– Det var alltid forferdelig å spille Trivial Pursuit med ham. Bestefar kunne jo alt, mens vi stort sett ikke kunne noen av de svarene, sier prinsesse Märtha Louise og ler.
– Jeg hadde skikkelig uflaks en gang. Jeg fikk historie, og så fikk jeg spørsmål om den norske kongerekken. Jeg var 9–10 år og hadde jo ingen anelse om det. Da sa han: «Si meg, kan du ingenting historie, gutt?», forteller kronprins Haakon.
Latteren runger rundt bordet på Skaugum. For første gang er kong Olavs barnebarn samlet for å dele sine minner om bestefaren med offentligheten.
De beskriver ham som inkluderende, imponerende omsorgsfull, svært presis og nøye på tiden og et tydelig familieoverhode.
For det norske folk var han selve folkekongen, en høyt elsket, respektert og jordnær konge for Norge i over 34 år.
– Streng bestefar
– Vi visste jo at bestefar var veldig streng. Men når han var ute blant folk, elsket de ham jo og trodde han var den snilleste bestefaren som fantes, og at han ikke var streng i det hele tatt, sier prinsesse Märtha Louise.
– Han hatet for eksempel fotografering, og det visste vi, men det visste ikke fotografene. Så da han ble irritert, bare lo de. Uansett hvor sint han ble og bannet og sa fra til dem, lo de bare tilbake. Jeg har alltid lurt på hvordan han klarte det. For han var jo skikkelig sinna, og jeg sto ved siden av og var kjemperedd, mens de bare lo, forteller prinsesse Märtha Louise leende.
Vin og olabukser
Fetterne og kusinene opplevde kong Olav som strengere mot daværende prins Haakon og prinsesse Märtha Louise, det kommende kongeparets barn, enn mot de andre barnebarna.
– Han var barnevakt for oss da vi var fjortiser og ikke fikk lov til å være alene hjemme. Det var veldig koselig, vi fikk lov til å gjøre det vi ville. Vi fikk gå i olabukser, sier Benedikte Ferner og blir avbrutt av prinsesse Märtha Louise:
– Hæ? Er det sant? Det fikk vi aldri lov til!
Han var bestefaren som sendte med dem vin hvis de skulle på fest, som kunne gå sylskarpt rett inn i en pågående samtale idet han våknet etter kveldsluren, og som med humoristisk snert ga en dukke i julegave til barnebarnet Haakon Lorentzen da han syntes gutten hadde fått for langt hår.
Ba Sonja gripe inn
Han var den som kom med nybakt kringle på døra på barnebarnet Cathrine Ferners bursdag, men også den som ga klar beskjed når det ble tull og sprell til feil tid, på feil sted.
– Han var et veldig tydelig familieoverhode, det var ingen tvil om hvem som bestemte, sier kronprins Haakon.
– Men han var jo også en imponerende omsorgsfull bestefar.
Kongen av gaver
Omtanken kom til syne gjennom blant annet bugnende julegavebord. Ikke nødvendigvis på grunn av mengden, men gjennom innsatsen og tanken som lå bak.
Hvert år, før jul, var kong Olav noen dager i London. Der var han bestefar på julegavehandel.
– Han var helt rå på gaver. Jeg var med ham i London og handlet julegaver, og det var helt utrolig. Vi tuslet rundt, inn og ut av butikker, og han hadde med seg listene fra alle oss barnebarna, handlet inn og krysset av, forteller Benedikte Ferner.
– Gikk opp for oss at han var konge, ikke bare bestefar
Barnebarnas bestefar var også folkets konge.
– Vi fikk ikke noen særlig følelse med at han var konge hjemme i vanlig familiesammenheng. Men det ble veldig klart så fort vi skulle ut. Jeg husker godt hvor stor ærbødighet det var hos folk som møtte ham når vi var ute. Det var de gangene det gikk opp for oss at, jøss, bestefar er faktisk konge, sier Haakon Lorentzen.
– Da jeg gikk på ski med ham i Nordmarka, var det flere som stoppet opp i skiløypa og neiet. Det var til og med en dame som stoppet i en nedoverbakke. Jøss, tenkte jeg, forteller Carl-Christian Ferner.
Farvel med en bestefar
Søndag kveld er det nøyaktig 25 år siden kong Olav døde.
25 år siden landet var i sorg etter tapet av en kjær konge. 25 år siden Slottsplassen ble omgjort til et lyshav av et folk som ville uttrykke sin takknemlighet og sitt savn.
25 år siden barnebarn tok farvel med en kjær bestefar på Kongsseteren i Oslo.