Driver valgkamp for et av landets minste partier: – Det er et slit, men noen må sette ned foten

Han har tatt plass i enden av gata som er fylt opp av store, fargerike telt. Det går i grønt, rødt og blått med kjente partilogoer synlig passert.

Sjøl har han satt opp to grønne bannere. Og mellom dem et lite campingbord. Det er så vidt plass til kaffekanna og bollen med fruktkarameller kjøpt på Europris.

– Vi har prøvd å lage det hyggelig uten å bruke altfor mye penger, forklarer Petter Johan Holth.

Han er førstekandidat til ett av Norges minste partier. Redd Naturen ble stifta i fjor og nå stiller de liste til stortingsvalget.

– Vi skal stoppe videre utbygging av vindkraft i norsk natur. Det er vår viktigste sak, og den skal vi vinne, sier Holth.

Kampen mot vindmøller

Det politiske landskapet i Norge er langt mer variert enn det en kan få inntrykk av gjennom debattene i aviser, TV og radio.

Det finnes en liten hær av bitte små partier som kjemper side om side med de store.

I høstens stortingsvalg er det hele 25 partier som stiller liste. Bare ni av dem er representert på Stortinget.

De er små, men viktige stemmer, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

– Småpartiene er et symbol på et velfungerende demokrati. Hvem som helst kan starte et parti og kjempe for en plass i det politiske systemet.

Men å starte et parti er krevende. Petter Johan tipper han har lagt ned tusen arbeidstimer på politikken det siste året.

Nå er det bare en drøy uke til selve valgdagen og svar på om den harde jobbinga har gitt ønska resultat.

• Gjennomsnittsalderen for de som stiller til valg er 50 år for menn og 46 år for kvinner. Kan det være en grunn til at unge sier de er lite engasjert i politikk?

Jakten på stemmene

Det er en fin dag å drive valgkamp på i Elverum. Sola skinner og lokker folk ut. Men Petter Johan har ikke tid til å vente på at velgeren skal finne han.

Den høyreiste mannen fyller neven med en bunke flygeblader og går bestemt bortover gata.

Kanskje treffer han på noen som vil gi han stemmen sin.

– Vi små er ikke bortskjemte når det kommer til oppmerksomhet. Media ringer sjelden. Det er vi som må ta kontakt.

Flygebladene han holder i hånda har han betalt for selv. Det samme med capsen og den hvite T-skjorta med slagordet «Redd Naturen – Før det er for sent».

Og noen tar seg tid til å lytte. Vindkraft engasjerer også her. En times kjøretur unna valgbodene går vindturbinene i to nokså nye vindkraftverk for fullt.

– Jeg er imot vindkraft. Jeg er interessert i å bevare naturen og har sjøl sett hvor store inngrep vindkraft fører til her, sier Per Strand.

Han takker ja til en flyer fra partiet han aldri før har hørt om. Men å stemme på Petter Johan og Redd Naturen kommer han ikke til å gjøre.

– Det må mer til enn vindkraft for å overbevise meg. Partivalg handler om helhet og ikke bare en enkelt sak, sier han.

Et klassisk protestparti

For kampen om stemmene er hard og sjansen om en stortingsplass mikroskopiske for et så lite parti.

Men det skjer. I 2001 ble Kystpartiet kjent over hele landet da Steinar Bastesen fikk plass.

Miljøpartiet de grønne (MDG) ble stifta så tidlig som i 1988, men det var først i 2013 at de kom inn på Stortinget. Nå er partiet en sentral stemme i rikspolitikken og har lokallag i nesten alle fylker.

Foreløpig er det bare i Hedmark at partiet til Petter Johan stiller liste. En valgkrets der bare litt over 115.000 personer stemte ved sist valg og hvor vindkraftdebatten har blåst midlere enn i andre deler av landet.

For å komme på Stortinget trenger partiet om lag 12.000 stemmer.

Hadde det ikke vært bedre å melde seg inn i et større parti og kjempe saken sin gjennom det?

Petter Johan nærmest fnyser av spørsmålet. Det har han prøvd. En stund var han med i Venstre. Han var til og med leder i lokallaget i Bærum.

– Det å få gjennomslag i et stort parti er krevende. Det er topptungt og byråkratisk med en engere krets som bestemmer det meste, sier han.

Da Venstre ikke sa nei til vindkraft meldte han seg ut og starta Redd Naturen. I protest, slik mange småpartier har blitt til.

– Vi er som en liten terrier som biter de store i skinnleggen. Det er utrolig viktig at også våre stemmer blir hørt, sier Holt.

Rød bastion

Det koster mye penger å drive valgkamp. Til E24 opplyser de største partiene at de samla har et valgkampbudsjett på over 100 millioner kroner.

Og forskjellene kommer tydelig til syne i Elverum. I rekken av valgboder på torget er Arbeiderpartiet desidert størst.

Fra det store røde teltet server byens ordfører vafler til velgerne og boden bugner av valgkamp-effekter.

Det er ingen tvil om hvem som er mest populær. I siste meningsmål fikk Ap 32,6 prosents oppslutning i Hedmark.

Det er gøy å drive valgkamp, synes ordfører Lillian Skjærvik, som har lagt merke til konkurrenten i enden av gata.

– Jeg trodde først det var en veldedig organisasjon eller noe, sier ordføreren, og innrømmer at hun ikke har hørt om Redd Naturen før.

Men hun frykter ikke at nykommerne vil stjele mange stemmer. Hun synes det er bra med mangfold.

– Det gjør oss mer skjerpa når vi skal formidle vår grønne politikk, sier hun.

Og ordføreren har kanskje lite å frykte. Ved sist stortingsvalg var det nesten ingen i Hedmark som stemte på minipartiene. Nasjonalt hadde de en oppslutning på 1,8 %

Likevel kan de spille en stor rolle i valgkampen, sier valgforsker Johannes Bergh.

Han trekker frem «Folkeaksjonen nei til mer bompenger» som ble det tredje største partiet i Bergen etter kommunevalget i 2019.

• I Finnmark fører et helseopprør til overraskende stor oppslutning om et lite part. Les mer om Pasientfokus sin suksess.

Vinden som snur

Å være liten kan være tøft. Men det har også noen klare fordeler. Flere stopper opp ved boden til Petter Johan av ren nysgjerrighet.

– Jeg merker at mange er opptatt av klimaspørsmål, sier Petter Johan.

Da FNs klimarapport ble lagt frem på sensommeren ble det et naturlig tema i valgkampen. Og Petter Johan håper hans lille parti kan sanke noen stemmer på at folk nå snakker mer om klima og miljø.

Om det er nok til å komme på Stortinget er tvilsomt, men målet på sikt er å få Redd Naturen til å bli et landsomfattende part med plass blant landets øverste folkevalgte.

– Jeg er en krigertype, og når jeg brenner for noe har jeg ikke lyst til å gi meg. Kommer vi ikke inn nå er det en ny sjanse om fire år.