Kan forandre norsk rovdyrpolitikk for alltid

Bondelaget frykter at ulvesona skal bli et naturreservat. WWF frykter for framtida til kritisk truede arter.

Jaktleder Arne Sveen og død ulv

LISENSJAKT: En hannulv i Julussaflokken ble skutt i januar 2018. Denne flokken og en til er utgangspunktet for rettssaken som nå skal avgjøres i Høyesterett.

Foto: Knut Røsrud

Mye står på spill når Høyesterett i dag skal behandle søksmålet Verdens naturfond (WWF) reiste mot staten.

Miljøorganisasjonen gikk til sak i 2017 fordi de mener det skytes for mye ulv, og at to ulveflokker som ble tatt ut i Hedmark under jakta i 2018 aldri skulle vært skutt.

– Det som står på spill er rett og slett naturens rettssikkerhet, sier Karoline Andaur i WWF.

Etter to runder i retten står det 1-1.

Juss eller politikk

WWF krever at domstolen går gjennom hele den norske ulveforvaltningen og svarer på om den er lovlig eller ikke. I tillegg mener de dette har konsekvenser for hvordan vi tar vare på alle truede arter, både planter og dyr.

– Det vi ønsker å få svar på er hvilket ansvar Norge har som nasjon for å ta vare på arter som er listet som kritisk truet på den norske rødlista, sier generalsekretær i WWF, Karoline Andaur.

Norges Bondelag, som er partshjelp for Staten i rettssaken, mener spørsmålet er om det er jussen eller politikken som skal bestemme.

– Det er noen viktige prinsipper som står på spill, sier Erling Aas Eng, rovviltansvarlig i Norges Bondelag.

Frykter for alle truede arter

Utgangspunktet for søksmålet fra WWF handler om hvordan loven ble tolket da staten i 2017 bestemte at to ulveflokker som holdt til inne i ulvesona skulle tas ut.

Karoline Andaur, WWF

NATURENS RETTSSIKKERHET: Generalsekretær i WWF Norge, Karoline Andaur, mener saken handler om naturens rettssikkerhet.

Foto: Verdens Naturfond / WWF

– Det handler om hvordan vi skal tolke naturmangfoldslovens paragraf 18 c, om hvordan man begrunner å skyte eller ta ut truede arter, sier Karoline Andaur.

Borgarting lagmannsrett kom fram til at begrunnelsen for å ta ut de to ulveflokkene i 2018 ikke var sterk nok.

Hvis Høyesterett ikke mener det samme, men sier at begrunnelsen var god nok, frykter WWF at det kan gå ut over mange flere arter enn ulven.

– Vi er veldig redd for, at hvis man åpner for dette på ulv, så kan en gjøre det på alle arter som er kritisk trua. Da bryter en også den internasjonale Bernkonvensjonen som sier at hver nasjon som har arter som er truet innenfor sine landegrenser er forpliktet til å ta vare på de, sier Karoline Andaur.

Ulvesona blir et ulvereservat

Erling Aas-Eng i Norges Bondelag sier at dersom WWF vinner fram vil det gjøre ulvesona til et ulvereservat, der det kan vokse fritt med ulv og ynglinger uten at myndighetene kan gripe inn.

Erling Aas-Eng i fjøset sitt på Tolga.

PRINSIPPER: Erling Aas-Eng er rovviltansvarlig i Norges Bondelag, og mener staten og politikerne må få bestemme over uttaket av ulv.

Foto: Geir Olav Slåen

– Det handler om hvilke muligheter og handlingsrom staten skal ha, sier han.

Hvis Høyesterett følger opp dommen fra lagmannsretten, er han overbevist om at det vil få et politisk etterspill. I ytterste konsekvens kan det bli nødvendig med en lovendring.

– Fordi flertallet på Stortinget har en annen oppfattelse. At lovverket på en måte setter Stortingets mulighet til å regulere rovdyrbestandene her i landet ut av spill, det er en uholdbar situasjon, sett fra vårt ståsted, sier Erling Aas-Eng.

Rettssaken i Høyesterett starter onsdag 3. mars og er ventet å vare til 9. mars.

Les også: