24-åringen har vært forsøkskanin for et forskningsprosjekt siden 2015. HiNN-forskerne fant ut at trening under høye temperaturer øker kroppens evne til å frakte oksygen rundt til musklene.
I 2019 var konklusjonen fra idrettsforskerne krystallklar:
– Denne type trening i fem uker gir samme tilpasning til hemoglobinmasse som et fire ukers kontinuerlig opphold på rundt 3000 meter over havet, sa professor Bent Rønnestad til NRK.
Erik Hægstad er klar på at samarbeidet med forskerne fra Høgskolen i Innlandet har gitt han et fortrinn i satsinga mot OL-rittet:
– Det er ikke alle som har det teamet i ryggen som det jeg har.
For effekten man får av høydetrening og varmekammer får Erik nå hjemme i sin egen stue.
Etterligner Tokyo
Et lag med ull, en tett drakt med hette, plastpose over skoa, lue, to buffer og dunjakke ytterst. Bekledningen har blitt en fast del av Eriks treningsrutine.
– Jeg kler på meg mye. Det er ganske ubehagelig, sier syklisten.
På slutten av en treningsøkt har han gjerne en kroppstemperatur på 39 grader celsius.
Det bidrar altså til å økt hemoglobinnivået i blodet. Enkelt sagt betyr det økt utholdenhet.
I tillegg kommer erfaringen med å yte i varmen godt med i Tokyos fuktige sommerklima.
Tett samarbeid
Erik titter bort på Bent Rønnestad, professor i helse- og treningsfysiologi, som syklisten har jobbet tett sammen med de siste årene. Ingen av dem vil innrømme hvem som tjener mest på samarbeidet.
– Jeg håper det er 50/50, sier Rønnestad.
Forskeren mener Erik Hægstad selv har æren for å stå på startstreken førstkommende mandag som den første mannlige terrengsyklisten på over 20 år som deltar i et OL.
– Han har jobbet knallhardt for å komme dit han er i dag.
- OL-ilden tennes 23. juli. Hægstad sykler ritt mandag 26. juli. Se hva annet du ikke bør gå glipp av under lekene:
Forskningen kommer flere til gode
Når forskninga blir publisert kommer den hele idrettsverdenen til gode. Inntil da har Hægstad og teamet tilgang på resultatene før alle andre.
Men det er ikke alltid trening og forskning går hånd i hånd. For at dataene skal være gode nok, må treninga skje innenfor faste rammer.
– Da er det viktig å designe prosjektene slik at utøveren slipper å gå på akkord med sine egne treningsrutiner, sier Rønnestad.
– Og ta det forskerne sier med en liten klype salt, sier Hægstad og ler.
Syklisten føler seg klar til rittet på mandag, men til tross for forskerhjelpa tør han ikke å håpe på medalje.
– Hvis alt klaffer og jeg har en bra dag, kan jeg håpe på topp ti.