Sliter med å finne godt nok tømmer til restaurering

Tømmer i gamle bygg som kan stå imot vær og vind kommer gjerne fra trær som er 150–200 år gamle.

Når trærne får bli gamle dannes det kjerneved som er motstandsdyktig mot sopp og råte.

For å reparere gamle bygninger og til spesielle treprosjekter er slike trær ettertraktet.

– Jeg sliter faktisk hvis jeg får oppdraget med å finne noe som skal matche noe som har vært brukt i spesielle hus og konstruksjoner tidligere, sier Steinar Moldal ved Dovre Handverkssenter.

Ønsker endret skogforvaltning

Han har jobbet med skog, restaurering og trearbeid i en mannsalder.

Nå frykter han at måten skogene forvaltes på, gjør at det ikke blir nok slike trær å finne i skogen for kommende generasjoner.

– Vi har forsømt oss dugelig i lang, lang tid. Vi tenker volum og mengde hele tida uten å tenke at det kanskje er noe mer vi burde hatt øynene våre på, sier han.

Håndverkeren understreker at hvis man hogger ut en skogsflate, så går det 4–5 generasjoner før man kan ta ut tømmer.

Men trær som vokser opp fritt og får alt lyset det vil, blir ikke så gode tre.

De skal helst vokse opp på skyggefulle plasser så de ikke vokser så fort når de er små.

Noe skurrer i denne skogen: Her starter vår jakt på sannheten

Trenger gamle trær

Moldal får støtte av Jon Bojer Godal.

86-åringen er en kjent formidler av norsk tradisjonshåndverk og har særlig arbeidet med tre i hus og båter.

Godal har blant annet vært med på å hente ut tømmer med helikopter. Blant annet for å få godt nok virke til å lage takspon til stavkirker.

Han mener det moderne industriskogbruket ikke har fokus på å skjøtte skogen slik at den gir trær med kvaliteter som tradisjonshåndverk er ute etter.

– Det er ikke dette det blir tilrettelagt for. Trærne blir planta og avstandsregulerte og skal vokse fort så de kommer kjapt tilbake til industrien, sier han.

Godal mener dagens skogbruk må legges om for at det skal finnes emner til tradisjonshåndverk om 200 år.

Men også at en omlegging har flere fordeler. For skogens kapasitet til å ta opp C02 øker nemlig når trærne får bli eldre.

Blæker trærne

For å bøte på mangelen på gammelt tømmer, har Moldal og Godal et nytt prosjekt sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

De vil de se om det å blæke trærne. Altså å lage merker i barken med øks, kan gjøre trærne sterkere og mer varige.

Teknikken har vært brukt på gamle hus.

– Det er mye som tyder på at disse trærne har bedre holdbarhet, men vi er ikke sikre på hva det er som gjør dem mer holdbare, sier Line Nybakken, professor i skogøkologi ved NMBU.

Man antar at man ved å flekkbarke trærne vil provosere dem til å utvikle beskyttelseskjemikalier for å forsvare seg mot soppangrep i såret i barken.

Hvis man kunne brukt teknikken til å manipulere trær til å bli mer holdbare, ville det vært veldig nyttig.

– Vi har noen indikasjoner på en kjemisk endring, men vi er ikke der at vi har en verdenssensasjon enda, sier Nybakken.

Plank til 500.000

– Med en gang det blir noe spesielt som den planken her eller vinduer for eksempel, da må vi ut å lete og det er ikke alltid så lett å vite hvor en skal lete, sier Njål Andreassen i bedriften Motved på Dovre.

Han arbeider nå med en del av den nye portalen til Urnes stavkirke.

Bare prisen på planken han arbeider med er nærmere 500.000 kroner. Det sier litt om hvor verdifullt tømmer kan være når man trenger noe spesielt.

Selv driver han som møbelsnekker og treskjærer og trenger ikke så store mengder tømmer. Han mener han vil kunne finne det han trenger også i fremtiden.

– Kan levere det meste

Glommen Mjøsen Skog administrerer hogst fra Lesja og Røros i nord til Halden i sør.

De er ikke enige i beskrivelsen av at det er en manko på tømmer med spesielle kvaliteter.

Og de mener de ikke har noe problem med å levere spesialtømmer når de får spørsmål om det.

– Jeg tror med det skogbruket vi driver i dag med åpne og lukkede hugster, så vil vi kunne tilby restaureringsmarkedet alle tømmerkvaliteter i framtida og.

Det sier Sverre Holm som er fagsjef skogskjøtsel i Glommen Mjøsen Skog.

Flatehugst er den vanligste driftsformen. Ved lukket hugst er en plukkhogst der man tar ut deler av tømmeret i et område.

– Alternative leveranser og alternative sortimenter er noe som vi hele tiden har i bakhodet, sier han.

Øyner håp

Steinar Moldal tror ikke det er så enkelt, men øyner et håp.

– Det tror jeg kanskje begynner å våkne opp for en del nå, at de ser at vi må la en del skog få stå. For at vi skal ha noe å plukke av fremover i generasjonene foran oss, sier han.