Derfor satser regjeringen på karbonfangst og -lagring

– Vi går opp en sti som ikke er gått før oss, innrømmer Olje- og energiminster Terje Riis-Johansen. Men karbonfangst- og lagring er Norges trumfkort mot en lederrolle i klimaforhandlingene.

Sleipner A

Fra StatoilHydros Sleipner-felt.

Foto: Øyvind Hagen / StatoilHydro

– Karbonfangst og -lagring (CCS) er et klimaområde der Norge lett kan innta en lederrolle, forteller Terje Riis-Johansen.

Ønsker mer CCS på verdensbasis

Norges Olje- og energiminister har denne uka deltatt i en rekke energimøter før klimatoppmøtet i København i desember.

Carbon Sequestration Leadership Forums (CSLF) ministermøte har rettet stor oppmerksomhet mot hvordan man kan få til flere karbonfangst- og lagringsprosjekt på verdensbasis.

Les mer: Trenger 100 prosjekt innen 2020

Mange ser på dette som et helt nødvendig klimatiltak fordi CCS, per i dag, er den eneste teknologien som er i stand til å redusere utslipp fra fossile energikilder som kull og gass.

Hvorfor fangst og lagring?

Det er fortsatt store utfordringer i å gjøre teknologien tilknytttet CCS kommersielt levedyktig på en global skala. I tillegg er det stor usikkerhet omkring forskning på, og utvikling av, CCS.

– Hvorfor er da norske politikere så ivrige etter å satse på dette?

– Olje, gass og kull kommer til å bli brukt som energikilder i mange tiår til. Da er rensing og sikker lagring av CO2 noe som må på plass, også i de fattige delene av verden, sier Terje Riis-Johansen.

Verdens CO2-utslipp

Oversikt over regioner med høyest utviklingstakt. Aker Clean Carbon i Norge ser for seg et globalt forretningspotensiale for CCS. Kilde: Aker Clean Carbon; IPCC, Wikipedia, Arkwright research. Tall fra 2005 untatt USA & Kina (2006).

Foto: Grafikk / NRK

Riis-Johansen forklarer at det er få som har engasjert seg på dette området fram til nå. I mellomtiden har Norge sanket mye erfaring på forskningssiden.

– Vi har en olje- og gasshistorie i Norge som er større enn i andre land. Vi kommer ikke i havn med målene for utslippskutt dersom vi ikke kommer i gang med CCS.

3,5 milliarder kroner til fangst og lagring

Norge skiller seg klart ut i de internasjonale diskusjonene fordi vi har en historie å vise til.

Allerede i 1996 var StatoilHydro i full gang med å skille CO2 fra naturgass ved Sleipnerfeltet i Nordsjøen. Feltet var verdens første storskala-anlegg for deponering av CO2. Sleipner er StatoilHydros stolthet i historien om CO2-håndtering, og har bidratt til at norske politikere har kunnet stå fremst i klimaforhandlingene.

Video nsps_upload_2009_10_14_17_4_45_3914.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Se hvordan StatoilHydro pumper CO2 under jorda på Sleipnerfeltet.

– Med satsingen på CCS har vi vært færre land som har gått foran, og Norge har dermed fått et større ansvar med å følge opp.

Da Statsbudsjettet ble lagt fram tirsdag viste regjeringen at de ønsker å være i front med prosjekter som omhandler karbonfangst og -lagring. Olje- og energidepartementet fikk øremerket hele 3,5 milliarder kroner, til nettopp CCS.

Les mer: Satser alle kort på fangst og lagring

– Ønsker å gå i front

– Norge ønsker å gå i front med en ambisjon, for å få flest mulig av de andre landene til å se viktigheten av dette, forteller Riis-Johansen.

– Er det et strategisk grep å komme med så store bevilgninger rett før FNs klimakonferanse i København?

– CCS har lenge vært et satsingsområde. Det som er nytt er imidlertid at summen er blitt så mye større.

– Helt klart en risiko

Riis-Johansen innrømmer at regjeringen satser penger på ukjent territorium.

– Det er helt tydelig at vi går opp en sti som ikke er gått før oss. Vi kommer helt sikkert til å gjøre endel feil på veien, og vi kommer til å se ting om ti år som vi burde ha gjort annerledes i dag. Men realiteten er at vi må komme i gang med prosjektet - og det innebærer noe prøving og feiling.

– Det er helt klart en risiko, men risikoen som oppstår om man ikke foretar seg noe som helst er så ekstremt mye større, sier olje- og energiministeren.

Norges ti største utslippspunkt på land

Norges ti største utslippspunkt på land utgjør 31 prosent av de totale fastlandsutslippene. Regjeringen ønsker å kutte i utslippene ved å fange- og lagre CO2. (Kilde: ZERO, SBB, SFT.)

Foto: Grafikk / NRK