Temperaturen kan øke opp til 4,8 grader

– Det var spenning knyttet til om konklusjonen skulle ende på ekstremt sannsynlig eller ikke. Svaret kom klokken fem i morges: 95 prosent sikkert at oppvarming skyldes oss. Det er omtrent så sikker det går an å bli, sier Cecilie Mauritzen, som er en av hovedforfatterene kapittel 3 av FN-rapporten.

• LES: Her kan du lese hele den 5. rapporten fra FNs klimapanel

– 95 prosent sikkerhet kan sammenliknes med å si: Kommer sola til å stå opp i morgen? Ja, vi kan være ganske sikre på det, men ikke vi kan ikke si helt sikkert, sier Mauritzen.

Her er noen av konklusjonene i rapporten:

• Det er enda mer sikkert, hele 95 prosent, at menneskene er ansvarlig for de siste 50 åras globale oppvarming
• Temperaturen vil fortsette å stige, men har ikke steget så mye de siste 15 åra som tidligere antydet
• Store mengder av isen på Grønland og polene har smeltet
• Havnivået vil stige mer enn tidligere antatt
• De våte områdene vil bli våtere og de tørre tørrere
• Mer uvær i vente, men kanskje ikke så ille som tidligere antatt

Hav og land blir varmere

Det er kun et sammendrag av en 2000 siders rapporten som ble lagt fram fredag. Resten publiseres mandag. I tillegg kommer to deler til neste år som handler om konsekvenser av klimaendringene og hvordan vi kan forhindre at dem.

– Vår vurdering av forskningen er at atmosfæren og havet har blitt varmere,

mengden snø og is har minket og havnivået har steget, samt at mengden drivhusgasser har økt, konkluderer Qin Dahe, en av medforfatterne i rapporten.

– Menneskeskapte fotavtrykk er nå påvist over hele klimasystemet, sier Eystein Jansen som er hovedforfatter i et av kapitlene av rapporten.

Forskerne konkluderere også med at temperaturen på kloden vil stige mellom 0,3 til 4,8 grader celsius i løpet av vårt århundre.

– Massetap av isbreer

Hvis utslippene fortsetter å øke betydelig i dette århundret, kan temperaturen stige med mer enn 4 grader Celsius fram mot 2100.

Satelittdata viser at utbredelsen av havisen har minket mellom 3,5 og 4,1 prosent per tiår i perioden 1979 og 2012 i Arktis. I Antarktis viser dataene imidlertid at isutbredelsen har økt litt (1,2 til 1,8 prosent) per tiår mellom 1979 og 2012.

Nesten alle isbreer over hele verden fortsetter samtidig å minke, ifølge

– Hovedsakelig på Grønland og Arktis ser vi det største massetap av isbreer. Smeltingen i disse to områdene og andre breer står for omtrent halvparten av havnivåøkningen vi har i dag, sier Jan-Gunnar Winther, som er direktør for Norsk polarinsitutt, og som er en av hovedforfatterne for kapittel 1 av rapporten.

Forskerne er altså enige om at isen smelter, men vet ikke nøyaktig hvor raskt.

– Endringene i områdene vil virke i hundrevis, kanskje tusenvis av år fremover, forklarer han.

Rammer også Norge

Ifølge Klimapanelet vil havnivået stige mellom 25 og 82 centimeter innen 2100.

Forsker Eystein Jansen peker på at vi vil få endringer som er rundt 20 ganger raskere enn naturlig uten utslippsreduksjoner.

– Uansett hva vi gjør, vil vi få en havstigning. Den vil fortsette. Vi avgjør nå om vi får flere meters havstigning de neste hundre årene. Hvor høyt det blir avhenger av hvilke valg vi tar de neste tiårene. Våre valg avgjør hvilke problemer generasjoner fremover vi ha, sier Jansen.

Ifølge Jansen kommer oppvarmingen av land og hav spesielt ramme de nordlige områdene.

– Dette vil også gjelde Norge i form av Finnmark og områdene som ligger nærme Arktis, men ikke resten av landet i like stor grad fordi vi ligger å nært havet, som virker dempende på temperaturen, forklarer han.

– Det vil sannsynlig bli mer nedbør, mer ekstrem nedbør og Norge vil jo også merke havstigningen, sier forskeren.

• Les mer: Hva betyr klimaendringene for Norge

– Dritsolid rapport

Etter forrige rapport fra FNs klimapanel for seks år siden fikk klimapanelet noe kritikk for et par feilberegninger om isen i Himalaya og havnivå i Nederland.

Siden den gang har bevismengden økt betraktelig på grunn av bedre observasjoner, bedre forståelse av klimasystemet og bedre modeller til å analysere virkningene av stigende temperaturer.

Forskerne har også tatt høyde for klimaskeptikernes innvending om at temperaturen ikke har steget så mye som man fryktet de siste 15 åra.

– Det som skjer nå for tida er jo ikke at jorda som helhet ikke får mer varme, men mer av varmen har blitt blandet inn i havet, sånn at havet har vært mer effektivt i perioder til å ta opp varmen fra overflaten, sier Jansen.

Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet kaller den femte rapporten for «dritsolid».

– Det er helt nødvendig at den er med på å sette dagsorden blant politikere fremover, sier Hambro.