Hopp til innhold

Satser alle kort på fangst og lagring

I statsbudsjettet for 2010 vil regjeringen gi omlag 3,5 milliarder kroner til CO2-håndtering.

Mongstad

Regjeringen foreslår en bevilgning på omlag 1,8 milliarder kroner for å dekke statens andel av investeringer i teknologisenteret på Mongstad.

Foto: Hommedal, Marit / SCANPIX

Dette omfatter Gassnova og arbeidet med prosjektene på Mongstad og Kårstø, transport, lagring, forskning og teknologiutvikling, og internasjonalt arbeid med CO2-håndtering.

Øker med 5,7 milliarder

De totale miljøpolitiske bevilgningene, Regjeringens miljøprofil, er beregnet å øke fra omtrent 31,9 milliarder kroner i 2009 til omtrent 37,6 milliarder kroner i 2010.

Dette er en økning på 5,7 milliarder kroner, noe som tilsvarer en økning på over 17 prosent.

– Tidenes satsing

Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Olje- og energiminister, Terje Riis-Johansen vil lykkes med CO2-håndtering.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– Klimakrisen er vår tids største utfordring. Derfor må vi handle nå. Vi må øke innsatsen på fornybar energi, vi må bli bedre på energieffektivisering og vi må lykkes med CO2-håndtering, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Statsbudsjettet legger opp til tidenes største satsing på fangst, transport og lagring av CO2.

Les også: Billigere å forurense for oljeindustrien

– Dette er for at vi skal lykkes med å utvikle CO2-håndteringsteknologi som kan bli brukt over hele verden, og som kan bli avgjørende i kampen for å redde klimaet, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

1,8 milliarder til Mongstad

Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 1,8 milliarder kroner for å dekke statens andel av investeringer i teknologisenteret på Mongstad. Regjeringen budsjetterer også med 760 millioner kroner til planleggings- og forprosjekteringsarbeid med fullskala CO2-fangst på Mongstad.

Regjeringen har gitt Gassnova og Gassco i oppdrag å utføre en kartleggingsstudie av en mulig integrasjon mellom gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø.

Arbeidet vil etter planen pågå frem til februar 2010, og danne grunnlaget for eventuelle videre utredninger av mulig integrasjonsløsning på Kårstø. Det budsjetteres med 40 millioner kroner i 2010 for å gjennomføre studier av integrasjon.

– Få ut fingeren

Kårstø

Leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, mener regjeringen bør sørge for at utslippene ved Kårstø fjernes helt.

Foto: Hansen, Alf Ove / SCANPIX

I Soria Moria-erklæringen fra 2005 lovet regjeringen rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009. Rensingen er ikke ennå ikke på plass, og da regjeringen la fram Soria Moria 2 ble det sagt at de ønsker å avvente rensingen til de får «et klarere bilde av driftssituasjonen» på Kårstø.

– Nå må de rød-grønne slutte å rote med gasskraftverket på Kårstø.
Rensing av anlegget var det viktigste miljøløftet i 2005, og heller enn å gå seg vill i utredninger og forbehold, må regjeringen nå få ut fingeren og rense utslippene, sa leder i Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum etter framleggelsen.

Les mer: – For liten vilje til endring

– Kraftløs miljøsatsing

Haltbrekken mener miljøsatsingen til regjeringen i neste års statsbudsjett er kraftløs.

– Regjeringen kan fjerne utslippene fra det sterkt forurensende gasskraftverket på Kårstø helt uten at det koster dem et rødt øre inntil renseplanene er på plass, sier Haltbrekken.

Gratis kvoter til gasskraftverket og fritak fra CO2 avgift er ren subsidiering av forurensning, mener han.

Les også: – Lite handling hemmer Norges rolle internasjonalt

600 millioner mer til forskning og utvikling

Regjeringa foreslår 300 millionar kroner meir til forsking og utvikling innan fornybare energikjelder og karbonfangst og –lagring i 2010.

For perioden 2008 til 2010 samlet sett, har bevilgningen til forsking og utvikling på disse områdene økt med over 600 millioner kroner, fra et nivå på om lag 230 millioner kroner. Midlene blir i all hovedsak kanalisert til Norges forskingsråd.

– Skal vi lykkes i å produsere mer ren energi og bruke energien mer effektivt, må nye teknologier utvikles og taes i bruk. Regjeringens økte satsing på forsking og utvikling innen fornybare energikilder, energieffektivisering og fangst og lagring av CO2 har nettopp dette som mål, sier Riis-Johansen.

Han tror mer og bedre forsking vil heve den norske kompetansen slik at man kan finne nye gode løsninger og få ned kostnadene.

– Bør være mer til effektivisering og fornybar energi


– Regjeringen burde ha brukt mer penger på energieffektivisering og fornybar energi, mener leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken.

– At regjeringen sier det aldri før har blitt brukt så mye penger på fornybar energi og energieffektivisering, er feil.

Ifølge Haltbrekken har Enova reelt sett hatt 2,6 milliarder kroner til disposisjon i år. For 2010 er det bevilget 1,8 milliarder.

– Energieffektivisering er det viktigste tiltaket for å redusere klimautslippene. Det trengs en skikkelig satsing på dette området og da er det ikke nok med 1,8 milliarder til Enova som både skal gå til fornybar energi og energieffektivisering, slår Haltbrekken fast.