Tror ikke karbonfangst blir noen gullgruve

– Det er grunn til å dempe forventningene om at karbonfangst og -lagring vil få et voldsomt stort omfang i Europa og bli en viktig inntektskilde for Norge, sier Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i nettavisen Energi og Klima.

I høst vil trolig regjeringen avgjøre om det skal bygges et anlegg for karbonfangst og -lagring til 17 milliarder kroner.

NHO mener satsingen vil gi flere tusen nye arbeidsplasser. Leder Ole Erik Almlid har flere ganger framhevet hvor viktig karbonfangstprosjektet er for Norge.

Utgangspunktet er en rapport som Sintef gjorde på oppdrag for blant andre NHO og LO. Der står det at karbonfangst og -lagring vil kunne skape opp mot 40.000 nye arbeidsplasser innen 2050.

Hydrogen i det blå

De fleste av disse arbeidsplassene vil, ifølge Sintef, komme innen produksjon av hydrogen. Karbonfangst vil nemlig gjøre det mulig å produsere hydrogen fra norsk gass uten CO₂-utslipp – såkalt blått hydrogen. Dette rene hydrogenet skal så selges til Europa der det kan brukes i tungtransport, oppvarming og i industrien.

Men ifølge Bjartnes er det langt fra sikkert at dette blir noen suksess. For det blå hydrogenet må konkurrere med grønt hydrogen.

– Det er grunn til å tro at det blir rimeligere enn å produsere blått hydrogen, sier Bjartnes.

Trenger kanskje ikke karbonfangst

Det norske karbonfangst-prosjektet er også rettet inn mot industri som tilsynelatende ikke har mulighet til å kutte i CO₂-utslippene sine, og som derfor må fange og begrave den.

Bjartnes peker på at disse industriene kan finne andre måter å lage produktene sine på som gjør at de ikke slipper ut CO₂ og derfor ikke trenger karbonfangst. Som for eksempel stålindustrien.

– De store svenske stålprodusentene bruker fornybar energi og hydrogen i stedet for kull, sier han.

På toppen av dette er det slettes ikke sikkert at andre land vil sende CO₂-en sin nordover – selv om de har fanget CO₂.

Nederland og Storbritannia har eksempelvis planer om å bygge egne CO₂-lagre i Nordsjøen.

Direktør for bærekraft i Sintef, Nils A. Røkke, mener konkurranse fra andre land er det minste problemet.

– Europa vil trenge masse lagringskapasitet for CO₂, så jeg ser ingen konflikt i at Nederland og Storbritannia gjør det samtidig. Vi trenger all den lagringsplassen vi kan finne, sier han.

Et kraftfullt middel

Røkke mener det samme når det gjelder hydrogen. Skal Europa nå målet om å bli klimanøytralt innen 2050 så må blått og grønt hydrogen spille en stor rolle.

– Det er svært unyttig å diskutere om grønt eller blått hydrogen er best, det må markedet finne ut av selv. Hydrogen vil uansett være et kraftfullt middel til å få til nullutslippssamfunnet.

Røkke påpeker at de høye tallene i Sintef-rapporten baserer seg på at Norge har like høy gassproduksjon i 2050 som i dag.

Han forstår at karbonfangst og -lagring for mange kan virke komplisert og dyrt.

– Det er lett å se at dette er ikke er enkelt, men hva er det vi prøver å oppnå her? Jo, vi prøver å få til et klimanøytralt Europa innen 2050. Da må vi bruke alle virkemidlene vi har. Jeg har til gode å se hvordan vi skal få til nullutslipp uten CO₂-håndtering, sier Røkke.

Uansett tusenvis av jobber

Røkke får støtte av NHO-sjef Ole Erik Almlid.

– Karbonfangst og -lagring er et av de viktigste industriprosjektet vi har på bordet nå, sier han.

Almlid er enig i at noen av anslagene i Sintef-rapporten er av det mer optimistiske slaget.

– Men si at potensialet er en brøkdel av det som er lagt til grunn i rapporten, da vil vi likevel kunne skape 10.000 nye jobber. Dette er veldig viktige arbeidsplasser som bidrar i klimakampen, sier NHO-sjefen.

Mener Norge må gamble

Kritikken til tross: Redaktør Anders Bjartnes mener at Norge bør bygge karbonfangst og -lagringsanlegget.

– Hvis det er noen som skal gamble, så er det Norge. Vi har tjent utrolig mye på olje og gass, da må vi ta noen sjanser og rydde opp, sier han.

• LES OGSÅ: – Karbonfangst er ingen teknologi for framtiden