Å fange CO₂ på fabrikker og lagre gassen under havet kan bli viktig i norsk klimapolitikk. I høst bestemmer sannsynligvis regjeringen seg for å sette i gang.
Planen er å bruke 17 milliarder – mesteparten statlige kroner – på å fange CO₂ ved to fabrikker i Norge, frakte gassen med skip og lagre den under Nordsjøen.
Et viktig krav fra regjeringen er at også fabrikker i Europa vil fange sin CO₂ og sende den til Nordsjøen.
Drømmen til oljebransjen og NHO er at Nordsjøen skal bli hele Europas CO₂-lager og skape tusenvis av arbeidsplasser.
Men i EUs desidert største land er skepsisen til karbonfangst og -lagring stor.
Blir en lang transport
– Jeg ser ikke at det vil skje, sier Benno Hain.
Han er seksjonsleder ved det tyske miljødirektoratet Umwelt Bundesamt (UBA).
– Det er ganske langt å transportere CO₂ fra kontinentet til Nordsjøen. Hvordan skal man finansiere dette? Og så vil selve transporten kreve masse energi, sier Hain.
Går imot FN
Både FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale energibyrået (IEA) mener karbonfangst og -lagring, eller «CCS» som det kalles, er helt nødvendig hvis verden skal nå togradersmålet.
I fjor sa også den tyske forbundskansleren Angela Merkel at det kan trenges CCS for å nå målet om et klimanøytralt Europa i 2050.
Men direktoratet (UBA) som gir henne råd om klima, er helt uenig. I november i fjor ga de ut en rapport om hvordan Tyskland skal bli klimanøytrale innen 2050. Det spesielle med rapporten? Målene skal nås uten bruk av CCS.
UBA jobber også med en strategi for hvordan hele Europa kan klare klimamålene uten CCS.
– CCS er på nåværende tidspunkt svært komplisert og dyrt. Og det er ikke tilgjengelig på en skala som vil monne, sier Benno Hain.
Bekymret for lekkasje
Det er ikke bare få CCS-anlegg som gjør tyskerne skeptiske.
Hain peker på faren for lekkasje i det lange løp. I det norske prosjektet skal CO₂-en lagres 2700 meter under havbunnen.
– Hvordan kan noen garantere at CO₂-en ligger lagret for alltid og ikke lekker ut? Etter hva vi vet i dag kan du ikke forutse konsekvensene av en sånn prosess. Det trengs derfor blant annet et monitoringssystem for all tidligere og framtidig lagring, sier han.
Hain mener at CCS derfor ikke kan være en permanent løsning på klimaproblemet.
– Hvis CO₂-prisen øker de neste årene, vil kanskje CCS bli mer interessant, men selv da blir spørsmålet: Er det verdt å investere store pengesummer i en teknologi som ikke er for framtiden?
Krever energi
Hain forteller også at fangst, transport og lagring av CO₂ krever masse energi.
– Tar du utgangspunkt i energimiksen i Tyskland vil denne energien hovedsakelig måtte hentes fra fossile kilder. Gevinsten vil derfor være liten, sier Hain.
Så hva bør vi gjøre i stedet for å bygge karbonfangstanlegg? UBA mener vi bør bruke naturlige ting som skog og biomasse til å fange CO₂.
– Trenger vi virkelig dyre tekniske løsninger hvis det er nok kapasitet i naturen og i vår håndtering av naturen, spør seksjonslederen.
Ja, mener pressetalsmann Eskil Eriksen i Equinor. Det er de som står for transport og lagringsdelen av det norske prosjektet.
– Karbonfangst og -lagring vil kreve energi som vil innebære CO₂-utslipp, men mengden CO₂ som lagres er betydelig høyere enn utslippene ved å gjennomføre det, sier han.
Ifølge Equinor vil utslippene fra skipene i første fase av prosjektet utgjøre mindre enn 2 prosent av den samla mengden CO₂ som blir transportert.
Equinor mener lageret er sikkert
Selskapet er også trygge på at CO₂-en vil være sikkert lagret i Nordsjøen.
– Vi vet at karbonfangst og -lagring er trygt. Dette baserer seg blant annet på erfaringene fra Sleipner, og forskningen som har blitt gjort av dette prosjektet, inkludert flere uavhengige studier.
– Nyere forskning bekrefter at milliarder av tonn CO₂ kan lagres sikkert og effektivt i undergrunnen med lav risiko for overflatelekkasjer i 10.000 år.
Equinor har i dag intensjonsavtaler med sju fabrikker i Europa om å lagre CO₂ i Nordsjøen. Ingen vil imidlertid forplikte seg før den norske regjeringen gir grønt lys til prosjektet.
Det er risikabelt, men Equinor blir ikke bekymret over motstanden fra det tyske miljødirektoratet.
– Aktørene vi har intensjonsavtaler med har ingen andre muligheter til dekarbonisering enn å fange CO₂-en og få den lagret. Jeg tror det er viktig å bygge lageret først, deretter vil vi jobbe systematisk med å få på plass forpliktende avtaler, sier Eriksen.
Tina Bru: – CCS har en fremtid
Det er olje- og energiminister Tina Bru (H) som skal bestemme om Norge skal bruke alle milliardene på karbonfangst og -lagring. Hun sier til NRK at det er «godt dokumentert» at karbonfangst er et viktig bidrag i å nå globale klimamål.
– Karbonfangst og -lagring vil ikke løse dette alene og det vil heller ingen andre enkelttiltak eller -teknologier. CCS trekkes samtidig svært ofte frem som én av teknologiene som det vil være behov for.
Bru sier videre at det vil bli mye dyrere å nå klimamålene uten karbonfangst og -lagring.
– Av den grunn er det viktig at CCS har en framtid foran seg. CCS er også det eneste tiltaket som gir betydelige utslippsreduksjoner for flere industrier som for eksempel sement. Også disse sektorene må redusere sine utslipp dersom vi skal nå de globale klimamålene, sier hun.
- LES OGSÅ: Tør ikke slippe karbonfangst-jubelen løs