Ser fremdeles «pandemitrykk» i barne- og ungdomspsykiatrien: – Du må ha flaks med diagnosen din

I 2022 var det rekordmange pasienter, brukere og pårørende som tok kontakt med Pasient- og brukerombudet.

Nye tall fra ombudet viser at det er misnøye med psykisk helsehjelp som har størst økning.

Og stadig flere av disse gjelder klager på avslag hos barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

– Vi ser at kommunen henviser en ungdom eller et barn til spesialisthelsetjenesten, men så får de avslag med begrunnelse i at de kan få behandling i kommunen, sier Jannicke Bruvik, nasjonalt pasient- og brukerombud.

Hun blir kontaktet av foreldre med fortvilet barn og ungdom som får håpet slukket når henvisningen blir avvist.

– Barna blir stående i en limbo, der de ikke får tilpasset behandling i kommunen eller noe fra spesialisthelsetjenesten. Det er en forferdelig fortvilende situasjon, sier Bruvik.

Frykter for unge i mindre kommuner

BUP gir psykisk helsehjelp med moderat til alvorlig psykisk helseplager.

Bruvik er særlig bekymret for barna som bor i de mindre kommunene som får avslag fra BUP.

– Er det små kommuner eller kommuner med kapasitetsproblemer innen psykisk helse, så risikerer man å få dårligere behandling enn i nabokommunen fordi den er større, sier hun.

Også tilfeldigheter spiller inn basert på hva slags kompetanse som befinner seg i kommunen.

– Du skal ha litt flaks med din psykiske sykdom. Du bør ha en diagnose som passer hva kommunen har kompetanse på. Det er overlatt til tilfeldighetene, sier Bruvik.

Hei!

Har du eller barnet ditt fått avslag fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)? Da vil vi gjerne høre fra deg. 

Julianne Bråten Mossing og Maria Gunnarsdotter Svedal

Journalister

Send oss en e-post

Helge Eide er er områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS).

Hun sier at det har vært en klar vekst i årsverk til kommunale tjenester innen psykisk helse for barn og unge.

– Tross dette vet vi at det er en betydelig utfordring for de med alvorlige, sammensatte og langvarige lidelser, sier Eide.

Han mener kommunene og spesialisthelsetjenesten sammen må finne bedre løsninger.

Ikke gått ned etter pandemien

Tall fra Helse Bergen bekrefter en økt pågang til barne- og ungdomspsykiatrien i spesialisthelsetjenesten. En økt pågang som henger igjen fra koronapandemien.

– Dette er en krevende situasjon. Til tross for at vi har fått flere ressurser og antall konsultasjoner har steget, så ser vi at ventetidene våre også øker, sier Liv Kleve, klinikkdirektør for psykisk helsevern for barn og unge (PBU) i Helse Bergen.

Under pandemien merket helseforetakene en drastisk økning i antall henvendelser. Blant annet fikk flere unge spiseforstyrrelser.

Den store pågangen flatet ut i 2022, og de ansatte i helsevesenet håpet på at situasjonen skulle gå tilbake til før pandemitider.

Men januar 2023 var antall henvisninger like høyt som januar 2022.

– Trenden med forhøyet nivå på antall henvisninger ser altså ut til å fortsette, sier Kleve.

De vanligste henvendelsene til BUP i Helse Bergen omhandler mistanke om ADHD, angst, depresjon og spiseforstyrrelser.

– Folk står i veldig vanskelig situasjoner, som folk trenger hjelp til. Vi er her for å hjelpe, men vi må bedre bruke tilbudene bedre på ulike nivåer, sier Kleve.

Kan få større kapasitetsproblemer

Regjeringen har som mål at alle som blir henvist til psykisk helsevern i Norge, skal få vurderingssamtale.

Men det kan føre til større kapasitetsproblemer, ifølge klinikkdirektøren i Helse Bergen.

– Dette er et dilemma vi står i. Dersom presset øker, så blir det forventet at vi bruker mer tid på utredning og vurdering, og mindre på de som trenger mer langvarig behandling på grunn av et mer alvorlig tilstandsbilde, sier hun.

Hun sier det er behov for mer ressurser til spesialisthelsetjenesten.

– Men her trenger vi også flere og bedre avtaler om oppgavedeling med våre samarbeidspartnere. Det er mange henvisninger som kommer til oss som kan ha svært god nytte av tilbud i kommunehelsetjenesten. Målet er å sikre at det ikke brukes unødig tid på å skulle innom spesialisthelsetjenesten for deretter å bli tilbudt hjelp i kommunen, sier hun.

– Kan ikke gjøre kommunenes arbeid

Også Helse Førde, som ansvar for BUP i Sogn og Fjordane, opplever også fortsatt høyt trykk.

Der avslår de få pasienter, men opplever stor tilstrømming etter pandemien. Der må spesialisthelsetjenestene ta unna pasienter som egentlig er kommunens ansvar, ifølge Toril Taklo, avdelingssjef i Helse Førde.

– Det er et problem fordi vi er rigget for å møte 5 prosent av barnebefolkningen som har moderate til alvorlige problemet. De med lettere og moderate tilstandene skal få hjelp i kommunene. Men i Sogn og Fjordane er det varierende hvor godt tilbudet til barn og unge er der, sier hun.

I foretaket ser de ansatte at helsetilbud i førstelinjen, altså i kommune, spriker.

– Vi vet det er stor forskjell fra kommune til kommune. Vi vil gjerne hjelpe førstelinjen med å bygge opp tjenestene sine, men vi kan ikke gjøre det arbeidet som førstelinjen egentlig skal ha ansvar for, sier Taklo.