Frerik Jensen
Fra Geir Brendens arkiv
Han mente han kjempet Norges sak...
...sammen med Nazi-Tyskland.
Fredrik Jensen
Fra Geir Brendens arkiv
Han ble dømt som landssviker.
Men angret ikke!
Fredrik Jensen

Hitlers høyest dekorerte nordmann nektet for landssvik

Hitlers høyest dekorerte nordmann nektet for landssvik

Fredrik Jensen lå i snøen og speidet. I den bitende russiske vinterkulda så han spirene i Kreml, det århundre lange maktsentrumet i Moskva, i kontrast til himmelhvelvingen. Det var den 4. desember 1941. Han var med de tyske styrkene som norsk frontkjemper.

De tyske styrkene hadde valset over Sovjetunionen etter angrepet som ble startet den 22. juni. Enorme landområder var erobret, men den russiske vinteren og avstand mellom troppene begynte å skape problemer.

Fredrik Jensen er en av sju tidligere frontkjempere som forteller sin historie i dokumentarserien "Frontkjempere" på NRK TV som denne artikkelen baserer seg på. Serien har vakt stor debatt.

Historikerne diskuterer i hvor stor grad de norske frontkjemperne var landssvikere og krigsforbrytere.

Bølger med russiske angripere

Det var bare 15 kilometer igjen før tyskerne var i Moskva. Fredrik Jensen fra Oslo var som eneste nordmann med i det som ble kalt Division Reich. Det var siste gangen han skulle se Kreml.

Gruppa på 11 mann hadde fått beskjed om å gå fram 300 meter til en høyde. Der skulle de melde om russisk aktivitet. De befant seg i en åpen stilling uten dekning, og ba om å få trekke seg tilbake.

De ble beordret til å holde stillinga.

Da kom det en bølge med russisk soldater. Jensen skjøt det han kunne, men den tynne tyske våpenoljen var ikke laget for 30 minusgrader, og maskinpistolen hans kunne bare skyte enkeltskudd.

En russisk soldat kom opp på siden av den norske frontkjemperen. Han plantet to skudd gjennom lungene til Jensen, som falt blødende om i den bitende, russiske vinterkulden.

Han kjente et trykk i brystet, falt og besvimte.

Inspirert av Quisling

Reservebataljon Holmestrand

INSPEKSJON: Norske frivillige inspiseres på slottsplassen.

Foto: Fra Geir Brendens arkiv

Det er langt fra slagmarken utenfor Moskva til Oslo, der Fredrik Jensen ble født den 25 mars 1921. Familien på vestkanten, i et hjem med politisk interesse og diskusjon.

Faren var Høyremann, og gikk inn i Nasjonal Samling, da dette høyreorienterte partiet med inspirasjon fra nazismen ble stiftet i 1933.

Som 15-åring meldte Fredrik Jensen seg inn i ungdomsorganisasjonen til Nasjonal Samling. Han begynte på Handelsgymnaset.

Her lærte han tysk, engelsk og fransk.

– Mine språkkunnskaper gjorde at jeg begynte å lese litt utenlandske bøker om engelsk og tysk politikk. Og naturligvis om Stalins politikk, som på denne tida drev utstrakt politisk utrenskning av politiske fiender. I tillegg drev Nasjonal Samling aktiv agitering mot kommunismen.

Fredrik Jensen ble antikommunist.

I 1938 døde faren og Jensen begynte i et firma som solgte sjukehusmateriell.

Det skulle komme til å forandre livet hans for alltid.

Jensen fikk bekreftet sine politiske meninger da Sovjetunionen i 1939 angrep Finland. De var aggressive. Snart skulle krigen også komme til Norge.

Krigen kom til Norge

Det var morgen den 9. april 1940. Flydur hørtes over Oslo. Den da 19 år gamle Fredrik Jensen ble vekket av sin mor. Han gikk til vinduet og så at det var tyske fly.

Han satte seg i sofaen og hørte på radio at tyskerne hadde angrepet Norge. Han reiste seg og gikk mot døren, og moren spurte hvor han skulle.

– Jeg må på kontoret. Det går fint.

På vegen så han lastebiler med tyske soldater som gikk av på Solli plass. De var på veg for besette området rundt Stortinget.

Da han kom på kontoret sa sjefen at det var krig.

Jensen sier han vurderte å melde seg for de norske styrkene. Men det ble med snakket. Han skulle gå en helt annen veg.

Ifølge landsvikdommen mot Fredrik Jensen beholdt han sitt medlemskap i NS sin ungdomsorganisasjon fram til oktober 1940. Da gikk han inn i moderpartiet. Der var han medlem hele krigen.

Se serien her.

Ble SS-soldat

For i jobben der han solgte sykehusmateriell møtte han tyskere. Det skulle endre livet til Fredrik Jensen helt.

Han fikk nemlig tilbud om å komme inn på et tysk universitet. Det sa han ja til, men med det hadde han også akseptert å gå inn i et tysk soldatforbund. Dette var i februar 1941.

Det var Waffen SS.

På denne tiden sier han at han visste han ikke at Waffen SS var Himmlers politiske elitehær som i løpet av krigen skulle bli involvert i en rekke krigsforbrytelser.

Jensen hadde ikke noe imot å gå inn i et soldatforbund.

Seniorforsker Terje Emberland ved Senter for studier av Holocaust sier at SS i 1941 var godt etablert i Norge. Det var godt kjent under vervekampanjene at Waffen SS var en eliteorganisasjon av nazistiske "politiske soldater" .

De kjempet for opprettelsen av det raserene "storgermanske rike". Propagandaen rettet seg først mot "jødeplutokratiet i England" før fokuset ble rettet mot kampen mot "jødebolsjevikene" da felttoget i øst startet.

Professor emeritus Stein Ugelvik Larsen mener at de som gikk inn i Waffen SS ikke skjønte konsekvensene av det de gjorde.

– De var fanget inn i et system som Waffen-SS representerte med absolutt militær lydighetsplikt.

Han mener det har blitt underkommunisert at de faktisk ikke ante konsekvensene da de meldte seg inn.

I tysk opplæring

For Fredrik Jensen gikk ferden til Sennheim i Alsace som var en utdanningsleir for SS. Der skulle han først lære seg mer tysk. Jensen forteller om marsjering i tropp, læring av tyske soldatsanger og om oppbygginga av en tysk hær.

– Men vi så aldri våpen.

Frerik Jensen

DELTOK: Fredrik Jensen deltok i kampene om Moskva som eneste nordmann.

Foto: Fra Geir Brendens arkiv

Jensen hørte ikke noe mer om studier. Så den 22. juni 1941 kom angrepet på Sovjetunionen.

Den 3. juli banket han på døra til sjefen for kompaniet. Han ville melde seg som frivillig til fronten. Han ville delta i kampen mot kommunismen.

Jensen ble sendt med bil mot fronten få dager senere. Den 10 juli var han i Warszawa. Han havnet i Division Reich som eneste nordmann.

Han skulle være med på det som ble et av verdenshistoriens viktigste slag.

– Jeg hadde ingen anelse om hva som skulle skje med meg.

Det første som skjedde var at han måtte få våpentrening. Det hadde han ikke.

I to uker fikk han intensiv opplæring.

Etter nesten tre uker ble han loset inn i en tropp, med gevær i hånden som siste mann.

Den 6. august havnet han for første gang i strid. Troppen beveget seg gjennom en av de mange kornåkrene på østfronten. De var ved Yelnia 80 kilometer øst for Smolensk.

– Vi rullet oss frem i kornfeltet. For der lå både russerne og vi. Der ble det kamp liggende i kornåkeren.

Jensen ble maskingeværskytter etter at han som hadde oppgaven falt.

De tok den ene byen etter den andre. Mange soldater falt på vegen mot Moskva. Jensen beskrev at de russiske soldatene trakk seg ut av landsbyene når det kom til trefning. Det samme gjorde de tyske, fordi det var sivile der, hevder Jensen.

– Synet på russeren var at han skyter på meg og jeg skyter på han. Utrolig. Vi har aldri vært fiender. Egentlig er krig en vederstyggelighet.

Jensen angret likevel i ettertid ikke på at han hadde meldt seg til krigen. Men han sier at han så det som en kamp mellom systemer, hvor folket ble trukket med i en meningsløs krig og måtte betale prisen.

Høyest dekorerte nordmann

Utenfor Moskva den 4. desember 1941. .

På natten våknet Fredrik Jensen av at blodet fosset ut av munnen.

– Jeg tenkte at det var slutt da kulene traff meg, sier Fredrik Jensen.

Frontkjempere ved østfronten

OMSTRIDT: Det er omdiskutert hvor omfattende norske frontkjemperes krigsforbrytelser var.

Foto: Fra Geir Brendens arkiv

Men han hadde overlevd. Den norske SS-soldaten ålte seg på bakken mot et brennende hus. Ved hytta ble han funnet morgenen etter. Han ble spurt om han kunne gå. Det kunne han.

Med litt hjelp kom han seg til et tog og endte i Tyrol på et sjukehus der han var i tre måneder.

Alle de 10 andre som var med Jensen i fremste linje ble skutt og døde.

Flere ganger til skulle Fredrik Jensen bli såret. Etter å ha gått offisersskoler i Østerrike, bar det tilbake til fronten i 1943.

Her ble han troppssjef og ledet tropper i flere slag, og da han var ute på speiding ble han såret av en mine. Likevel kom han tilbake. Han ble kompanisjef og fikk en rekke utmerkelser.

Etter et opphold i Norge dro han til Østerrike til tross for at ledelsen i Germanske SS Norge vill ha han hjemme. På slutten av krigen meldte han seg som frivillig. Han ville se hvor langt amerikanerne hadde kommet. Han ble såret i låret, og befant seg på sjukehus i Zell- Am-See i Østerrike da krigen endte.

I konsentrasjonsleir

Fredrik Jensen ble tatt av amerikanerne og endte til slutt i den tidligere konsentrasjonen Dachau.

Fredrik Jensen

SÅRET: Fredrik Jensen ble såret flere ganger i kamper.

Foto: Fra Geir Brendens arkiv

Fra det amerikanske fangenskapet forteller han om et møte med en amerikansk fangevokter. Han beskyldt for å ha vært vakt i konsentrasjonsleirer. Jensen nektet og sa han hadde kun meldt seg til østfronten og kjempet der.

– De skal få sitte her til de råtner, svarte fangevokteren.

Etter over ett år i amerikansk fangenskap kom han hjem til Norge.

Den lange tiden i amerikansk fangenskap, i tillegg til at straffene ble mildere jo lengre tid det gikk, bidro til at Jensen fikk mildere straff enn mange andre som ble dømt for landssvik.

Han ble dømt til 120 dagers tvangsarbeid. Han mistet også sine statsborgerlige rettigheter i 10 år, noe som blant annet betydde at han ikke hadde stemmerett.

Fredrik Jensen var den eneste nordmannen som fikk det tyske kors i gull. Han fikk også Jernkorset og nærkampspennen i sølv, som betyr at han hele 37 ganger overlevde kamp mann mot mann i skyttergravene.

Han mener han gjorde det rette, og at han kun var en soldat som kjempet for Norge.

I landsvikdommen mot Jensen karakteriseres hans tjeneste under tyskerne helt fra sommeren 1941 til ut krigen som « graverende».

Deltakelse i krigsforbrytelser

Totalt vervet rundt 3600 nordmenn seg til fronttjeneste. 860 ble drept.

Det finnes tilfeller hvor nordmenn begikk krigsforbrytelser, men i hvor stort omfang var nordmennene involvert i folkedrap og myrderier av jøder og sivile?

Militærhistoriker Knut Flovig Thoresen mener at bare et mindretall kan knyttes til enheter som begikk krigsforbrytelser. Det samme gjelder noen nordmenn som var knyttet til tyske avdelinger.

– Men det er noen indisier og beretninger som kan tyde på at de første som var i Divisjon Wiking var vitne til eller deltok i massakrer (De som var med i det første angrepet på Sovjetunionen i 1941 red.anm.).

Frontkjemperen Olav Tuff, som også er med i den nye dokumentaren på NRK har fortalt om dette.

– Men de fleste tjenestegjorde jo ved Leningradfronten i Finland eller i Regiment Norge. Dette er enheter hvor en ikke har klart å dokumentere at de deltok i jødeutryddelse eller andre massakrer.

Flovig Thoresen mener derfor en ikke kan si at flertallet av norske frontkjempere begikk krigsforbrytelser.

Han mener det ikke er noen grunn til å tvile på at frontkjemperne snakker sant, men at noen sjølsagt kan ha pyntet på historiene sine.

– Men det er jo svært menneskelig. Vi pynter jo alle på våre historier, bevisst eller ubevisst.

Han finner det svært usannsynlig at frontkjemperne har løyet systematisk etter 2. verdenskrig.

Seniorforsker Terje Emberland ved Holocaust-senteret ser et blodrødt spor av massakrer gjennom Ukraina da invasjonen startet.

– Vi ser at dette sporet i stor grad følger steder hvor enheter med nordmenn var på samme tid.

Han sier samtidig at det er vanskelig å dokumentere at enkeltnordmenn var involvert i massedrap, men at det innenfor rimelig tvil kan fastslås at nordmenn deltok i slike krigsforbrytelser.

Blant annet fortalte frontkjempere om slike hendelser til norske aviser før de ble sensurert. Noen tilsto også deltakelse i rettssaken etter krigen. Ifølge Emberland var krigsforbrytelsene først og fremst knyttet til felttoget i øst og delvis på Balkan.

Men han legger til at nordmenn også deltok i beleiringa av Leningrad som resulterte i at flere millioner sultet ihjel.

– Kjempet for landet- dømt som landssvikere

norske frontkjempere på østfronten.

LENINGRAD: Norske frontkjempere deltok i beleiringa av Leningrad.

Foto: Fra Geir Brendens arkiv

Frontkjemperne ble blant annet dømt for landssvik etter den nye loven regjeringa i London vedtok og ga tilbakevirkende kraft. Men var de landssvikere? For frontkjemperne var det ingen tvil. Det var de ikke.

– Jeg kjempet for Norge, og meldte meg for å kjempe mot kommunismen, sier Fredrik Jensen.

Sigurd Sørlie ved Institutt for forsvarsstudier, mener det har vært påfallende felles trekk blant norske frontkjempere at de ikke har vært villige til å snakke om egne og tyske avdelingers forbrytelser.

Dessuten mener han det er et tydelig trekk at de fleste gir motiver for sin deltakelse som virket mest mulig legitim etter krigen som kampen mot kommunismen og forsvaret av Finland.

Seniorforsker Terje Emberland sier at motivene på et individuelt plan selvsagt har vært mange og sammensatte. Men han er klar på at et fellestrekk for de aller fleste norske frivillige var at de var medlem i Nasjonal Samling, og dermed var motivert av nazistisk ideologi.

Historiker Vegard Sæther påpeker at det var en uensartet gruppe som ble dømt for det samme.

Han påpeker at en på 16,5 år som var sterkt påvirket av miljøet rundt seg og meldte seg til tjeneste for Waffen SS, ble dømt for det samme som for eksempel en 27-åring som agiterte for også å få andre med seg.

Han mener spørsmålet er hvem frontkjemperne svek.

– De gjorde det de ble oppfordret til å gjøre. I miljøet var det en erklært sannhet at bolsjevismen var den store faren. Slik sett kan en si at de ikke svek Norge, også av den grunn at de var villige til å ofre livet sitt for å beskytte Norge.

Professor Stein Ugelvik Larsen mener at frontkjempernes forakt for landssvikeroppgjøret ikke var fordi de ble straffet, men at de ble stemplet som landssvikere etter en lov med tilbakevirkende kraft.

– Det betydde at de sviktet sitt land. De mente de hadde kjempet for sitt land.

Men han mener det ble begått handlinger som uten tvil var landssvik som for eksempel det å gå inn i Waffen SS. De stilte seg da under okkupasjonsmaktens kommando.

Men han påpeker at å kalle noen en landssviker har en annen valør i språket vårt. At du kaster landet ditt over bord og vil ta imot nærmest hva som helst.

– Det tror jeg ikke noe på at de var. For de kjempet for sitt land.

Seniorforsker Terje Emberland ser det slik:

– De kan med en viss rett si at de ikke var landssvikere, siden de ifølge dem selv "kjempet for Norge". Men de kjempet for et nazistisk Norge, og dermed forrådte de det liberale demokratiet som Norge var.

Men han legger til at det de kjempet for var et nazistisk diktatur, og at de dermed forrådte det liberale demokratiet som Norge var.

Fredik Jensen.

ANGRET IKKE: Fredrik Jensen angret ikke at han vervet seg som frontkjemper.

Ugelvik Larsen sier det er selvfølgelig at frontkjemperne ikke angret. Da ville det betydd at alt de gjorde var bortkastet, eller at de var en dårlig person som ikke hadde vurderingsevne.

Men ifølge Ugelvik Larsen har flere frontkjempere sagt til han, at « hadde de visst hva de gikk til, vile de ikke valgt å gjøre det».

Fredrik Jensen angret ikke. Og han følte seg ikke som en landssviker.

Jeg skulle aldri bli en landssviker. Norge var alt for meg. Men ikke nå.

Fredrik Jensen døde i 2011.

Serien frontkjempere har blitt behandlet i Kringskastingsrådet. Konklusjonen var at det var riktig og viktig av NRK å sende serien.