Randi Ødegården

Randi Ødegården overtok gården i fjor. Hun satser på produksjon av kjøtt og melk fra geit og sau.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

Klimaeffekten Norge glemte

VANG/ÅS (NRK): Hva om kjøttet du blir bedt om å kutte tvert i mot kan være en del av løsningen på klimakrisa?

Mens sesongens første snøfnugg sakte daler ned, blir en takstol heist på plass i et fjøs i Vang i Valdres.

Bonden, Randi Ødegården (32), følger spent med.

– De har kommet utrolig langt bare i dag, så dette vil jeg si går veien, smiler hun skrått.

Det er ikke hver dag noen satser fem millioner på et nytt fjøs. Særlig ikke til en dyrerase som knapt blir nevnt her i landet: Geit.

Men her i fjellbygda Vang, er det lange tradisjoner for det lekne dyret. Vang er en kommune som mange forbinder med Vinjerock og toppturer i Jotunheimen. De siste åra har flere unge bønder flytta hit, for å produsere mat høyt til fjells. Mange driver aktiv seterdrift, noe også Randi er opptatt av å opprettholde.

På setra er det saftig fjellbeite, og geitene bor der i rundt to måneder hver sommer.

Randi Ødegården bygger nytt fjøs

FJELLGÅRD: På 750 meter over havet produserer Randi Ødegården mat. Hun satser på geit og sau.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

Randi har fleecejakke som akkurat går rundt den struttende gravidmagen, og strikka pannebånd med «Vang» på.

Hun viser rundt blant snekkere og plank, radioen står på full guffe. Det skal bli plass til både nytt fôrsystem og flere dyr på båsen. Målet er at alt skal stå klart til nyttår.

Randi Ødegården

SATSER: Randi Ødegården har 130 geiter. Med nytt fjøs satser hun på ytterligere 20. Hun håper å kunne produsere mer kjøtt fra dyra når det blir bedre plass.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

Kjøttskam

Grunnen til at kjøtt har havnet på klimaversting-lista, er først og fremst at drøvtyggerne slipper ut den mye omtalte klimagassen metan. Når dyra fordøyer maten, rapes og prompes gassen ut i atmosfæren.

Dette har fått følger for hva vi tenker om forbruket vårt.

Ifølge Marthe Helene Bogerud, kommunikasjonssjef for Matprat.no (opplysningskontoret for egg og kjøtt), oppgir én av tre nordmenn at de ønsker å spise mindre kjøtt. Denne tendensen er størst blant de unge og urbane. I dag spiser de aller fleste i Norge kjøtt, og 9 av 10 nordmenn oppgir at de spiser kjøtt ukentlig.

Samtidig har det blitt et større tilbud av plantebaserte alternativer, i kafeer, i kantiner og i matbutikker. Og det selger. Ifølge tall fra Norgesgruppen, som blant annet står bak kjeder som Kiwi, Meny, Spar og Joker, har produkter merket med vegetar eller vegan, hatt god vekst de siste åra.

Frysedisk med vegetarianske og veganske produkt.

SELGER: Det kommer stadig nye kjøtterstatninger i butikkhyllene. Hittil i år har Norgesgruppen solgt nesten 6,5 millioner vegetarprodukter mot ca. 5,3 mill. samme periode i 2018 og 3,8 mill. i 2017.

Foto: Arianrhod Engebø / NRK

Men hva skjer egentlig med landet vårt og maten vår dersom vi skal spise mer plantebasert mat og mindre kjøtt, melk, ost og yoghurt?

Ikke kutte kjøttet likevel?

I en innhegning i Ås i Akershus står professor Odd Magne Harstad. Et tjuetalls geiter napper i klærne hans og vil gjerne ha kontakt.

Harstad har tatt doktorgrad på drøvtyggere, og mener disse dyra er som skapt for norsk natur. Særlig geit.

Han mener at den norske utmarka, altså alt av heier, snaufjell og åpent landskap, er en viktig ressurs som er altfor dårlig utnytta.

På steder der det vokser lyng og grovere vekster enn gress, er geita uovertruffen. Den gnager i seg alt den kommer over, og holder landskapet åpent.

Når Harstad mater dyra med lange kvister med grønne blader, forsvinner både bladene og treverket.

Professoren mener kjøttdebatten vi har sett den siste tiden har sporet av, og at vi slett ikke bør spise mindre kjøtt her i landet.

Odd Magne Harstad, NMBU

ENGASJERT: Odd Magne Harstad er professor ved NMBU. Han har doktorgrad på drøvtyggere, og mener dyra bør satses på i større grad, fordi de bidrar positivt inn i klimaregnskapet.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

Professoren mener kjøttdebatten vi har sett den siste tiden har sporet av, og at vi slett ikke bør spise mindre kjøtt her i landet.

Vi bør ikke nødvendigvis øke inntaket heller, men ligge omtrent der vi er i dag. Premisset for påstanden hans, er at kjøttet i framtida i større grad skal komme fra beitedyr.

Han mener at forbrukere bør være flinkere å etterspørre sauekjøtt produsert i hovedsak på beite.

Storfe, som på mange gårdsbruk står det meste av sin tid i fjøset, bør ut igjen i landskapet. For nettopp i dette med beiting ligger et fantastisk klimatiltak, mener han:

Ved å hindre gjengroing av marka med småskog og kratt bidrar nemlig dyra til å holde i hevd kulturlandskapet og øke det biologiske mangfoldet.

Kanskje kan de også bidra til å minske oppvarmingen på jordoverflata.

Noen kaller det en glemt klimaeffekt.

Mye pes

I Vang i Valdres viser Randi Ødegården vei opp til geiteflokken. Selv om det er snø i lufta og rundt null grader, beiter dyrene rundt gården som ligger på 750 meter.

Randi opplever at hennes kolleger, bøndene, har fått mye pes i klimadebatten. Selv produserer hun kjøtt og melk, og det kommer hun til å fortsette med på tross av motstanden. Hun er opptatt av at vi kommer til å trenge mer mat i framtida. I fjellandskapet hun bor i, er det bare naturgrunnlag for å kunne produsere kjøtt og melk.

Men selv om geita representerer en viktig matressurs både i middelhavslandene, i Afrika og i Asia, er det ikke slik i Norge. Kjøttet er både magert og rikt på proteiner, men det er liten tradisjon i Norge for å spise geitekjøtt.

Geitene beiter

ÖPNA LANDSKAP: Geiter spiser det meste. De gnager i seg både trær og busker, og bidrar dermed til å holde småskogen nede.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

Dette ønsker Randi å endre på. I det nye fjøset hennes skal det være plass til å fôre opp også hanndyr, som kan bli en viktig matressurs. Randi tar tilbake alt kjøttet fra slakt, og selger det direkte til interesserte kunder.

Samtidig arbeider sterke krefter for at kjøtt bør kuttes i størst mulig grad – for klimaets skyld.

No meat – eller?

I januar 2019 kom en rapport som virkelig rokka ved den norske folkesjela. Den pekte på at folk i verden må minske inntaket sitt av kjøtt, og det drastisk. Gunhild Stordalen-organisasjonen EAT og det medisinske tidsskriftet The Lancet sto bak rapporten.

Et titalls klimaforskere og ernæringseksperter hadde blitt enige om et kosthold som både var sunt for mennesker, og bærekraftig for kloden.

Gunhild Stordalen under fremleggingen av EAT-rapporten

EAT-SJEF: Gunhild Stordalen la fram Eat-rapporten i FN i februar. Forrige uke ble det kjent at Oslo og 13 andre storbyer har inngått en avtale om kosthold og matsvinn basert på Eat/Lancet-rapporten.

Foto: Lars Os / NRK

Eat-dietten slår fast at hver og en av oss bør basere oss på en diett med lite animalske produkter. Kjøtt, melk, ost og egg skal byttes ut med nøtter, belgfrukter, erter og andre plantebaserte matvarer. Faktisk burde hver og en av oss kun spise 14 gram kjøtt daglig.

Det tilsvarer ei skive med kokt skinke.

Da rapporten ble lagt fram i januar, ble Odd Magne Harstad og hans forskerkollega Laila Aass ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), nysgjerrige på hvordan dietten ville slå ut for norske forhold.

De begynte derfor å jobbe med å utvikle et Eat-scenario for Norge.

Andre forskere arbeider ut fra en helt annen vinkel.

– Store muligheter for mer plantebasert mat også i Norge

Mens det arbeides for å finne mer konkrete svar på hvilke effekter beitedyr har på klimaet, er en rekke andre forskere klare på at det haster å få ned klimautslippene. Da er et raskt og effektivt tiltak å kutte i kjøttforbruket, som det også ble tatt til orde for i en ny rapport fra FNs klimapanel som kom i august.

Klimaforsker Bob van Oort ved forskningsstiftelsen Cicero er blant de mange forskerne som tar til orde for dette, rett og slett fordi utslippsreduksjoner av metan kan bidra til at vi unngår å overskride 1,5 graders oppvarming.

Tomater på klase i gartneri

VEKSTHUS: Ekspertene er uenige i hvor mye Norge kan øke sin produksjon av plantebasert mat. Tomatene vokser seg røde i dette veksthuset ved Hanasand Gard utenfor Stavanger. Kan veksthus også være løsningen for annen plantebasert mat?

Foto: Ingvald Nordmark / NRK

Det er mange kilder til metan, blant annet fra drøvtyggere. Van Oort mener derfor vi bør spise mindre av disse, og mer plantebasert mat.

Van Oort mener at Norge har mye å gå på her, og at vi for eksempel kan bygge veksthus slik at grønnsakssesongen blir lenger. Den vil også bli mindre utsatt for kaldt og vått klima, tørke, eller ekstremvær.

Bob Van Oort, forsker Cicero

JA TAKK TIL MER PLANTEMAT: Bob Van Oort mener vi må produsere mer plantebasert mat her i landet.

Foto: privat

Han peker til beregninger fra Norsk institutt for bioøkonomi, som for eksempel som viser at vi kan gange potet- og grønnsaksproduksjonen her i landet med fem-seks, og at det er stort potensiale for å dyrke belgfrukter.

Det er heller ikke nødvendigvis noe problem å importere menneskemat fra utlandet, mener van Oort.

– Vi kan ikke bli selvforsynte på all mat her i Norge. Det er bedre at vi tar opp areal i utlandet for grønnsaksproduksjon som er mer effektiv per landareal, enn at vi opptar det med fôrproduksjon, som trenger 100 ganger større areal, sier han.

MÅ ikke bruke beitearealene

Men hva så med den store beiteressursen?

– Vi MÅ ikke utnytte disse ressursene. Det er en ressurs, men det kan diskuteres om den må brukes. Hvis målet er å produsere mat, så kan det gjøres på andre måter enn å satse på drøvtyggere og gress. Det viktige nå er at vi får ned utslippene, også fra landbruket. Da er det raskt og effektivt å kutte i kjøttforbruket, særlig fra storfe, og heller øke grønnsaks- og plantemat-produksjonen.

– Hvordan passer Eat-dietten inn her?

– Den er et gjennomsnitt av hva verdens befolkning kan overleve på. Den er minimalistisk hva gjelder kjøtt, men om vi kunne kutte kjøttforbruket vårt både på drøvtyggerkjøtt og kjøtt fra andre dyr med bare tretti prosent, så hadde kjøttkonsumet vært omtrent på de kostholdsrådene vi har i Norge i dag. Vi har mye å gå på her, enten vi liker det eller ikke, sier Van Oort.

Beitelandet

Se for deg landsbygda i Norge fra lufta. Det er jorder, det er skog, spredt bebyggelse. Ikke minst er det store områder med snaufjell og lav vegetasjon. Kun en liten brøkdel av dette området er dyrket, faktisk så lite som tre prosent.

De som imidlertid kan gjøre seg fete i dette skrinne landskapet, er dyra som vi kaller drøvtyggere.

Utmark i Finnmark

LITE UTNYTTET: Utmark i skog og fjell utgjør hele 14 ganger det dyrka arealet i Norge. Tidligere betød utmarkas ressurser overlevelse i dette landet. I dag blir fôrressursene i utmarka ofte bagatellisert.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Disse dyra slipper ut mye metan, men Aass og Harstad mener vi må se bredere på bildet: Dyr som svin og kylling har lavt utslipp av metan, men de spiser i hovedsak kraftfôr. I dag består rundt halvparten av det norske kraftforet av importerte varer som soya, raps, mineraler og vitaminer.

Soya importeres fra land som Brasil og USA.

– Blir ressurssituasjonen for verdens matproduksjon vanskelig om tretti år på grunn av klimaendringer, så har vi en utfordring. Vi har kunnet importere alt vi trenger til Norge. Dette snakkes det lite om i den store kjøtt-debatten. Plantebaserte varer må vi i stor grad importere fra utlandet, og hvor bærekraftig er det, spør Laila Aass.

Både Aass og Harstad er opptatt av at vi må ha en bærekraftig produksjon av mat her i landet. Her kommer også korn inn, fordi denne matvaren er viktig for selvforsyningsgrad og matsikkerhet.

Laila Aass, NMBU

FORSKER: Laila Aass har regnet på Eat-dietten for Norske forhold, og mener den ikke er bærekraftige når vi ser på hva slags mat vi har muligheter for å produsere med vårt skrinne jordsmonn.

Foto: privat

– Mye av det som i dag blir brukt til fôrkorn kan benyttes direkte som menneskemat i en vanskelig forsyningssituasjon. Belgvekster kan dyrkes i større omfang enn nå på kornarealene, men kan maksimalt dekke rundt 15 prosent av befolkningens proteinbehov. Melk og kjøtt er gode kilder for protein. Storstilt import av planteprotein til menneskeføde er derfor neppe mer bærekraftig enn soya til husdyr, sier de.

Må produsere mer mat i utlandet

Laila Aass ble invitert til å holde et foredrag om konsekvensene av Eat-rapporten for norske forhold. Hun satte seg ned, på eget initiativ, og begynte å regne.

– Eat-dietten kommer i flere utgaver, og jeg har regnet på alle alternativene. Det har vært en interessant øvelse. Konklusjonen er at ved alle alternativene ved Eat-dietten, så går svært store landbruksarealer og beiteområder i Norge ut av drift, forklarer Aass.

Kraftfor

KRAFTFÔR: Norsk storfé beiter mindre enn tidligere, og får mer kraftfôr. Hvis de positive sidene ved drøvtyggerne skal oppveie for eksempel utslippet av metan, mener forskerne at kua må ut igjen på beite.

Foto: Ole André Rekkedal / NRK

– Så det vil si at vi vil måtte legge beslag på et annet lands landbruksarealer for å få nok «riktig» mat ut fra Eat-dietten?

– Ja, vi må bytte ut husdyrarealene våre med plante-arealer i utlandet. I dag kritiseres norsk husdyrhold for å beslaglegge arealer i utlandet, men dette vil bli atskillig verre dersom vi skal gå over til en diett med så lite inntak av animalske råvarer, eller, som noen også tar til orde for – en total vegan-diett.

Stordalen: – Eat Lancet handler like mye om helse, ikke fortrinnsvis om bare klima og miljø

Gunhild Stordalen i Eat presiserer at referanse-dietten i Eat/Lancet-rapporten kun handler om det helsemessige ved maten vi spiser, og at den er beregnet uavhengig av miljøgrensene. Hun forklarer at det ifølge rapporten er fullt mulig for 10 milliarder mennesker å spise dette kostholdet uten å ødelegge planeten.

– Helsekostnadene eksploderer verden over som følge av kostholdsrelaterte sykdommer. Det å redusere kjøttforbruket og spise mer plantebasert er nødvendig også uavhengig av klima, selv om kostholdsendring er et av de viktigste klimatiltakene for å redusere matrelaterte klimautslipp, sier hun.

Når det gjelder bærekraft, mener hun at rapporten har et globalt perspektiv, og at den derfor må tilpasses hvert enkelt lands produksjonsgrunnlag, ressurser og kulturelle tradisjoner.

Albedo – hva for no?

Anders Bryn er førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Han er som Aass og Harstad opptatt av at vi må bevare beitedyra i norsk natur, fordi gjengroing av kratt og skog i seterlandskapet vil forsterke de negative klimaendringene.

I dette ligger en effekt som kan både varme opp og kjøle ned planeten: Albedo: Når sola skinner på bakken, vil en del av dette reflekteres tilbake og ut i atmosfæren. Særlig vil mye reflekteres tilbake dersom solyset treffer åpne flater, og aller mest om de er snøkledd.

Hvis et areal gror igjen med kratt og skog, så vil mindre av lyset reflekteres. Og det er veldig viktig, for når solstrålene reflekteres, så passerer de drivhusgassene og forsvinner ut i atmosfæren – uten å bidra til oppvarming av kloden.

Anders Bryn, NHM, UIO

GJENGROING: Anders Bryn ved treet som i sommer ble kåret til Norges høyestvoksende, 1404 meter over havet. At tregrensa stadig kryper oppover, bekymrer ham og andre forskere.

Foto: Even Lusæter / NRK

Her kommer beitedyra inn: Drøvtyggere som sau, geit og storfe er effektive tiltak mot at slike åpne arealer gror igjen. Særlig er geita effektiv for å skjøtte landskapet, den spiser det meste av det den kommer over på sin vei. Men også storfe og sau kan bidra positivt.

Effekten ble i slutten av august omtalt i The Guardian på meningsplass: If you want to save the world, veganism isn’t the answer, står det i tittelen.

Cicero-forsker Bob van Oort stiller seg likevel tvilende til effekten av albedo.

– Det er klart at åpne landskap har høyere albedo enn skog, men rollen til beitedyr samt framtidige endringer i snøforhold i denne dynamikken er ikke fullt avklart enda.

Han stiller seg tvilende til at effekten fra albedo, også om man slår dem sammen med effekten av binding av karbon i jord, er stor nok til å utligne utslippene fra dyrene. Dette avhenger også på hvordan man sammenligner de forskjellige gassene som er involvert, og lokale variasjoner i vegetasjon og som sagt snøforhold.

Anders Bryn er enig i at det er usikkerhetsmomenter. Han tror det er fordi det er vanskelig å tallfeste hvor stor betydning beitedyra har for albedoeffekten.

– Vi vet for eksempel ikke hvor mye hvert husdyr beiter. Men det vi ER sikre på, er at effekten av albedo er stor, sier Bryn.

I 2019 er setrene ved Besstrond i Sjodalen i Oppland knapt synlig fra samme vinkel som bildet fra 1969. Høye trær og busker blokkerer utsikten og preger landskapet.
Seterbygningene ved Besstrond i Sjodalen i Oppland var omringet av steinur og lav lyng i 1969

FØR OG ETTER: Disse bildene viser hvor forskjellig landskapet rundt Besstrond seter i Oppland var i 1969 og 2019. Seterdriften er nå avsluttet.

FOTO: Arthur Sand/Oskar Puschmann

Bryn viser spesielt til områder der det har vært seterdrift tidligere, og hvor det nå er småskog. Effekten av at disse områdene nå er gjengrodd, er betydelig.

– Derfor tror vi at flere beitedyr i fjellregionene er viktig. Her kommer også biologisk mangfold inn. 25-30 prosent av de trua artene i Norge lever i typiske beiteområder.

Han mener effekten fra albedo er så stor at den må regnes med.

– Vi må inkludere alle faktorene som er viktige i budsjettet - ikke utelate enkelte av dem, sier Anders Bryn.

Kan disse effektene faktisk bidra til at kjøttet vi spiser, kjøtt som altså er fôret opp på utmarksbeite i fjellet, ikke er så ille som enkelte skal ha det til?

Verdifull utmark

I Vang i Valdres har Randi beveget seg inn i fjøset for å se til årets kje og killinger. De bytter på gå ute på denne tida på året, og snart er det denne gjengens tur til å nyte årets siste gresstuster.

Randi synes kjøttdebatten i Norge har blitt rar. Blant annet reagerer hun på at at folk ikke stiller mer spørsmål ved hvordan dyra har hatt det før det ble til mat, og at enkelte mener at den norske utmarka ikke er verdifull.

Så høyt over havet får de verken dyrka gulrøtter eller jordbær. Da må det være fint at området kan brukes til noe fornuftig, nemlig som mat til dyra. De gir menneskemat tilbake, i form av kjøtt og melk.

– Jeg håper folk i framtida blir mer opptatt av hva slags kjøtt de spiser. For oss som driver med dette, er det både miljøvern og god dyrevelferd å utnytte beiteressursene. I en verden med stadig flere folk må vi produsere det vi kan av mat, på steder som egner seg, sier den engasjerte bonden.

NB: Artikkelen er endret 22.10.19 med en tilføyelse fra Gunhild Stordalen.

Artikkelen er også endret 25.10.19: Det kom ikke godt nok fram at det var en del premisser for påstanden til Odd Magne Harstad om hvorfor han mener vi bør spise like mye kjøtt som i dag. Derfor er avsnittet endret - og premisset om at økt kjøttforbruk fordrer at kjøttet er produsert på beite har kommet bedre fram. Det er også lagt inn en endring i avsnittet om Bob van Oort, som får bedre fram at det er en rekke forskere, blant annet FNs klimapanel, som stiller seg bak synet om at man må kutte i kjøttforbruket for å få ned utslippene av klimagasser.