Hopp til innhold

– Langt unna en løsning på CO2-håndteringen

– Det er et voldsomt gap mellom politisk optimisme, og alle uklarhetene når det kommer til CO2-håndtering, sier avdelingssjef for Miljøteknologi ved IFE, Harald Johansen.

Sleipner A

Sleipner A

Foto: Harald Pettersen / StatoilHydro

Det er satt av 3,5 milliarder kroner til CO2-håndtering i Norge neste år. Politikere og miljøorganisasjoner støtter pengebruken, men forskere ser begrensninger i planene.

Les også: Satser alle kort på fangst og lagring

– Må prioriteres

Leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, mener at fangst og lagring av CO2 må prioriteres.

– Fordi det er viktig for å få ned utslippene fra eksisterende kull- og gasskraftverk i verden.

Les også: Derfor satser regjeringen på karbonfangst og -lagring

I Norge har også Bellona og Zero vært blant de fremste pådriverne av karbonfangst og -lagring. Flere internasjonale miljøorganisasjoner er imidlertid svært negative til CCS. Greenpeace mener fangst og lagring av CO2 representerer et «falskt håp» , at det er dyrt, energitappende og risikabelt.

Les mer: – Trenger 100 karbonfangst-prosjekt innen 2020

Greenpeace sier at menneskene ikke har noen erfaring med å lagre ting for evig, og at det er en fare for at CO2 som blir lagret under bakken kan lekke ut.

– Potensiale for problem

Seniorforsker ved Norsk institutt for luftforkning (NILU), Svein Knudsen, ønsker ikke å rope ulv riktig ennå.

– Vi vet veldig lite om slik lagring, men det er viktig å ikke trekke for store slutninger.

– Konklusjonen i undersøkelsene så langt er at det finnes et potensiale for en problem, men vi vet ikke ennå hva det er, sier Knudsen.

Video nsps_upload_2009_10_14_17_11_28_3915.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Forskere har tro på et CO2-deponi på Svalbard.

– Vi må ta noen sjanser her og der

Harald Johansen

Harald Johansen ved IFE ser et gap mellom optimismen hos politikerne og uklarhetene ved CO2-håndtering.

Foto: Institutt for energiteknikk

Avdelingssjef for Miljøteknologi ved Institutt for energiteknikk, Harald Johansen, sier det fortsatt er behov for å sanke erfaringer.

– Vi må ta noen sjanser her og der. Så langt er mye av forskningen på transport og lagring basert på fjernobservasjoner og uklare bilder.

Johansen tror det trengs langsiktighet og en allsidighet innenfor forskningen for å utvinne teknologi. Han forsikrer imidlertid om at det ikke er mangel på optimisme innad i forskningsmiljøet.

– Men fagfolk ser gapene, innrømmer han.

– Kan ikke bli opptatt av detaljer

Klimadirektør i Sintef, Nils Anders Røkke, vil poengtere at det å «lagre ting under jordoverflaten er temmelig sikkert.»

– Jeg vil også hevde at CO2-håndtering er nødvendig. Per i dag går all CO2 til værs. Derfor kan man ikke bli helt opptatt av detaljene og nanogrammene, sier Røkke.

Røkke tror dessuten man lett kan designe seg ut av fangstanleggs-problemene.

– Jeg er sikker på at ny teknologi kan forsikre oss om at den er i stand til å ta hånd om produktene.