Lillian måtte vente 12 måneder på psykolog – vil slåss for at unge skal få rask hjelp

I Nord-Norge må folk som trenger hjelp i psykiatrien vente lengst.

Antallet fristbrudd ligger skyhøyt over resten av landet.

Hver femte voksne pasient som kommer til behandling har venta lengre enn den fastsatte fristen, viser de nyeste tallene fra Helsedirektoratet.

Krever mer enn «tomme ord»

Lillian Selvik i Steigen i Nordland måtte hun vente ett helt år før hun fikk god hjelp hos psykolog. Nå krever hun handling fra politikerne.

Hun vil ikke sitte rolig å se på at folk, og særlig unge som sliter psykisk, må stå i kø i månedsvis.

– Satsing på psykiatrien må bli mer enn «tomme ord». De må sette inn flere folk for å få kutta ned ventelistene. Det kan også være god økonomi i å få folk tilbake i jobb og på føttene igjen.

«Livet mitt som brant opp»

2021 var året da livet til ble så svart at hun måtte ha hjelp.

Lillian bodde i et gammelt, gult tømmerhus, som hun hadde lagt ned mye arbeid og kjærlighet i.

28. januar brant huset ned til grunnen.

– Jeg måtte stå å se på at livsverket mitt brant ned rett foran øynene mine.

Like etter brannen var Lillian mest takknemlig for at ingen var blitt skada, for at de som leide huset kom seg ut i tide. Hun gikk i gang med frisk mot og tenkte at dette skulle hun klare. Sånn ble det ikke.

– Det var så mye av min identitet som lå i det. Det var på en måte livet mitt som brant opp, tror du må ha vært der for å kunne forstå.

Ble bare helt svart

Noen måneder senere, i juni, mista Lillian mora si, som hadde vært mye isolert under pandemien.

– Da klarte jeg rett og slett ikke mer. Det ble bare helt svart inni hodet mitt. Det bikka liksom helt over og jeg begynte å få opp traumer fra barne- og ungdomstid. Og traumer det har du ikke kontroll på – de bare kommer.

Allerede like etter brannen oppsøkte hun lege og ble satt på venteliste for psykisk helsehjelp.

– Jeg venta og venta og venta og etterlyste. Men jeg fikk bare vite at jeg sto på venteliste og det skjedde ingenting.

Rett til hjelp – men lange køer

Rundt halvparten av befolkninga i Norge får psykiske vansker eller lidelser i løpet av livet, ifølge norske helsemyndigheter.

Dersom du blir psykisk syk i Norge, har du rett på hjelp fra offentlig helsevesen.

Kapasiteten i psykisk helsevesen har imidlertid lenge vært dårlig lenge, og nå har pandemien gjort at flere sliter og trenger hjelp.

Sykehusene Nord-Norge skiller seg ut med høyest ventetid og fire ganger flere fristbrudd enn landet som helhet.

Helse Nord: – Dette er vi svært bekymra for

I det regionale helseforetaket Helse Nord overvåker de tallene nøye.

Ventetida i psykisk helsevern for voksne har økt med ni dager fra 2019 til 2021.

– Vi vet at bak hvert tall så er jo mennesker som har alvorlige plager. Og dette ønsker vi jo å få hjulpet dem med, sier fagdirektør i Helse Nord, Geir Tollåli.

Han sier pandemien er noe av årsaken til at pasienter må vente lengre.

– Pandemien har påvirka kapasiteten innenfor psykisk helsevern og også at flere alvorlig syke pasienter er blitt henvist for psykiske lidelser.

Den største utfordringa over år har vært å få tak i nok legespesialister og psykologer.

– Vi har en situasjon i Nord-Norge som gjør at det er vanskelig å få rekruttert spesialister både til de store og små politiklikkene. Alt dette til sammen bidrar til å øke ventetida dessverre, og dette er vi svært bekymra for.

Ei kvinne i Steigen måtte vente ett år på hjelp?

– Ja, vi er like bekymra som alle andre for kapasiteten innenfor helsetjenesten for psykisk helse. Og vi gjør hva vi kan for å få ned ventetida og redusere antall fristbrudd. Men så langt er vi ikke kommet i mål, sier Geir Tollåli i Helse Nord.

Må få lov å komme dit og få hjelpa

Lillian Selvik i Steigen fikk før jul fikk hun vite at de ikke kunne overholde fristen som var satt. Da ble hun henvist til privat psykolog.

Første time hadde hun nøyaktig ett år etter brannen.

– Jeg slipper å bruke en hel dag på å reise til Bodø. Vi har hatt mange videosamtaler. Disse folkene er profesjonelle, de har faktisk redskaper for å hjelpe oss når vi er helt nede.

– Vi må bare få lov å komme dit og få hjelpa.

Det var Avisa Nordland som først skrev om det Lillian har opplevd etter brannen.

Etter det har hun fått mange tilbakemeldinger fra folk som sier at hun har berørt noe veldig viktig.

– Jeg er jo en gammel kval som har levd mitt liv, humrer hun. Og legger til:

– Men jeg tenker på de unge folkene som får påført traumer nå som de skal leve med dersom de ikke får hjelpa de skal ha.

– Unge som sliter må få hjelp

For barn og unge har det vært ei økning i ventetida over hele landet under pandemien. I gjennomsnitt må de vente 50 dager på behandling.

Omfanget av fristbrudd for barn er nesten dobla fra 2020 til 2021 for landet som helhet.

Også her har sykehusene i nord mange flere fristbrudd.

– De som jobber ute i felten gjør selvfølgelig det beste de kan. Men det er ikke bare hjerneblødning som trenger rask hjelp, det trenger også traumatiske opplevelser.

Under pandemien har det tatt lengre tid å få hjelp. Og flere trenger hjelp.

– Det har mye å si for et ungt sinn å bli så nedstengt.

Les også: Unge slit meir med psykiske problem under pandemien

Helsedepartementet lover bedring

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet sier det er beklagelig at folk som trenger hjelp opplever lang ventetid. Særlig når det er ulik ventetid mellom de ulike regionene i Norge.

– Det er bekymringsfullt at ventetidene innen psykisk helsevern øker. Det henger trolig sammen med en stor økning i antall henvisninger i 2021, noe som nok henger sammen med pandemien.

Bekeng understreker at psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder.

I 2022 øker vi driftsbevilgningene til sykehusene med om lag 2,4 milliarder kroner, for blant annet særlig å styrke psykisk helse.

– Vi er nå også i gang med arbeidet med en ny opptrappingsplan for psykisk helse, det betyr både økte ressurser og at vi må tenke nytt om organisering, sier statssekretæren.

– Regjeringen vil jobbe for at alle regioner i landet mottar et likeverdig tilbud.

Fortalte ikke om angsten mens hun venta

Lillian Selvik mener det ikke er så lett å prate åpent om psykiske lidelser.

– Det er ikke lett å si «Jeg har så mye angst, jeg sliter så mye psykisk at jeg må få hjelp».

– Jeg sa ingenting mens jeg venta. Det at jeg så at det hjelper å få behandling gjør det ennå viktigere å slåss for dette.

Mange ser på deg som veldig utadvendt og sprudlende, også ble du syk?

– Ja og jeg hadde egentlig ikke så veldig lyst å leve. Jeg følte at fotfestet var borte. Nå har jeg det bedre og er på en måte i gang med å finne meg sjøl opp på nytt, smiler Lillian Selvik i Steigen.