Gamle trær spiser mer CO₂ enn vi trodde

Etter å ha studert 30.000 trær i over 20 år mener forsker Jogeir Stokland å ha avkreftet en myte om skogen. Å la trærne vokse kan være bedre for klimaet, enn dagens skogdrift.

Gammel skog

GAMMEL OG GOD: Gammel skog viser seg å ta opp like mye CO₂ som yngre skog.

Foto: Aksel Granhus / Nibio

– Sett situasjonen vi står i med klimaendringer kan det være fornuftig å hugge trær senere enn det som er vanlig i dag, sier Jogeir Stokland.

Han er seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), og har forsket på hvordan gammel skog fanger opp mer CO₂ enn vi tidligere har trodd.

Skogens hogstmodne alder er vanligvis når den er mellom 65 til 120 år gammel.

Stokland har funnet at skog som er 50 til 100 år eldre enn dette fortsetter å ta opp store mengder CO2.

Klimamessig kan det derfor lønne seg å la den bli eldre før den hugges.

– Det har vært en forestilling om at det knapt skjer noe i den gamle skogen, og at det er lite karbonfangst der. Men det er faktisk store CO₂-opptak som gir tydelig nytte, sier Stokland.

Utfordrer skogmyte

Stokland har sett på skog som har stått urørt siden plukkhogstens tid, og som ikke er flatehogd.

Denne skogen utgjør cirka en fjerdedel av all produktiv skog i Norge.

Jogeir Stokland, Nibio, seniorforsker

NYE FUNN: Jogeir Stokland er seniorforsker ved Nibio, og har forsket på gammel skog i mer enn 30 år.

Foto: Privat

Han forklarer det regjerer en forestilling om at denne skogens tilvekst er mye dårligere enn yngre skog. Skogens tilvekst viser hvor mye CO2 som suges ut fra atmosfæren.

Når trærne er i puberteten, mellom 30 og 70 år, er de på sitt beste til å suge opp CO₂ fra luften.

Etter puberteten går denne evnen litt ned, men så flater den ut – istedenfor å synke videre, som man har trodd, forklarer Stokland.

– Vi ser nå at redusert tilvekst skjer mye senere enn vi har forestilt oss. Skogen vokser jevnt og trutt 50 til 100 år forbi hogstmoden alder. Dette gir mye mer fleksibilitet når det gjelder hogst i gammel skog, sier Stokland, som har analysert rundt 30.000 trær over 20 år.

– Vi får også en ren klimagevinst. Når vi hugger tilføres ikke noe nytt organisk materiale, og derfor får vi en periode med rent nettoutslipp fra skogbunnen. Ved at skogen får stå, blir mer karbon bundet over lengre tid, sier han.

Gammel skog

BØR FÅ STÅ: Den nye forskningen viser at tilveksten i gammel skog fortsetter opp mot 100 år lenger enn vi før har trodd.

Foto: Stefal Olberg / BioFokus

Vil ha egen skogplan

Stokland understreker at tømmeret på eldre trær vil bli grovere, men fortsatt vil kunne brukes til flere formål.

Samtidig ser han at dette er noe som ikke lønner seg for skognæringen, og mener de burde få kompensasjon for å utsette hogsten.

Sandra Borch (Sp) sitter i Stortingets energi- og miljøkomité. Hun bejubler den nye skogforskningen, og mener dette er etterlengtet.

Sandra Borch, Stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem av energi- og miljøkomiteen.

VIL HA EN PLAN: Sandra Borch (Sp) er glad for at forskningen kommer på bordet, og mener det er forskning som bør inn i en plan for å forvalte skogen bedre.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Samtidig er hun tydelig på at å utsette hogst ikke må sinke Norge i å plante eller skjøte mer skog.

– Vi kan ikke verne all skog, eller la all skog bli gammel. Skogen kan også være en usikker lagringsplass fordi det er en risiko for råte, skogbrann og storm. Da blir banken for CO₂ brått borte, sier hun.

Forskningen mener hun bør inngå i en plan for å forvalte norsk skog bedre.

– Vi har lenge etterlyst en større plan for hvordan man skal utnytte skogen til både nye produkter, energi, arbeidsplasser og CO₂-lagring. Men vi har ikke fått noe gehør fra regjeringen, sier Borch.

Har en klimaplan

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) viser til den nybakte klimameldingen, som han mener fungerer vel så bra som en egen skogplan.

– Store deler av klimameldingen handler om å ta vare på skog og arealbrukssektoren, sier Rotevatn, og viser til forslag som forbud mot å hugge ungskog og vern av flere områder.

Sveinung Rotevatn

JOBBER KONTINUERLIG: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier de hele tiden jobber for at skogen skal ta opp mer karbon.

Foto: Tore Linvollen / NRK

Den nye forskningen fra Nibio mener han er et godt eksempel på hvorfor de ikke kan slå fast en skogpolitikk for lang tid.

– Vi jobber hele tiden jobber med politikk som skal gjøre at skogen tar opp mer karbon enn i dag. Jeg mener regjeringen leverer bra på dette. Vi tar innover oss ny kunnskap når den kommer, som nettopp denne rapporten – når vi får lest den grundigere, sier Rotevatn, og sier det blir et viktig grunnlag for videre utforming av klimapolitikk.

Tips meg!

Sitter du inne med en sak som handler klima eller miljø, og som du mener NRK bør ta en kikk på? Send meg gjerne tips!