Villreinutvalg vil fjerne moskusen fra Dovrefjell

Hopp til innhold

Snøhetta villreinområde var blant områdene som fikk rødt lys i Miljødirektoratet sin kvalitetsnorm for villrein. Det vil si at villreinens tilstand i området blir klassifisert som for dårlig.

Nå foreslår det lokale villreinutvalget drastiske tiltak for å ta vare på villreinen. De mener moskusen er en stor del av årsaken til at Snøhetta-reinen fikk rødt lys.

I villreinutvalget sitter blant annet grunneiere og rettighetshavere. De er et av flere organer som er med i forvaltningen av villreinen og følger blant annet bestandsutviklingen tett.

De kommer med sitt synspunkt som et innspill til tiltaksplanen for Snøhetta villreinområde.

I løpet av året og tidlig neste år, vil det komme en stortingsmelding for alle villreinområder i Norge for å sikre artens levevilkår.

Mye ferdsel på grunn av moskus

– Det er ikke moskusen i seg selv som er problemet, men all den menneskelige ferdselen inn i vinterbeiteområdene til reinen, som moskusen genererer.

Det sier sekretær for Snøhetta villreinutvalg og daglig leder i Sunndal Fjellstyre, Bjørn Sæther.

Snøhetta er et av de viktigste villreinområdene i Norge, fordi det er en opprinnelig villreinstamme der. Det forteller Vegard Gundersen, som er forsker ved NINA.

På Hjerkinn er det en veldig viktig passasje for villreinen når den skal flytte seg fra vinter- til sommerbeitet. Der kan den bli forstyrra av mye ferdsel.

Gundersen sier at forslaget om å fjerne moskusen høres veldig drastisk ut, og årsakene til at området er blitt rødmerka er fragmentert. Selv om han mener det går bra i dag, sier han det er viktig å få ned ferdsel i området. Og ikke gjøre situasjonen verre for villreinen enn den er nå.

Forskeren forteller at moskusen trekker mye turister.

– Det er jo en stor attraksjon i området. 70–80 prosent av de som går inn i området vil se moskusen. Den genererer mye trafikk inn i villreinområdet. Et viktig mål er å redusere ferdsel i området.

Villreinutvalget mener moskusen gjerne kan settes ut i andre fjellområder hvor det ikke er villrein.

De understreker også at de ikke ønsker en flytting av moskusen i utgangspunktet.

– Men villreinen er en ansvarsart for Norge, og i en prioritering av de artene må villreinen prioriteres i første rekke, sier Sæther.

Utvalget mener alternativer til flytting av moskusen kan være restriksjoner på guiding av moskus vinter og vår, og krav om at alle som skal se etter moskus må være i følge med guide.

– Fryktelig overilt

Ordfører i Dovre kommune, Astrid Skomakerstuen Ruste (uavhengig), synes forslaget er for drastisk.

– Jeg synes det er fryktelig overilt slik i en første fase når den største trusselen mot villreinen er oss på to bein. Da kan vi ikke begynne å sette dyreslag opp mot hverandre, sier hun.

Hun poengterer at moskusen også er viktig for fauna, mangfold og klima.

– Det er ferdselen som må reduseres, ikke faunaen vår, sier hun.

Dovre kommune har moskusen i kommunevåpenet, men moskusen har egentlig en kort historie på Dovrefjell. Stammen som er der nå har vært der siden 1950-tallet.

Ordføreren sier innbyggerne i kommunen identifiserer seg litt med moskusen.

– Vi er rolige, trauste og harde i skallen og flokker oss rundt når det gjelder, sier hun.

Negativt for turistnæringen

Dovre og Lesja aktiv er et av mange selskaper som de siste årene har hatt gode inntekter fra moskussafari.

I tillegg gir turismen mange overnattingsdøgn for andre turistbedrifter i området.

Daglig leder Rune Nørstegard er ikke overrasket over at forslaget om å flytte moskusen kommer.

Han tror forslaget virkelig vil ha en stor effekt for villreinen. Men at det også kommer med en bismak.

– Det vil jo selvfølgelig ha en veldig negativ effekt for turistnæringa i Dovre og Oppdals-regionen, sier han.

Nørstegard understreker at moskussafari er den eneste aktiviteten de gjør som gir avkastning til å utvikle andre produkter.

Han mener også moskusturismen er en enestående arena til å fortelle om natur og la folk oppleve og forstå sammenhenger.

– Det vi driver med er veldig bra for å bygge respekt og forståelse for naturen.

I stedet for å flytte moskusen mener Nørstegard det er en annen vei å gå:

– Begrensninger både på kommersiell ferdsel og generell ferdsel i nasjonalparken for tilreisende turister spesielt i sårbar perioder.

Krever Snøheim fjernet

Villreinutvalget for Snøhetta har også en rekke andre forslag for å gjøre levevilkårene for villrein bedre.

For det første vil de legge ned Den norske turistforenings hytte Snøheim. Den ble gjenåpnet mot store protester i 2012 etter å ha vært stengt siden 1958.

Foreningen Bevar Dovrefjell Mellom Istidene prøvde å stoppe gjenåpningen av Snøheim ved å gå rettens vei. De mener dette ville være til skade for villreinstammen.

Jan Erik Reiten er avdelingsleder eiendom, natur og infrastruktur i Den Norske Turistforening (DNT). Han mener etableringen av hytta fikk en svært omfattende saksbehandling da den ble gjenåpnet.

– Men det var vel ikke uventet at dette kom opp igjen. Så får en vurdere dette etter hvert, hva som skal skje fremover, sier han.

Reiten understreker at de håper og tror de kan beholde Snøheim som et tilbud til dem som bruker fjellet.

Blant annet mener han bussløsningen mellom Hjerkinn og Snøheim fungerer etter intensjonen og tar bort mye av aktiviteten i det området.

Ønsker begrensning av ferdsel

For det andre vil utvalget også at det skal komme et nytt regelverk som gjør at allmennhetens ferdsel kan begrenses i ulike perioder og områder.

«Dersom forholdene tilsier det, så skal det være mulig å forby ferdsel i perioder hvor villreinen er ekstra sårbar. Her har villreinen forrang foran alt annet», skriver utvalget.

Ordfører Skomakerstuen Ruste mener det er betimelig at diskusjonen om Snøheim kommer opp igjen og vil gjerne være med å diskutere begrensninger i ferdselen.