NRK Meny
Normal

Bare Estland «verre» enn Norge

Over halvparten av nordmenn bryr seg lite om klimaendringer. – Vi er ett av landene som bryr oss minst, sier forsker og gir oss fem grunner til hvorfor det er slik.

Isbjørn

FJERNT FOR FOLK: Bilder av isbjørn og smeltende is blir fjernt for folk, og gjør at de ikke bekymrer seg for klimaendringene. Isbjørnen er utrydningstruet på grunn av global oppvarming som gjør at isen smelter.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Per Espen Stoknes

Fagansvarlig for Grønn Vekst på Handelshøyskolen BI, Per Espen Stoknes har forsket på klimapsykologi i 15 år.

Foto: Privat

Nordmenn bryr seg lite om klimaendringer, viser en undersøkelse utført av Ipsos MMI denne høsten.

NRK har fått tilgang til tallene før undersøkelsen er offentliggjøres senere i år: 13 prosent oppgir at de ikke er bekymret for klimaendringer eller drivhuseffekt, og 40 prosent sier de er litt bekymret.

  • Se tabell med oversikt over hvor lite/mye vi bryr oss om klimaendringer lenger ned i artikkelen

– Vi er ett av landene som bekymrer oss minst. Mange tenker nok at det er fint med varmere vintre, for eksempel, sier fagansvarlig for Grønn Vekst på Handelshøyskolen BI, Per Espen Stoknes.

En undersøkelse fra 2011 viser at nordmenn er på toppen av verstinglista over land som ikke er bekymret over klimatrusselen, kun «slått» av Estland.

– Mitt inntrykk er at vi ikke bekymrer oss mer for klimaendringer i dag, sier Stoknes som har forsket på klimapsykologi de siste 15 årene.

Han gir oss fem grunner til at det er slik.

«Klimasaken er fjern»

Distanse: Bilder av smeltende is i Arktis, flom i Bangladesh og stillehavsøyer som forsvinner virker fjernt for mange, forklarer Stoknes.

– Mange tenker: «Klimasaken virker langt unna mitt liv, den er fjern i tid, man snakker om at konsekvensene vil komme i 2050 eller 2100. Det er lenge etter at jeg er død», sier Stoknes.

Klimatankegangen er mye psykologi og budskapet som gjentas er en feilslått måte å formidle budskapet på, mener han.

– Klimasaken fremstilles som fjern, også i rom. «Dette er langt borte fra meg, dette er opp til ledere jeg har aldri har møtt på internasjonale konferanser, jeg kan ikke påvirke klimakreftene», er holdningen.

Folks bekymring er større dess mer personlig en trussel er, sier Stoknes.

– Går du ned en trang gate og en mann kommer mot deg med et balltre slår frykten inn. Men klima har verken svart bart eller kølle, og utgjør heller ingen tydelig fiende. I verste fall er vi vår egen verste fiende.

Gutter leker med gjørme i Ambo på, Sør i Tarawa i Stillehavet

LANGT UNNA: Gutter leker med gjørme i Tarawa i Stillehavet. Bilder fra øyer som holder på å forsvinne gjør klimasaken fjernere for oss, sier forsker Per Espen Stoknes.

Foto: DAVID GRAY / Reuters

Refrenget: Nå går det galt

Dommedag: Historien om dommedag og helvetet er negativ og spiller på frykt og katastrofetenkning.

– Refrenget har vært at hvis vi fortsetter som nå går dette fryktelig galt. Bruk av frykt gjør at folk unngår å tenke på det som fryktes. Man blir ikke motivert til å handle, sier Stoknes.

Skyldfølelsen

Mene en ting og gjøre noe annet (dissonans): Beskriver ubehaget man føler når man sier en ting, for så å gjøre noe helt annet.

– Klimabudskapet har vært rettet mot å endre tankene våre, mens handlingene våre er de samme gamle. Vi får skyldfølelse, men slutter likevel ikke å handle som vi gjør. I stedet endrer vi oppfatning om klima; det kan ikke være så farlig likevel, sier Stoknes.

– Å fornekte ubehageligheter er vanlig

Fornekting: Det er ikke behagelig å tro på klimasaken, og derfor oppstår det konspirasjonsteorier.

– Konspirasjonsteorier skaper grobunn for tvil, og tvil er skrittet mot fornekting. Det skaper et filter: Du vet hva som er sant, men du tror på noe annet.

Det er vanlig å fornekte, sier Stoknes.

– Mange røykere fornekter at røyking fører til kreft, mange nekter at Holocaust fant sted og at ubeskyttet sex leder til hiv. Mange land har en benektingskultur, og Norge er i høyeste grad ett av dem.

– Identitet spiser fakta til frokost

Identitet: Hvor du hører hjemme verdimessig avgjør dine klimavalg.

– Identitet spiser fakta til frokost. Man filtrerer ut det som ikke passer sin egen identitet og livsstil. Synes man at den store oljeindustrien i Norge gir oss rett til den livsstilen vi har, tenker man at budskapet om klima må være feil.

Antall i prosent bekymret for klimaendring og drivhuseffekt

 

Meget

Ganske

Litt

Ikke

1989

40

30

25

6

1995

32

34

27

7

2001

9

25

49

17

2007

27

34

32

7

2013

17

30

40

13

Artikkelen fortsetter under videoen:

Her er de grønne jentenes tips for en grønnere hverdag.

– Oljen må ligge

Klimarapporten som ble lagt frem i dag slår fast at tre fjerdedeler av all olje og energi må bli liggende i bakken, og at vi må satse tungt på fornybar energi. Jobben må gjøres på 15 år. De største kuttene må nemlig være godt i gang innen 2030.

Den tredje delrapporten tar for seg hva man kan gjøre for å stanse klimaendringene, mens delrapport to handlet om konsekvensene av klimaendringene.

I den første delrapporten var beskjeden fra forskerne: Det er 95 prosent sikkert at oppvarming skyldes oss. Rapporten konkluderte også med at temperaturen på kloden vil stige mellom 0,3 til 4,8 grader celsius i løpet av vårt århundre.

En mann bærer geiten sin under en flom i Bogra i Bangladesh

FLOM: En mann bærer geiten sin under en flom i Bogra i Bangladesh. Men trusler om flom hjelper lite i klimabudskapet, ifølge Stoknes.

Foto: STR / AFP
Hva har skjedd med temperaturen på kloden? Hvorfor har det skjedd? Og hva kan vi gjøre med det? Det er 137 år siden vi fikk de første globale temperaturmålingene. Fysiker Bjørn Samset holder festkveld for klimanerder og gir oss hele fortellingen om hvordan klimaet har endret seg, på 137 minutter. Med på festen er Selda Ekiz og Torkild Jemterud. De kommer til å lage bråk.