NRK Meny
Normal

Derfor satser regjeringen på karbonfangst og -lagring

– Vi går opp en sti som ikke er gått før oss, innrømmer Olje- og energiminster Terje Riis-Johansen. Men karbonfangst- og lagring er Norges trumfkort mot en lederrolle i klimaforhandlingene.

Sleipner A

Fra StatoilHydros Sleipner-felt.

Foto: Øyvind Hagen / StatoilHydro

– Karbonfangst og -lagring (CCS) er et klimaområde der Norge lett kan innta en lederrolle, forteller Terje Riis-Johansen.

Ønsker mer CCS på verdensbasis

Norges Olje- og energiminister har denne uka deltatt i en rekke energimøter før klimatoppmøtet i København i desember.

Carbon Sequestration Leadership Forums (CSLF) ministermøte har rettet stor oppmerksomhet mot hvordan man kan få til flere karbonfangst- og lagringsprosjekt på verdensbasis.

Les mer: Trenger 100 prosjekt innen 2020

Mange ser på dette som et helt nødvendig klimatiltak fordi CCS, per i dag, er den eneste teknologien som er i stand til å redusere utslipp fra fossile energikilder som kull og gass.

Hvorfor fangst og lagring?

Det er fortsatt store utfordringer i å gjøre teknologien tilknytttet CCS kommersielt levedyktig på en global skala. I tillegg er det stor usikkerhet omkring forskning på, og utvikling av, CCS.

– Hvorfor er da norske politikere så ivrige etter å satse på dette?

– Olje, gass og kull kommer til å bli brukt som energikilder i mange tiår til. Da er rensing og sikker lagring av CO2 noe som må på plass, også i de fattige delene av verden, sier Terje Riis-Johansen.

Verdens CO2-utslipp

Oversikt over regioner med høyest utviklingstakt. Aker Clean Carbon i Norge ser for seg et globalt forretningspotensiale for CCS. Kilde: Aker Clean Carbon; IPCC, Wikipedia, Arkwright research. Tall fra 2005 untatt USA & Kina (2006).

Foto: Grafikk / NRK

Riis-Johansen forklarer at det er få som har engasjert seg på dette området fram til nå. I mellomtiden har Norge sanket mye erfaring på forskningssiden.

– Vi har en olje- og gasshistorie i Norge som er større enn i andre land. Vi kommer ikke i havn med målene for utslippskutt dersom vi ikke kommer i gang med CCS.

3,5 milliarder kroner til fangst og lagring

Norge skiller seg klart ut i de internasjonale diskusjonene fordi vi har en historie å vise til.

Allerede i 1996 var StatoilHydro i full gang med å skille CO2 fra naturgass ved Sleipnerfeltet i Nordsjøen. Feltet var verdens første storskala-anlegg for deponering av CO2. Sleipner er StatoilHydros stolthet i historien om CO2-håndtering, og har bidratt til at norske politikere har kunnet stå fremst i klimaforhandlingene.

Video nsps_upload_2009_10_14_17_4_45_3914.jpg

Se hvordan StatoilHydro pumper CO2 under jorda på Sleipnerfeltet.

– Med satsingen på CCS har vi vært færre land som har gått foran, og Norge har dermed fått et større ansvar med å følge opp.

Da Statsbudsjettet ble lagt fram tirsdag viste regjeringen at de ønsker å være i front med prosjekter som omhandler karbonfangst og -lagring. Olje- og energidepartementet fikk øremerket hele 3,5 milliarder kroner, til nettopp CCS.

Les mer: Satser alle kort på fangst og lagring

– Ønsker å gå i front

– Norge ønsker å gå i front med en ambisjon, for å få flest mulig av de andre landene til å se viktigheten av dette, forteller Riis-Johansen.

– Er det et strategisk grep å komme med så store bevilgninger rett før FNs klimakonferanse i København?

– CCS har lenge vært et satsingsområde. Det som er nytt er imidlertid at summen er blitt så mye større.

– Helt klart en risiko

Riis-Johansen innrømmer at regjeringen satser penger på ukjent territorium.

– Det er helt tydelig at vi går opp en sti som ikke er gått før oss. Vi kommer helt sikkert til å gjøre endel feil på veien, og vi kommer til å se ting om ti år som vi burde ha gjort annerledes i dag. Men realiteten er at vi må komme i gang med prosjektet - og det innebærer noe prøving og feiling.

– Det er helt klart en risiko, men risikoen som oppstår om man ikke foretar seg noe som helst er så ekstremt mye større, sier olje- og energiministeren.

Norges ti største utslippspunkt på land

Norges ti største utslippspunkt på land utgjør 31 prosent av de totale fastlandsutslippene. Regjeringen ønsker å kutte i utslippene ved å fange- og lagre CO2. (Kilde: ZERO, SBB, SFT.)

Foto: Grafikk / NRK
Hva har skjedd med temperaturen på kloden? Hvorfor har det skjedd? Og hva kan vi gjøre med det? Det er 137 år siden vi fikk de første globale temperaturmålingene. Fysiker Bjørn Samset holder festkveld for klimanerder og gir oss hele fortellingen om hvordan klimaet har endret seg, på 137 minutter. Med på festen er Selda Ekiz og Torkild Jemterud. De kommer til å lage bråk.