Dette er laks som kjemper for livet.

Laks er strandet i tørrlangt elv, Daleelva 2018

Vannet forsvant plutselig. Det skal heller gi oss strøm. Redde klimaet.

Kirsti Fagerslett og Per Even går oppover den tørrlagte elvebredden i Aura.

Nå kjemper folk over hele landet for å redde laksen og de tørre elvene.

Kirsti Fagerslett og Per Even går oppover den tørrlagte elvebredden i Aura.

Men blir de hørt?

Kirsti Fagerslett og Per Even går oppover den tørrlagte elvebredden i Aura.

Kampen om vanndråpene

Kampen om de norske vanndråpene

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Nå tas store valg som vil merkes i mange tiår. Skal det bli strengere regler for norsk vannkraft?

Så langt har det vært fritt fram for mange selskap som lager strøm i en rekke elver og fosser.

En unik gjennomgang fra NRK viser hva som står på spill.

Kampen står om noen få dråper vann, som kan bety liv og død for laksen og elva.

Først skal vi til ei nesten knusktørr elv midt i landet. Der er laksen for lengst borte i åtte kilometer av elva.

Sjokket

Elva Aura (Møre og Romsdal): Kirsti Fagerslett har fått svaret hun fryktet.

Kun en smal stripe vann renner mellom de tørre steinene i elva. Slik er det i kilometer etter kilometer.

Kirsti Fagerslett står på elvesteinene i det som en gang var en stor lakseelv. Hun er leder i Eira elveeierlag.
Elven Aura.
Elven Aura.

Det er lenge siden vannet ble borte. Laksen forsvant fra det som var ei god lakseelv.

Det skjedde etter to store vannkraftutbygginger allerede på 1950-tallet. Oppe i fjellet holder en enorm demning vannet tilbake før det tvinges inn i rør og tunneler til nabokommunen Sunndal.

Befaring under byggingen av Aursjø.
Foto: Privat
Dam bygges i Aursjøen.
Foto: Statkraft
Aursjøen under bygging og oppdemming. Anleggstida Aura 1950-tallet
Foto: Edgar Kattem

Nylig vurderte regjeringa om elva skulle få noe av vannet tilbake.

Svaret deres kom som et sjokk på Kirsti.

Ikke en eneste dråpe vann kan avses. Selskapet som driver vannkraftanlegget, Statkraft, blir ikke pålagt å gi vann til den tørre elva.

Avgjørelsen skal gjelde i 30 år. Helt frem til år 2050.

– En blir så skuffet. Så kjempeskuffet, sier Kirsti. Hun må ta en pause. Tårene presser på.

I nabokommunen treffer vannet turbinene i et av landsdelens største vannkraftverk og lager strøm. Nok lys og varme til hundre tusen boliger i året.

Aura kraftverk.
Aura kraftverk.
Turbiner, Aura kraftverk

Kirsti er slett ikke imot vannkraft. Men likevel bruker den sindige lederen i elveeierlaget sterke ord. Det oppleves som et ran.

– Vi vil bare ha tilbake litt av vannet vi er frarøvet. Noen få prosent, sier hun.

Myndighetene brukte nesten tjue år på å vurdere fremtiden til Kirsti sin elv.

Langs mange andre vassdrag venter folk fortsatt.

De 87 lakseelvene

I en rekke lakseelver ser det ut som i Aura. Det renner lite vann. For over femti år siden ble det bygget vannkraftverk i mange lakseelver, men det ble gitt få eller ingen krav til vannføring.

En unik oversikt fra NRK viser at dette har fått konsekvenser for laksen som er rødlistet og «nær truet».

For villaksen trues ikke bare av lakselus og rømt oppdrettslaks i havet. Når den vandrer opp i elvene venter en ny fare: Kraftverk som stopper vannet.

NRK har sett nærmere på hva som har skjedd med laksen i 87 vassdrag som i mange tiår har hatt få regler og lite vann.

(Se også liste nederst i saken):

Laksen er borte i mesteparten av Aura

I minst 11 tidligere lakseelver er laksen borte, viser NRKs oversikt.

I minst 40 andre elver er laksen truet av lite vann. Elvene hvor laksen er borte eller truet, er rundt 55 mil lange.

Et sted hvor villaksen sliter, er Daleelva i Vestland.

Daleelva

Her går vannet opp og ned, gjerne flere ganger i døgnet.

Vannet som forsvinner

Daleelva (Vestland): I over tjue år har Tore Wiers overvåket fisken i Daleelva, og i mange andre elver med vannkraft. Han og forskerkollegene ved Norce blir hvert år møtt av et vondt syn:

Fisk og yngel som strander.

Høsten 2014 filmet han villaksens kamp for å overleve. Den dramatiske situasjonen har han sett mange ganger, både før og etterpå:

Da vannet forsvant kunne laksene ha rømt nedover elva, men de gjorde det ikke. De ble værende for å vokte gyteplassen og eggene, som lå i groper mellom stein og grus i elvebunnen.

Vannet brukes til å lage strøm, men hvorfor forsvant det? Jo, fordi kraftselskapet brått stopper vannet, ofte flere ganger i døgnet. Så slippes det løs når strømmen trengs og prisene er høye.

I elv etter elv kan reglene for vannkraften nå bli strengere. Også i Daleelva.

Tore Wiers har flere ganger tatt bilder av tørr elv og strandet fisk. Bildene under er tatt på samme plass som videoen over; ved laksens viktigste gyteområde ved Holmen i Daleelva:

Laks samlet i liten dam, tørrlagt elv, Daleelva 2014

2014

Tørr elvebunn, Daleelva 2016

2016

Laks er strandet i tørrlangt elv, Daleelva 2018

2018

Forsker Tore Wiers

Tore Wiers har fulgt Daleelva siden 2006.

Forskeren plukker opp fiskene og flytter dem til et sted i elven med mer vann. Men ofte er det ingen redningsmann der når vannet forsvinner.

– Det er frustrerende å se fisk som dør og forsvinner unaturlig. Det er trist at det skjer, og at det ikke gjøres tilstrekkelig for å hindre det, sier Wiers.

Men det finnes måter å gjøre det bedre på: I 2016 ble gyteområdet fullstendig tørrlagt. Da la Dale Jakt og Fiskerlag, med pengestøtte fra kraftselskapet, ned rør for å gi mer vann til gyteområdet. En flom i 2018 gjorde at arbeidet måtte gjøres på nytt.

Det var med på å redde eggene, sier forskeren. Men fortsatt kan store lakser eller yngel strande.

– Laks og yngel som strander er ikke løst. Dette er absolutt noe det går an å gjøre noe med, og vi kan tilpasse elvebunnen til lave vannstander.

Konsernsjef i Eviny, Olav Osvoll.

Olav Osvoll er administrerende direktør for Eviny Fornybar.

Foto: Even Norheim Johansen / NRK

Eviny, som driver kraftverket i Daleelva, sier at videoene viser hendelser flere år tilbake i tid og at de har gjort tiltak etter dette. Nå kutter de vanntilførselen saktere når det er lite vann i elven, for å hindre at fisken strander.

Vi tar alle slike hendelser på største alvor. Hensynet til fisk er viktig for oss, og derfor har vi brukt 100 millioner kroner på tiltak for fisk i de regulerte vassdragene de siste 15 årene, sier Olav Osvoll, administrerende direktør i Eviny.

Illustrasjon av en elv med veldig lite vann. Død fisk ligger delvis under vann.

I elva Aura sa politikerne nei til vann. I Daleelva og mange andre elver venter folk på svar.

NRK har gått gjennom tillatelsene til kraftverk i 100 store vassdrag. Halvparten av disse vassdragene har ingen krav til minstevannføring.

Men nå kan altså reglene endres og engasjementet er stort. Det viser høringer der folk kan si sin mening til NVE, Norges vassdrags – og energidirektorat.

Mange roper på mer vann i høringene. Her er noen av uttalelsene:

Bjerka, Nordland

Bjerka, Nordland

«Elva var rik av laks og sjøørret. Fiskebestanden er i en kritisk fase. Vi har ikke nok vann til å sikre en levedyktig bestand.» (Bjerka bygdefeskarlag)

Heddøla, Vestfold og Telemark.

Heddøla, Vestfold og Telemark

«Vannføringen er uforutsigbar og lite egnet for innsig av gytelaks. Vi har dokumentert fiskedød. Det er nødvendig med minstevannføring og tiltak for å sikre levedyktig bestand av laks og ørret» (Fiskeutvalget, Notodden JFF)

Lundesokna, Trøndelag

Lundesokna, Trøndelag

«Det høstbare overskuddet av laks er kraftig redusert. Lundesokna er sterkt påvirket av effektkjøring. Både minstevannføring og krav til myke overganger er fraværende.»(Gaula fiskeforvaltning)

Simadalselva i Eidsfjordvassdraget

Eidfjordvassdraget, Vestland

«Eidfjordvassdraget har særlig stor verdi som laksevassdrag med sin bestand av storlaks. Situasjonen for laksen har vært kritisk i mange år, vannkraft er vurdert som avgjørende.» (FNF Hordaland)

Daleelva på Vestlandet.

Daleelva, Vestland

«Daleelva er sterkt regulert og det blir gjennomført effektkjøring. Det fører til brå endringer i vannføringen, tørrlegging og stranding av laksyngel, gytegroper og gytefisk om høsten.» (Fagrådet Daleelva)

Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på laksen, fordi norske hav og elver er blant de aller viktigste leveområdene for villaks.

Men vi har også et annet ansvar: Gi fornybar strøm til oss selv og Europa.

Europa trenger oss

Omtrent hver dag flyter det strøm fra Norge til land i Europa. Dette er overskuddet vårt, etter at alle i Norge har fått strøm.

Totalt 17 kabler og ledninger frakter overskuddet fra norsk vannkraft til Europa.

Illustrasjon av Europakart. Strømkabler og ledninger mellom Norge og utlandet er tegnet inn.

Få land har så mye vann som Norge.

Nå er vannkraften viktigere enn noen gang, fordi utslippene fra olje og gass skal ned i rekordfart.

Spørsmålet er: Har vi noe vann å avse til de tørre elvene?

Vanndråpene som skal til

For å redde elvene og laksen må vi gi fra oss kraft. Nøyaktig hvor mye har fagfolk i Norges vassdrags- og energidirektorat regnet på.

Så mye fornybar strøm lages i Norge hvert år. Det meste er fra vannkraft, noe fra vind.
Dette overskuddet gikk til Europa i fjor.
Så mye strøm vil vi miste dersom vi gir vann til 100 tørrlagte vassdrag.

For å redde elvene og laksen må vi «gi fra oss» vann som tilsvarer 3,6 TWh. Det er omtrent like mye strøm som det brukes i Bergen i løpet av et år.

For å klare det, kan vi ta fra kraftoverskuddet, som i dag sendes til Europa. Og vi kan spare på strømmen vi selv bruker her i Norge.

Mange er opptatt av om vi i det hele tatt har noe overskudd av kraft i fremtiden. Her er ekspertene uenige:

  • Statnett anslår at vi nesten ikke har noe overskudd om fem år (kun 5 TWh).
  • NVE mener overskuddet vil være like stort om fem år, som det er i dag.

Disse sprikende tallene ligger på politikernes bord når de skal bestemme fremtiden til vannkraften, elvene og laksen.

En gjennomgang gjort av NRK viser at arbeidet går sakte. Veldig sakte.

Illustrasjon av kalender. Flere ark er revet av.

Har brukt over 20 år på å svare

Ventetida er lang for folk som bor langs elvene. For myndighetene bruker lang tid på sakene, når reglene nå kan tas opp til ny vurdering i elv etter elv.

Mange mener sakene blir liggende for lenge. Det gir mindre oppmerksomhet, og naturen blir taperen, mener forskere, elveeiere og enkelte kraftselskap NRK har snakket med.

Det er 187 vassdrag med vannkraft som kan bli vurdert, og til nå er bare 19 av sakene ferdig.

  • I to vassdrag har det tatt over 20 år 
  • I 13 av vassdragene har det tatt over ti år
  • I tre vassdrag tok det fire år, i en av sakene ble det brukt åtte år.

Myndighetene forsvarer tidsbruken.

Det er forståelig at mange mener at det er uheldig at sakene tar lang tid, sier seksjonssjef Carsten Jensen i NVE, Norges vassdrags -og energidirektorat.

Han forteller at sakene utredes grundig, før en beslutning skal tas. Begge delene tar tid. Arbeidet med nye regler for vannkraften i elvene startet i 2000.

Vi mener kommunene er godt tjent med grundige prosesser, som inkluderer alle parter i sakene. Det er utfordrende avveininger. Hensynet til kraftproduksjon, forsyningssikkerhet og viktige miljøverdier i vassdragene, sier han.

Amund Vik, statssekretær i Olje- og energidepartementet sier de må finne gode og varige løsninger for både naturen og vannkraften.

– Det er prosesser som tar veldig lang tid. Norsk kraftforvaltning viser at det er viktig å gi god involvering av berørte parter og god saksbehandling, sier han.

Amund Vik (Ap), Olje- og energidepartementet.

Statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje– og energidepartementet.

Foto: Christine Fagerbakke / NRK.

Kraftbransjen er fornøyd

På hovedkontoret til Statkraft i Oslo er de fornøyde. I Aura, hvor Statkraft eier vannkraftverket, blir det som før. Fritt fram og ingen krav til hvor mye vann som må renne i elva.

I flere brev til myndighetene har Statkraft advart mot minstevannføring både i Aura og andre vassdrag. De mener omfattende begrensninger kan få følger.

Mindre strøm fra elvene kan, ifølge Statkraft, gjøre det nødvendig å bygge gasskraftverk. En løsning som øker klimagassutslippene. Slike gasskraftverk ble bygget da man fryktet strømkrise i Midt-Norge på 2000-tallet, men de ble solgt og aldri tatt i bruk.

Med den forbruksveksten man ser kommer, så kan det være relevant, sier regiondirektør i Statkraft, Ingeborg Dårflot til NRK.

Illustrasjon av strømmaster i skogen.

Energi Norge sier vannkraften trengs.

Kraftproduksjon som tapes i allerede utbygde vassdrag, må erstattes av ny produksjon andre steder, noe som heller ikke er uten miljøkonsekvenser, sier direktør Eivind Heløe.

Han sier bransjen er positiv til at det skal renne mer vann i elver og bekker, men da må fordelen være større enn ulempen et krafttap har for samfunnet.

Vannkraftkommunene: Bekymret for laksen

Den rødlista laksen bekymrer Chirsti Erichsen Hurlen. Hun er advokat for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK). Disse kommunene har store inntekter fra vannkraften, men mange har også krevd litt mer vann i elvene.

Det er mye som står på spill, mener Hurlen.

– Jeg er bekymret for at ambisjonsnivået til politikerne er satt for lavt. Det er absolutt på tide at sakene får høyere fokus på den politiske agendaen, sier hun.

Chirsti Erichsen Hurlen, Landssamanslutningen av Vasskraftkommunar.

Advokat Chirsti Erichsen Hurlen fra Lund & Co, som er sekretariat for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK).

Foto: Christine Fagerbakke / NRK

– Man må huske at disse vannkraftanleggene ble bygd ut på 1950 – og 60 tallet. Da vi hadde et annet syn på natur og miljø enn i dag.

– Kraftverkene ville aldri blitt bygd ut med dagens regelverk, sier Hurlen. Hun sikter til at nye vannkraftverk som åpnes i dag får strengere miljøkrav, og må ha en minstevannføring i elva.

Hurlen er overrasket over at ei høyt prioritert lakseelv som Aura fikk nei til minstevannføring. Det er hun ikke alene om å være.

Forskerne: – Laksen er ofret

Forskere rister på hodet og skjønner ingen ting på Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.

De synes det tar fryktelig lang tid å behandle konsesjoner i vassdragene, og de forstår overhodet ikke hva som har skjedd i Aura-saken.

Aura er en av de første lakseelvene som er vurdert og resultatet herfra kan sette en standard for andre lakseelver.

Hvis det ikke blir mer vann i et stort og viktig vassdrag som Aura, kan man lure på hva som skjer i små og middels store vassdrag, sier forsker Gunnbjørn Bremset.

Illustrasjon av elv med bare en tynn stripe vann og mye steiner.

I mange tiår har de gjort undersøkelser i Aura på oppdrag fra kraftselskapet. De har også sett på hvor mye vann som trengs for å få laksen tilbake.

I Aura ville tapet av kraft bare vært på tre prosent for å få laksen tilbake, sier forskerne.

Mer vann, sammen med enkle tiltak i elva, hadde vært nok. Det ville gjort tapet av kraft mindre: Flaskehalser som store steiner i elva kan fjernes. Elva kan gjøres dypere enkelte steder, slik at laksen lettere kan vandre oppover.

I de nye reglene kan kraftselskapet bli pålagt slike fysiske tiltak. Men mer vann trenger de ikke gi.

Bremset mener myndighetene har ofret laksen.

– På laksen sin vegne er vi skuffet. Aura var et vesentlig laksevassdrag, spesielt kjent for storvokst laks.

Kirsti sitt håp

Kirsti Fagerslett.

Kirsti Fagerslett, leder i Eira elveeierlag.

Foto: Christine Fagerbakke / NRK

Det kjennes som et svik. Kirsti Fagerslett har kommet opp den bratte og svingete grusvegen til fjellet, og er ved en av Auras store sideelver.

Det rene, klare vannet renner helt fram til der hun står. Så forsvinner det ned gjennom en rist i bakken. Herfra føres det i en nesten to mil lang tunnel i fjellet til vannmagasinet og videre til kraftverket.

Elven går hit, men ikke lenger.
Sideelv Aura
Og slik fortsetter det flere kilometer nedover fjellsiden.
Aura strekker seg innover i Eikesdalen.

Før rant vannet fritt i Aura.

Nå er laksen borte. Det er også sjøørreten og de rødlista artene elvemusling og ål i denne delen av vassdraget. Norge har ikke en dråpe å avse. Krafttapet ville blitt for stort for å få tilbake villaksen, mente myndighetene.

Vi kjenner på avmakta, sier Kirsti Fagerslett.

Da vannet forsvant ble det mye bråk. I 1970 kom folk fra hele landet for å protestere, da selveste Mardalsfossen skulle legges i rør. Men det hjalp ikke å rope.

Illustrasjon av elv med veldig lite vann og mye steiner.

Nå står Kirsti i kampen igjen, slik foreldregenerasjonen hennes gjorde for over 50 år siden.

De snakket om skuffelsen den gangen. Jeg tror jeg aner litt nå hva det var.

Bare litt vann hadde vært nok. Nå er håpet at norske politikere en gang skal omgjøre vedtaket, og kanskje kan saken bli tatt til EU, som overvåker felles vannregler.

Hvis ikke kan det bli lenge å vente, helt til 2050 før reglene på nytt kan endres i elva.

– Jeg kan forstå at de før ikke var klar over hvor store konsekvenser det kan ha for naturen. I dag vet vi det. Det er ingen unnskyldning, sier Kirsti.

Breimega er no teken i tunnel oppe i Gravdalen og renn til Aursjøen.

  • Vannet er en viktig del av vår historie. Da vi temmet fossene og la elver i rør, la det samtidig grunnlag for bosetting og industri.

Befaring under byggingen av Aursjø.

  • Det skjedde også da Stortinget vedtok full utbygging av lakseelva Aura i 1951 med 82 mot 49 stemmer.
  • Det la grunnlaget for aluminiumsverket Hydro. 
Norsk Hydro.

  • Fabrikken bidro til å øke folketallet og er fortsatt er en hjørnesteinsbedrift i Sunndalsøra.
Aursjøen under bygging og oppdemming. Anleggstida Aura 1950-tallet

  • Det skulle bli en av de største vannkraftutbygginga i landet på den tida.
  • Her fra vannmagasinet på fjellet.

  • På denne tida var behovet for kraft i industrien stort, og det ble lagt mindre vekt på natur og miljø.
  • Det var få eller ingen krav til minstevannføring i mange vassdrag.
Aura Avis 1951

  • Det ble kalt ingeniørkunst i verdensklasse da vannkraftverket ble bygd rundt Aura.
  • Til sammen 35 kilometer lange tunneler ledet vannet til kraftverket i nabokommunen.
I Eira blir det satt ut 50.000 smolt i året.

  • Gradvis forsvant mer og mer av vannet i vassdrag mange steder i landet, også i Aura. Der regnes laksen som tapt i åtte kilometer.
  • I elva Eira, som er en del av vassdraget, setter kraftselskapet ut 50.000 smolt i året.
Kirsti Fagerslett og Per Even går oppover den tørrlagte elvebredden i Aura.

  • Vannkraft har ført til tørre elver, nå kan det bli en endring.
  • Allerede i 1959 vedtok Stortinget at konsesjonene kunne revideres på nytt etter 50 år.
Deler av Aura.

  • I Aura kraftverk fortsetter strømproduksjonen som før og det blir ingen krav til minstevannføring de neste 30 årene heller.
  • I andre vassdrag venter de fortsatt på et svar.

Kom gjerne med tips!

Har du tanker, tips eller innspill etter å ha lest denne saken? Da vil vi gjerne høre fra deg! Vi har tidligere blant annet laget saker om vindkraft som bygges i myr, om konsulenter som utreder natur før store utbygginger og om kjøttkutt som klimatiltak.