Hopp til innhold

196 norske klimaforskere til NRK: Tror ikke vi når 1,5-gradersmålet

Det er i teorien fortsatt mulig, men norske klimaforskere tror ikke verden når målet som trengs for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.

UN Climate Report

EN VERDEN I ARBEID: Under høstens klimatoppmøte i Glasgow var slagordet «Hold 1.5ºC levende». Flere eksperter tror ikke det er mulig å nå dette målet.

Foto: Scott Heppell / AP

CO₂ i atmosfæren
418.9 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

– Det skal veldig mye til å nå 1,5-gradersmålet. Hadde vi klart å kutte utslippene for 15-20 år siden hadde vi nådd det lett.

Bjørn H. Samset er seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning.

Han er én av 196 norske klimaforskere, som i en fersk NRK-undersøkelse svarer at det er «ganske» eller «svært» usannsynlig at verden vil nå 1,5-gradersmålet.

– Jeg svarte at det er ganske usannsynlig. Det kommer av at vi nå har ganske god oversikt over hvor mye drivhusgasser vi slipper ut, hvor raskt klimaet endrer seg som følge av det, og hvor mye som skal til for å få ned utslippene i tide for å holde oss under 1,5 graders oppvarming, sier Samset.

Men å endre på det mye omtalte klimamålet, synes forskeren likevel ikke er en god idé.

Vært lenge i «gamet»

Denne måneden sendte NRK ut en kartlegging til klimaforskere over hele Norge.

Her spurte vi hvor sannsynlig forskerne tror det er at verden vil nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Målet er nedfelt i Parisavtalen fra 2015, som Norge og 188 andre land har forpliktet seg til å nå. Klimapolitikk verden over utformes i dag med det i mente.

Av de 221 som svarte på undersøkelsen, sier likevel 196 klimaforskere, 89 prosent, at det er usannsynlig at dette målet nås. Kun tre forskere svarer de tror det er sannsynlig.

For et par uker siden kom klimapanelets tredje delrapport med et rugende varsko – verden må kutte utslippene umiddelbart for å nå de verste konsekvensene av klimaendringene.

Les også: FNs klimapanel: – Det er nå eller aldri

Stormer blir stadig kraftigere. Orkanen "Larry" sett fra Den internasjonale romstasjonen 7. september 2021.
Stormer blir stadig kraftigere. Orkanen "Larry" sett fra Den internasjonale romstasjonen 7. september 2021.

– At vi klimaforskere svarer som vi gjør, er nok fordi vi alle ser mye på de samme resultatene av forskningen. At det objektivt sett er mulig, men per i dag nok veldig lite sannsynlig, sier Samset.

Han legger til at klimaforskerne lenge har vært vitne til at global oppvarming har vært kjent, uten at det har blitt handlet raskt nok.

– Hver tiendels grad teller

Det er kanskje ikke lystig lesning – at våre fremste klimaeksperter ikke tror vi vil nå målet, som samfunn og sektorer verden over svetter for å nå.

Samset ser likevel ikke dystert på det.

– Det egentlige målet som ligger bak her, er at vi skal klare å holde global oppvarming så lavt som overhodet mulig, sier han.

Sveinung Rotevatn mottar FNs klimapanel delrapport

USANNSYNLIG: Klimaforsker Bjørn H. Samset tror det er ganske usannsynlig at verden vil nå 1,5-gradersmålet.

Foto: Annika Byrde / NTB

1,5-gradersmålet er satt fordi en temperaturøkning over dette, vil føre til større endringer i vær og klima, enn hva samfunnet vårt er tilpasset, forklarer Samset videre.

Herfra vil det bli stor forskjell på om vi får en oppvarming på for eksempel 1,6 eller 2 grader.

– Hver tiendels grad teller, sier Samset, som understerker at det nettopp derfor er viktig å holde seg så nærme 1,5 som mulig – samtidig som vi må begynne å tilpasse oss et klima i endring.

Årlig avvik fra global normaltemperatur sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.

Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.

Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.

Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.

Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:

Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.

Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.

Men skulle vi bikke 1,5-gradersgrensen, påpeker forskeren at det ikke nødvendigvis er for sent.

Når vi målet om å slippe ut lik mengde klimagasser som vi fanger opp, såkalt netto-null, vil ulike tiltak for å suge CO2 ut igjen av atmosfæren kunne få den globale temperaturen ned igjen.

Det vil gå sakte, men den vil gå ned over tid. Så vi har muligheter, enten på teknologisk eller naturlig vis, å få temperaturen ned igjen på sikt, sier Samset.

India Landfill Fire

ET LAND I FLAMMER: Denne våren har India hatt en av sine verste hetebølger noensinne. Temperaturene er forventet å bikke over 44 grader i byen Deli. Tørken fører til kraftige skogbranner.

Foto: Manish Swarup / AP

Vil ikke røre klimamålet

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) er ikke veldig overrasket over forskernes svar.

– Det er et veldig krevende mål vi har satt oss. Det krever en enda bedre samordnet og mer målrettet klimapolitikk, både hjemme og internasjonalt for å nå det målet, sier han, og legger til at han selv tror 1,5-gradersmålet er mulig, selv om det blir vanskelig.

I høst var statsråden også tilstede på klimatoppmøtet i Glasgow, hvor statslederne tok i bruk slagordet «Keeping 1.5 alive».

– Er det ikke villedende å jobbe for dette klimamålet, når selv ikke ekspertene tror vi vil nå det?

– Jeg har på ingen måte inntrykk av at klimaforskerne er uenige i at dette skal være målet. Og setter vi oss et 1,5-gradersmål, og ender opp med 1,7, så er det veldig mye bedre enn hvis vi setter oss et 2-gradersmål og ender opp med 2,4, sier Eide.

CO₂ i atmosfæren målt i deler per million partikler (ppm)
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.

Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.

Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.

Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.

Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.

I mars luftet Senterpartiets Marit Arnstad om det med dagens energikrise og høye strømpriser, kan være nødvendig å utsette de norske klimamålene, som er å halvere utslippene våre innen 2030.

Forslag om å endre klimamålene er noe Eide liker dårlig.

Det er det siste vi skal gjøre, for klimakrisen blir bare stadig mer alvorlig. Hvis vi ikke er i rute med å nå klimamålene, må vi gjøre mer og jobbe hardere, sier han.

Bjørn Samset er enig i å ikke rokke på 1,5-gradersmålet. Han tror mennesker kan undervurdere sin egen handlekraft.

– Jeg tenker vi skal snu på det, og heller la verden overbevise oss klimaforskere om at vi tar feil på akkurat det punktet, sier Samset.