Hun er en av Norges beste, men frykter hoppbakken

Februar 2019: Ingebjørg Saglien Bråten fra Etnedal i Valdres opplever karrierens største øyeblikk. Sammen med hopplandslaget tar hun VM-bronse i Seefeld.

Gledestårene triller etter medaljen, og Bråten forteller at bronsen betyr veldig mye.

– Det er helt sykt, sa hun til NRK den gang. Medaljen tok hun på dagen 11 år etter at hun mistet faren sin.

Mars 2020: Vi spoler ett år frem i tid til Lysgårdsbakken på Lillehammer. Ingebjørg faller stygt på trening, slår hodet sitt kraftig og pådrar seg hjernerystelse.

Etter fallet sliter hun med smerter i hodet.

Våren og sommeren går, kroppen kommer seg, men fallet har ført til en følelse hun ikke har kjent på før. Hun har nemlig blitt redd. Hun tør rett og slett ikke spenne på seg skia og sveve utfor kulen.

Husker smellet

Desember 2020: Etter en annerledes sesongoppkjøring er kvinnelandslaget nok en gang samlet på Lillehammer. I dag åpner Lysgårdsbakken for hopptrening, og landslaget er på plass. Deriblant Ingebjørg.

Hun deltar på innendørstrening i Håkonshall, men hoppe det tør hun ikke riktig enda.

– Jeg er redd for å falle igjen, sier Ingebjørg om hvorfor.

Mens de andre på laget tar stolheisen opp til toppen av hoppbakken, tar Ingebjørg en prat med NRK. Hun forteller om hoppet som endte med et smell akkurat her tidligere i år.

– Jeg skulle gjøre det siste hoppet for økta. Så skjærer den ene skia ut og jeg får en rotasjon og huet smeller i bakken. Hjelmen blir ødelagt, sier hun.

Det neste hun husker er at lagvenninna Maren Lundby kommer løpende for å høre hvordan det har gått. Flere folk strømmer til og til slutt kommer ambulansen. Ingebjørg sendes på sykehuset.

• Les også: Tidenes satsing på kvinnehopp: – Skal bli beste laget i verda

Framtida

Legene som behandler Ingebjørg har sagt at hun må vurdere en videre satsing.

– Det er mitt valg, men jeg har fått beskjed om å tenke mer over risikoen ved hopping, sier hun.

Landslagstrener Christian Meyer håper Ingebjørg kan komme tilbake i hoppbakken, men sier at det viktigste er at hun skal kunne leve et normalt liv.

– Det har vært vanskelig først og fremst for Ingebjørg, men det har også vært en belastning for oss som lag, for vi vil jo at hun skal ha det bra, sier Meyer.

Ingebjørg har brukt sommeren til å gå turer og å være i litt aktivitet, men starta toppidrettstreninga først i august. Noen aktiviteter går greit, men tar hun lengre løpeturer kommer hodesmertene krypende.

Til tross for utfordringene forsøker hun å holde motet opp.

– Jeg har sagt til meg selv at jeg skal leve som om jeg er en toppidrettsutøver, sier hun.

Selv om det har vært mindre trening enn normalt viser allerede nå tester at hun er like sterk nå som da hun tok VM-bronse i Seefeld. Nå dreier det seg mest om å overkomme frykten for å falle. Frykten for det første hoppet.

– Kroppen er klar, men jeg må forbedre hodet litt.

Men du satser på OL til neste år?

– Ja, noe annet ville vært for dumt.