Slik var søndagsmiddagene hos "folkekongen"

Hver søndag fikk Benedikte Ferner smaken på god mat, på middag hos bestefar kong Olav. I forbindelse med ny kokebok åpner hun opp om sin barndoms opplevelser med «folkekongen».

Benedikte Ferner har skrevet kokebok der hun også forteller om søndagsmiddagene hos Kong Olav.

KONGELIGE: Benedikte Ferner har 300 tallerkener på veggen, med mange kongelige personer avbildet.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

Benedikte Ferner vokste opp med en mor som var prinsesse (Astrid, fru Ferner) og med kong Olav 5. som bestefar.

En gang i uken spiste hun middag hos «folkekongen». Gjennom ham ble hun introdusert for både god mat og bordkunst.

– Vi var hos bestefar hver søndag og spiste middag. Det gjaldt hele året, om det var på Slottet, Kongsseteren, Bygdøy kongsgård eller Kongeskipet på sommeren. Vi var veldig mye sammen, og vi fikk alltid så god mat, sier Ferner til NRK.

Og hun legger til:

– Det var alltid så pent, med de vakreste bord. Det husker jeg veldig godt.

Britisk julepudding og pannekaker

Benedikte Ferner og Philip Womersley med kokebok.

BOK: Det var gjennom søndagsmiddagene hos Kong Olav at Benedikte Ferner ble introdusert for deilige måltider og vakkert pyntede bord. Nå har hun sammen med den britiske kokken Philip Womersley gitt ut inspirasjons- og kokebok.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

Barndomsminnene og matinteressen hun fikk med seg fra den gang har ført til en inspirasjons- og kokebok, sammen med den britiske kokken Philip Womersley.

Og nettopp britiske matinnslag var det mye av, siden kronprins Olav ble født i Storbritannia.

– Den eneste desserten som ble servert to ganger var Appleton-pannekaker. Fra Appleton, barndomshjemmet til bestefar. Og til jul hadde vi alle disse britiske tingene, mince pie og plum pudding (julepudding), sier Ferner.

Og Ferner fikk se på hvordan maten ble til i kulissene.

– Særlig da vi bodde på kongsgården fikk jeg alltid komme inn hos kokka på kjøkkenet. Der vanket det smaksprøver og ting å sutte på.

Ble skuffet av Neil Armstrong og «månemennene»

Men søndagsmiddager og juledesserter er langt fra det eneste barndomsminnet hun har av sin rojale bestefar.

– Han var en inkluderende og sjenerøs mann. Og veldig familiekjær. Han ville at vi barnebarna skulle være med på ting og oppleve ting. Vi fikk alltid lov til å være med, og fikk komme på søndager samme hvem han hadde besøk av.

Et av besøkene hun husker som ekstra spesielt var da Neil Armstrong, og det hun og de andre barna kalte «månemennene», kom.

– Vi hadde jo sittet og sett på TV da de landet på månen. Og så skulle de komme til Norge og vi skulle få hilse på dem, vi var så spente. Men jeg ble veldig skuffet da de viste seg å bare være vanlige amerikanere. Et av oss barna begynte også å gråte. For vi hadde forventet at månemennene kom i full månedrakt, sier hun leende.

Lekte gjemsel på slottet

Kong Olav hilser

FOLKEKONGEN: Kong Olav ble kjent som folkekongen. I kokeboka til Benedikte Ferner forteller hun at søndagsmiddagene ble inngangen til hennes matinteresse.

Foto: NRK

Men slottet var en spennende boltreplass for et barn.

– Det var jo spennende med det store huset som vi fikk lov å leke gjemsel i. Det var saler som var stengt av og det var veldig mørkt. Vi rakk nesten ikke opp til dørhåndtaket, men vi løp rundt og gjemte oss. Det var kjempeskummelt, men veldig gøy, sier Ferner.

Og kong Olav kunne også bli med på leken.

– Han syntes det var veldig gøy med tekniske leker. Han elsket gutteting som å bygge bilbaner og togbaner. Og noen ganger kjøpte han nok også den type gaver så han kunne være med og leke, humrer hun.

Senere steppet han gladelig inn som tenåringsvert.

– Da vi var fjortiser og ikke fikk være alene hjemme, bodde vi hos bestefar, sier Ferner.

Ligner på kronprinsesse Märtha

Nylig kom det ut en ny biografi om kong Olav, med fokus på hans barndom og unge voksenliv.

Mange sier Benedikte Ferner ligner på den avdøde kongens kone, kronprinsesse Märtha. Kongefamilien er godt representert der Ferner nå bor, på den oppussede Lok-stallen på Brandbu i Hadeland.

– Vi har spart på gamle tallerkener, jeg tror det er 300 tallerkener som henger på veggen. Mange av dem er med portrettmotiv av kongefamilien. Det er veldig personlig og fint å ha dem der. Jeg føler at de passer på meg.

– Jordnær og inkluderende

Et av bildene som forsterket kong Olavs status som «folkekongen», var da han ble fotografert på trikken i Oslo. Og Benedikte Ferner mener at han var nettopp folkelig.

– Han var absolutt ingen snobbete mann. Han likte jo å ha ting på stell, men var veldig jordnær og inkluderende.

Kronprins Haakon har også beskrevet kong Olav i rause ordelag.

– Han var et veldig tydelig familieoverhode. Det var ingen tvil om hvem som bestemte. Men han var jo også en imponerende omsorgsfull bestefar, sa kronprinsen i 2016.

Kronprins Haakon, Benedikte Ferner og Carl-Christian Ferner sitter ved et bord

SØSKENBARN: Kronprins Haakon, Benedikte Ferner og Carl-Christian Ferner er her samlet på Skaugum og snakker om barndommen. De utvekslet minner og historie i NRK-programmet Vår bestefar Kong Olav.

Foto: Christian Ziegler Remme / NRK

Gaver og minner for resten av livet

Benedikte Ferner sier hun en gang i barndommen fikk være med bestefaren til London, og vandret rundt på legendariske kjøpesentre som Harrods.

Og en gang de to var invitert på middag i verdensmetropolen, sa kong Olav til barnebarnet:

– Nå må du huske å ta det dyreste på menyen, for nå er det ikke jeg som betaler!

Dermed bestilte de begge hummer, mimrer Ferner. Hun påpeker at kong Olav alltid handlet julepresangene selv, i den britiske hovedstaden.

Mange av gavene har hun fortsatt den dag i dag.

– Jeg fikk mange smykker av ham, og det er jo sånn man har resten av livet. Akkurat som alle minnene.

Lokstallen Røykenvik.

OPPUSSET: Benedikte Ferner har pusset opp og drivern Lok-stallen på Brandbu i Hadeland.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK