Speare AS brøt loven da de behandlet fristbruddpasienter fra Sykehuset Innlandet

Hopp til innhold

– Vi mener at saken er alvorlig. Det vil si at det kan gi konsekvenser for pasienter.

Det sier fylkeslege i Innlandet, Harald Vallgårda.

Statsforvalteren har sett på oppfølgingen av totalt åtte pasienter som fikk behandling av Speare AS. I seks av tilfellene har helsehjelpen ikke vært god nok.

Statsforvalteren konkluderer med at Speare AS har brutt helselovgivningen.

Speare AS på sin side innrømmer en viss svikt, og sier at de tar funnene på det største alvor. Samtidig sier de at de ikke er enige i all kritikken fra fylkeslegen.

Les mer om tilsvaret fra Speare AS lenger nede i saken.

Sakens kjerne: Fristbruddpasienter

Det norske helsevesenet er organisert slik at pasienter skal få hjelp innen en gitt frist, hvis de har rett på helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Hvis helsetjenesten ikke klarer å holde fristen, skal de varsle Helfo pasientformidling.

Helfo skal da finne et annet behandlingstilbud.

Speare AS er et av de private selskapene som får oppdrag fra Helfo. De gir barn og voksne psykisk helsehjelp. Blant annet har dette vært gitt til pasienter fra Sykehuset Innlandet.

Fristbruddordningen

Alle som har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten får oppgitt en frist for når helsehjelpen senest skal bli gitt. Hvis spesialisthelsetjenesten ikke klarer fristen, er det fristbrudd.

Spesialisthelsetjenesten skal varsle Helfo pasientformidling hvis de ikke er i stand til å oppfylle denne fristen.

Ved varsel om fristbrudd vil Helfo vil forsøke å finne et annet behandlingssted til pasienten. Spesialisthelsetjenesten er ansvarlig for utgiftene.

Dersom pasienten takker ja til et tilbud fra Helfo, tas pasienten av ventelisten ved opprinnelig behandlingssted. Det er ny behandler som blir ansvarlig for helsehjelpen.

I Helfo sitt oppdrag til private aktører står det spesifisert:

«Utredning og behandling skal skje i tråd med nasjonale faglige retningslinjer innen fagområdet og "god praksis", herunder følge føringer og anbefalinger gitt i pakkeforløpene.»

Helfos samfunnsoppdrag er å ivareta brukernes rettigheter og yte profesjonell service til behandlere og innbyggere gjennom veiledning og informasjon om helsetjenesten.

_{Kjelde: Helfo}

Gav psykologbehandling over skjerm

Det var i november i fjor at sykehuset varslet om det de mener er mangler i tilbudet fra Speare AS.

Bekymringsmeldingene til Statsforvalteren handler om både innholdet i behandlingen og måten behandlingen er gitt på.

Sykehuset stiller blant annet spørsmål ved om Speare AS klarer å ivareta barn og unge i akutte situasjoner. Og om selskapet har nødvendig kompetanse til å behandle eldre pasienter.

De ba også Statsforvalteren vurdere om for mye av behandlingen foregår digitalt.

Mener Speare AS skiller seg fra BUP

«Statsforvalteren bemerker også at helsetilbudet som tilbys barn og unge i Speare skiller seg markant fra det helsetilbudet BUP tilbyr», står det i tilsynsrapporten.

Og med ett unntak, oppsummerer Statsforvalteren at helsehjelpen for de eldre pasientene har «store avvik fra det som forventes».

Statsforvalteren mener svikten kommer av manglende styring i Speare AS.

– Vi peker ikke på enkeltpersonell. Vi mener at det er den overordnete faglige styringen som ikke er tilstrekkelig god, sier fylkeslege Harald Vallgårda.

Han sier at alt helsepersonell har et eget ansvar for å tilby forsvarlig behandling. Og det er selskapet selv som har ansvaret for å sikre kvaliteten på den daglig driften.

Det finnes altså ikke systematisk, offentlig kontroll av helsetilbudet fra private aktører.

– Det gjør det ikke. Bortsett fra vi som fører tilsyn når det kommer en bekymringsmelding eller en klage, sier fylkeslegen.

Hva ligger i begrepet «forsvarlighet»?

Helse- og omsorgstjenester som tilbys og ytes skal være forsvarlige. I dette ligger at kvaliteten på tjenestene skal ligge på et visst nivå. Forsvarlighetskravet gjelder på alle nivåer i helse- og omsorgstjenester i både privat og offentlig sektor for det enkelte helsepersonell og virksomheten.

Kravet til forsvarlighet som rettes mot virksomheter omfatter en plikt til å tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.

Begrepet forsvarlighet er en rettslig standard. Med rettslig standard menes at rettsregelens innhold kan variere over tid, og ikke knytter avgjørelsen til bestemte og entydige kriterier, men gir anvisning på en bestemt målestokk til bruk ved bedømmelsen. For det enkelte helsepersonell innebærer forsvarlighetskravet i utgangspunktet en plikt til å opptre i samsvar med de til enhver tid gjeldende faglige normer og lovbestemte krav til yrkesutøvelsen. I dette ligger blant annet forventning om at nasjonale veiledere og retningslinjer følges. Begrepets innhold varierer derfor med faglig utvikling, verdioppfatninger og lignende. Det er ikke et absolutt krav om at en skal gjøre alt som er mulig å gjøre for den enkelte pasient, for eksempel ved å ta alle tilgjengelige ressurser i bruk.

Hva som skal til for at et helsepersonell anses å handle faglig forsvarlig, skal bedømmes ut fra det en kan forvente på bakgrunn av helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

_{Kilde: Statsforvalteren i Innlandet}

Speare AS: – Noe forundret

Fagsjef John Vegard Lenslie i Speare AS skriver til NRK at de tar funnene i tilsynet på største alvor.

Samtidig ønsker fagledelsen i selskapet videre avklaring med Statsforvalteren.

– Vi har tidligere BUP- og DPS-ledere ansatt i selskapets faglige ledelse, og kjenner oss ikke igjen i at vårt tilbud skiller seg markant fra det helsetilbudet BUP tilbyr.

Speare AS skriver at det kom «overraskende» på dem at Sykehuset Innlandet varslet Statsforvalteren.

De viser til at de voksne pasientene hadde behov for et tilbud innen alderspsykiatri.

– Alderspsykiatriske pasienter er ikke omtalt i rammeavtalen, skriver Lenslie til NRK.

Han viser da til rammeavtalen med Helfo.

Ifølge Lenslie avtalte derfor Speare AS med Helfo at de «ville måtte gjøre en helhetlig vurdering av hver enkelt sak ut fra henvisning, og bare tok deler av pasientforløpet».

Med denne bakgrunnen er fagledelsen «noe forundret» over at Statsforvalteren har kommet til en generell konklusjon når det gjelder pasienter over 18 år, skriver han.

Ikke gitt at svikt i helsehjelp får konsekvenser

Det er altså Helfo som inngår avtaler med private som tilbyr helsetjenester til pasienter som har ventet for lenge på det offentlige.

Helfo kan ikke bekrefte at det finnes en særlig avtale for Speare AS når det gjelder eldre pasienter. De viser til at avtalen er inndelt i helsetjenester for pasienter under og over 18 år.

– Helfo har ikke konkrete avtaler knyttet til hvilke pasientgrupper leverandøren skal eller ikke skal følge opp, skriver avdelingsdirektør i Helfo, Kristin Bøgseth, i en e-post til NRK.

Helfo fører ikke kontroll med tilbudet fra leverandørene de har inngått avtale med – og som de sender pasientene til.

– I vår rolle har ikke vi hjemmel til å gå inn i vurderinger av den helsehjelpen som ytes, skriver Bøgseth.

Hun viser til at det er Statens helsetilsyn og Statsforvalteren som fører tilsyn, men sier også at resultater av deres arbeid er relevant for Helfo.

Det er likevel ikke gitt at svikt i helsehjelpen får konsekvenser.

– Hvorvidt brudd på helselovgivningen kvalifiserer til å utløse sanksjoner fra Helfo, må vurderes konkret.

Kommenterer ikke tilsynet

Sykehuset Innlandet ønsker ikke å kommentere tilsynet mot Speare AS. Tilsynet er ikke rettet mot sykehuset, og de er derfor ikke kjent med innholdet i rapporten.

Sykehuset Innlandet er fra NRKs side forelagt kritikken fra Speare AS. Divisjonsdirektør for Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet, Benedicte Thorsen-Dahl, skriver til NRK:

– Dette er et tilsyn av Helfos tjenesteleverandør Speare som Sykehuset Innlandet ikke er omfattet av. Vi forholder oss til at tilsynsmyndighetene har gjort en grundig gjennomgang av sakene som grunnlag for sin konklusjon.