196 norske klimaforskere til NRK: Tror ikke vi når 1,5-gradersmålet

– Det skal veldig mye til å nå 1,5-gradersmålet. Hadde vi klart å kutte utslippene for 15-20 år siden hadde vi nådd det lett.

Bjørn H. Samset er seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning.

Han er én av 196 norske klimaforskere, som i en fersk NRK-undersøkelse svarer at det er «ganske» eller «svært» usannsynlig at verden vil nå 1,5-gradersmålet.

– Jeg svarte at det er ganske usannsynlig. Det kommer av at vi nå har ganske god oversikt over hvor mye drivhusgasser vi slipper ut, hvor raskt klimaet endrer seg som følge av det, og hvor mye som skal til for å få ned utslippene i tide for å holde oss under 1,5 graders oppvarming, sier Samset.

Men å endre på det mye omtalte klimamålet, synes forskeren likevel ikke er en god idé.

Vært lenge i «gamet»

Denne måneden sendte NRK ut en kartlegging til klimaforskere over hele Norge.

Her spurte vi hvor sannsynlig forskerne tror det er at verden vil nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Målet er nedfelt i Parisavtalen fra 2015, som Norge og 188 andre land har forpliktet seg til å nå. Klimapolitikk verden over utformes i dag med det i mente.

Av de 221 som svarte på undersøkelsen, sier likevel 196 klimaforskere, 89 prosent, at det er usannsynlig at dette målet nås. Kun tre forskere svarer de tror det er sannsynlig.

For et par uker siden kom klimapanelets tredje delrapport med et rugende varsko – verden må kutte utslippene umiddelbart for å nå de verste konsekvensene av klimaendringene.

– At vi klimaforskere svarer som vi gjør, er nok fordi vi alle ser mye på de samme resultatene av forskningen. At det objektivt sett er mulig, men per i dag nok veldig lite sannsynlig, sier Samset.

Han legger til at klimaforskerne lenge har vært vitne til at global oppvarming har vært kjent, uten at det har blitt handlet raskt nok.

– Hver tiendels grad teller

Det er kanskje ikke lystig lesning – at våre fremste klimaeksperter ikke tror vi vil nå målet, som samfunn og sektorer verden over svetter for å nå.

Samset ser likevel ikke dystert på det.

– Det egentlige målet som ligger bak her, er at vi skal klare å holde global oppvarming så lavt som overhodet mulig, sier han.

1,5-gradersmålet er satt fordi en temperaturøkning over dette, vil føre til større endringer i vær og klima, enn hva samfunnet vårt er tilpasset, forklarer Samset videre.

Herfra vil det bli stor forskjell på om vi får en oppvarming på for eksempel 1,6 eller 2 grader.

– Hver tiendels grad teller, sier Samset, som understerker at det nettopp derfor er viktig å holde seg så nærme 1,5 som mulig – samtidig som vi må begynne å tilpasse oss et klima i endring.

Men skulle vi bikke 1,5-gradersgrensen, påpeker forskeren at det ikke nødvendigvis er for sent.

Når vi målet om å slippe ut lik mengde klimagasser som vi fanger opp, såkalt netto-null, vil ulike tiltak for å suge CO₂ ut igjen av atmosfæren kunne få den globale temperaturen ned igjen.

– Det vil gå sakte, men den vil gå ned over tid. Så vi har muligheter, enten på teknologisk eller naturlig vis, å få temperaturen ned igjen på sikt, sier Samset.

Vil ikke røre klimamålet

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) er ikke veldig overrasket over forskernes svar.

– Det er et veldig krevende mål vi har satt oss. Det krever en enda bedre samordnet og mer målrettet klimapolitikk, både hjemme og internasjonalt for å nå det målet, sier han, og legger til at han selv tror 1,5-gradersmålet er mulig, selv om det blir vanskelig.

I høst var statsråden også tilstede på klimatoppmøtet i Glasgow, hvor statslederne tok i bruk slagordet «Keeping 1.5 alive».

– Er det ikke villedende å jobbe for dette klimamålet, når selv ikke ekspertene tror vi vil nå det?

– Jeg har på ingen måte inntrykk av at klimaforskerne er uenige i at dette skal være målet. Og setter vi oss et 1,5-gradersmål, og ender opp med 1,7, så er det veldig mye bedre enn hvis vi setter oss et 2-gradersmål og ender opp med 2,4, sier Eide.

I mars luftet Senterpartiets Marit Arnstad om det med dagens energikrise og høye strømpriser, kan være nødvendig å utsette de norske klimamålene, som er å halvere utslippene våre innen 2030.

Forslag om å endre klimamålene er noe Eide liker dårlig.

– Det er det siste vi skal gjøre, for klimakrisen blir bare stadig mer alvorlig. Hvis vi ikke er i rute med å nå klimamålene, må vi gjøre mer og jobbe hardere, sier han.

Bjørn Samset er enig i å ikke rokke på 1,5-gradersmålet. Han tror mennesker kan undervurdere sin egen handlekraft.

– Jeg tenker vi skal snu på det, og heller la verden overbevise oss klimaforskere om at vi tar feil på akkurat det punktet, sier Samset.