegg i første omgang for at det skal være lønnsomt, sier daglig leder Viktor E. Jakobsen.

For det haster å bygge ut mer energi.

Det produseres omtrent 150 TWh i Norge i året. Fremover er det behov for en produksjon på ytterligere 40 TWh.

Potensialet for solkraft i Norge regnes å være stort.

Ifølge Solenergiklyngen er det planlagt investeringer for 5-10 milliarder innen 2025. Det ville kunne gitt opptil 1,5 TWh timer i ny energi til det norske markedet.

– Det er grunn til å tro at mye av dette dessverre ikke blir realisert, sier Trine Kopstad Berentsen, administrerende direktør i Solenergiklyngen.

Hun peker på at prosjektene kanskje ikke vil kunne realiseres, på grunn av konflikter med blant annet miljø og natur. Andre årsaker er for liten kapasitet på nettet, og statlige reguleringer i forhold til deling av kraft.

Arealkrevende

For selv om Norge har et stort behov for ny kraft, er det også andre hensyn å ta. Blant annet hensynet til natur og miljø.

Solkraftanleggene er plasskrevende, må gjerdes inn og vil legge beslag på store naturområder.

SV og Rødt vil ikke støtte en storstilt solparkutbygging i landbruks- og skogsområder.

• SV ønsker en kraftig satsing på solenergi, men ikke for enhver pris. De ønsker at man først og fremst skal se på mulighetene til å bruke allerede ødelagte områder.

• Rødt er negative til å bruke landbruksareal eller skogsområder til solparker. De mener både hensyn til natur og effektiv utbygging gjør at det bør bygges i allerede utbygde områder.

Rødt ber om at regjeringen leverer en plan som setter klare mål for produksjon uten å rasere naturen, senest i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett 2023.

– Må ofre noe

Grunneierne i Ringsaker mener det må gjøres noen prioriteringer hvis Norge skal øke sin strømproduksjon.

– Det er åpenbart at det er et naturinngrep, men skal vi få strøm så må vi ofre noe. Vi mener at kombinasjonen med grasdyrking og beite er optimal, sier Arne Ingvar Doubloug i Veldre Almenning.

Har begrenset med erfaring

NVE innrømmer at de har begrenset erfaring med solparker. De har foreløpig hatt få anlegg til behandling.

– Større solkraftanlegg kan ha store virkninger for kraftsystemet, miljøet og en rekke andre almene interesser, Svein Grotli Skogen, seksjonsleder i NVE.