Ny undersøkelse om skoleansatte bekymrer: Marte (38) holdt ut i to år

– Jeg vet ikke om det var meg, eller noe ved meg. Men det var et kaos av regelverk å holde styr på. Du kunne aldri slippe en ball, for det kunne til syvende og sist gå utover et barn.

Det sier Marte Grimsrud på Gran i Innlandet. Hun har forsøkt seg som rektor i to omganger, men måtte gi opp.

Hun er ikke alene om å føle at jobben tynger:

I en fersk undersøkelse kommer det fram at rektorer må bruke mye tid på administrasjon og rapportering. Det blir lite tid til å være pedagogiske ledere.

Utdanningsdirektoratet sier at studien understreker hvor viktig det er at rektorene får støtte fra arbeidsgiver.

• Hun hylles for et ærlig oppgjør med lærerjobben:

  

  – Det var ikke dette jeg utdannet meg til!

Måtte gi opp to ganger

Marte Grimsrud gikk inn i rektorjobben med et sterkt ønske om å være en god leder for både elever og lærere.

Første gangen var ved en Montessori-skole i Lofoten.

Allerede da merket hun hvor tøff lederjobben var.

– Jeg følte ikke at jeg klarte å leve opp til de forventningene de andre på skolen hadde til meg, forteller Grimsrud.

– Jeg søkte jo på jobben. Jeg hadde et ønske om å få det til å virke.

Marte Grimsrud (38) var rektor på Grymyr skole i to år.

– Jeg tenkte jo at ting skulle bli mye lettere. Bare jeg fikk gjort det mange nok ganger.

Etter ett år i Lofoten, flytta Grimsrud og mannen hjem til Gran. Der fikk hun jobb som lærer på en liten barneskole med rundt 50 elever.

Rektor slutta, og Grimsrud ble konstituert. Deretter valgte hun å søke på jobben, ut fra et sterkt ønske om å få til det hun hadde forsøkt seg på i Lofoten.

– Jeg hadde litt dette «rektorblikket» fra forrige rektorjobb. Med et ønske om kontinuitet. Men det ble veldig tøft.

Grimsrud forteller om alle sakene som ikke lar seg løse mellom foreldre og den enkelte lærer, som havner på rektor.

Om tiden som gikk på dokumentasjon, utfylling av skjemaer, og å skulle holde styr på en rekke regelverk.

På toppen tronet frykten for at barn skulle lide i skolehverdagen, at ikke skolen skulle oppdage det hvis noen sleit.

– For noen barn kan det gå skikkelig skeis om skolen ikke klarer å gjøre jobben sin. Det kjente jeg mye på. Og at jeg måtte fylle hull i timeplanen. Alt løser seg bare jeg tar den vikartimen, tenkte jeg ofte.

Etter to år sa det stopp.

• Har du fått med deg diskusjonen om firerkravet i matte? Les om Marius, som aldri rakk å fullføre lærerutdanningen før kravet kom. Nå håper han andre får muligheten.

Administrasjonsjobbing og lav status

En fersk rapport fra Skoledelerforbundet, viser at Grimsrud ikke er alene om å føle det slik. 865 rektorer har svart på undersøkelsen, som har hatt som formål å avdekke hva ledere i skoleverket faktisk bruker hverdagen til.

Noen av hovedpunktene viser at:

• Lederne selv ønsker at det brukes mindre tid på rene administrative funksjoner, og mer tid på kjernefunksjoner som å ivareta og utvikle ansatte og elever, samt å legge til rette for undervisningen.
• Lederne rapporterer å ha relativt lav status i samfunnet, og også for lav status internt sett i lys av viktigheten stillingene har.
• På den positive siden viser studien at lederne er genuint opptatt av å være etiske og moralske forbilder, samtidig som de er fokusert på utvikling av skolen. De rapporterer om et nært forhold til elevene og hvordan disse opplever skolehverdagen.

Forbundsleder i Skolelederforbundet, Stig Johannessen, sier at den store utfordringen er det samlede kravet til dokumentasjon.

– Dette setter den enkelte i en stor skvis, for det blir da mindre tid til faglig og pedagogisk utviklingsarbeid, sier Johannessen.

Han sier at rektorer har blitt mer og mer en administrator, og mindre en pedagogisk leder.

– Bekymringen vår er at arbeidsmengden er så stor at turn-overen øker. Dette forsterkes i den nyeste undersøkelsen. At statusen er synkende er også bekymringsfullt.

10 rektorer på 15 år

En skole som har kjent på disse utfordringene, er Lund skole i Løten.

Etter høstferien får elevene atter en ny rektor, den tiende på femten år.

– Jeg tror det er en utakknemlig jobb, spesielt på en liten skole, der du er alene om ansvaret, sier lærer og tillitsvalgt Magnus Tvedt Georgstad.

Den nytilsatte kommunalsjefen May Birgit Kjeverud, vet mye om hvor tøff rektorjobben kan være.

Hun har selv 15 år bak seg i rektorstolen.

– Det er forventninger til deg fra alle kanter: Selvfølgelig fra elever og foresatte, og fra overordnede i kommunen. Det er lover og regler, stadig nye reformer og nye læreplaner, sier Kjeverud.

Nå har kommunen tatt grep som skal sikre at rektorene får avlastning, både på Lund skole og de andre skolene i kommunen.

– Vi skal ansatte assisterende rektorer i en viss prosent på de tre små barneskolene våre, som ikke hadde dette fra før, sier Kjeverud.

• Fredrik Holm innrømmer at rektorjobben er noe annet enn han hadde sett for seg:

Frykter lederkrise i den norske skolen: Kun ni prosent under 40 år

Direktoratet: – Arbeidsgiver må støtte

Terje Kato Stangeland er seniorrådgiver i avdeling for barnehage- og skoleutvikling i Utdanningsdirektoratet. Han sier at historien til Marte Grimsrud forteller mye om kompleksiteten i rektorrollen.

– Den sier noe om det brede bildet av aktører som skoleledere må forholde seg til med elever, foresatte og lærere. Erfaringene hun har viser også hvor viktig det er at kommunen eller fylkeskommunen som skoleeier støtter, veileder og følger opp sine rektorer, skriver han i en epost, via en kommunikasjonsrådgiver.

Stangeland skriver at hovedinntrykket fra studien er kjent både fra andre undersøkelser, og gjennom dialog med skoleeiere og skoleledere.

– Skoleledere har en kompleks hverdag der administrasjon, personalledelse og faglig ledelse må balanseres. Funnene understreker behovet for at arbeidsgiver støtter sine skoleledere, og at skoleeier har et godt system for dialog og rapportering.

Han legger til at det er interessant at skolelederne gir uttrykk for at de ønsker å bruke mer tid på pedagogisk ledelse og skoleutvikling.

– Det vil være viktig for å heve kvaliteten på skoletilbudet.

Tilbake som lærer

Etter at Marte Grimsrud takket av den siste rektorjobben, søkte hun seg tilbake som lærer. I dag jobber hun på en Montessori-skole i Viken.

I tretti prosent av stillingen er hun assisterende rektor, i en ordning lik den Løten kommune har planer om å innføre.

– Nå har jeg det skikkelig bra. Det er fint å ha muligheten til å ha litt overblikk, men slippe det store ansvaret som hviler på en rektor.