Emil skal stemme i folkeavstemninga, først i dag skjønte han hva det handler om

– I dag skal vi forberede oss på noe som er en ganske viktig avgjørelse, sier Guro Hageengen.

Hun er samfunnsfaglærer ved Gjøvik Videregående skole.

Samtidig som stemmeportalen til Innlandet fylkeskommune åpner, står hun foran ei klasse med 17 og 18-åringer.

– Målet for økta i dag er å få nok kunnskap til å faktisk kunne delta i folkeavstemninga, sier hun.

Fram til 17. februar kan alle hedmarkinger og opplendinger – eller innlendinger –over 16 år avgi sin stemme.

Mange har ikke bestemt seg

Tidligere i vinter gjennomførte Sentio en undersøkelse for NRK, Hamar Arbeiderblad, GD, Østlendingen og Oppland Arbeiderblad.

Den viste blant annet at de under 30 år i vesentlig større grad enn andre aldersgrupper er i tvil. Ikke bare om hva de skal stemme, men om de overhodet skal delta i folkeavstemninga om Innlandets framtid.

Disse tallene er en utfordring når 16 og 17-åringer for første gang er tatt inn som fullstendige medlemmer i stemmemanntallet.

Usikker på kunnskapen om fylkeskommunen

– Det er nok ikke feil å anta at ikke alle 16 og 17-åringer veit så mye om det fylkeskommunen driver med, sier Erik Lillebakken.

Han er leder i Senterungdommen i Hedmark – et fylke han ønsker at skal «gjenoppstå».

– Vi etterspurte tidlig et slikt opplæringsopplegg. Her kan fylkeskommunen nå «sine egne» på en god og objektiv måte, sier han.

Frederik Matthias Feiler er leder av Unge Høyre i Innlandet – et fylke han ønsker at skal bestå.

Selv om han og Lillebakken er uenige om hva som bør være utfallet av denne nye fylkesdebatten, er de enige i at det er viktig å få de unge til å stemme.

– Det er jo bekymringsverdig at så mange sier de ikke vet om de skal stemme. At mange videregående skoler nå benytter seg av tilbudet er kjempeviktig, for velgerne må bli møtt der de er, sier han.

Han legger til:

– At skolene tar en rolle er også viktig for å sørge for objektivitet. Det er viktig å få fram fakta om hva dette faktisk betyr og da er det bedre jo flere uavhengige kanaler du har.

Sterke meninger

I byggfagklassa på Gjøvik videregående er det variert hvor mye gutta har satt seg inn i saken på forhånd.

– Jeg har snakka litt med venner og familie om det, men det er veldig fint å få denne gjennomgangen. Nå veit jeg mer om hva de forskjellige partiene sier også, sier Emil Roseth-Mathisen.

Gjennom gruppediskusjoner skal de komme med argumenter for og imot oppsplitting. Ikke alle var klar over at folkeavstemninga er rådgivende og heller ikke at den kun foregår digitalt, men de er stort sett enige i at alle bør stemme.

– Det er en veldig engasjert gjeng, dette her, sier Guro Hageengen.

Som en test før en felles stemmeseanse i morgen, deler hun ut papirstemmesedler til elevene.

Les videre, så får du se hvordan resultatet ble.

– Håper skolene kjenner på ansvaret

– Det er klart man må ha kunnskap for å kunne gjøre bevisste valg, sier Aud Hove.

Hun er fylkesvaraordfører i Innlandet og representerer Senterpartiet. At den yngste velgergruppa ikke veit om de skal stemme, bekymrer også henne.

– Når vi nå åpna for at 16 og 17-åringer skal få stemme, håper jeg de videregående skolene ser verdien i å kunne bidra til at ungdommene skal kunne ta et godt valg, sier hun.

Skolene, som jo eies av fylkeskommunen, velger selv om de vil ta i bruk opplæringstilbudet som er sendt ut. En ringerunde NRK har gjort, viser at skolene ønsker opplegget velkommen, men at de i varierende grad har tatt det inn i undervisningen.

– Jeg skulle ønske at alle brukte tid på det. Mange unge jeg har snakket med er usikre og grubler nok mye nå, sier Hove.

Men det er ikke bare her det er mye usikkerhet. I Vestfold og Telemark stemmes det over fortsatt samhold, eller splittelse den 15. februar, mens fylkestinget i Viken tar en avgjørelse 23.–24. februar.

Bare i Troms og Finnmark har de vært sikre på utfallet (nesten) helt siden sammenslåingen.

Stemte for å beholde storfylket

Hadde byggfagklassa på Gjøvik videregående hatt avgjørende myndighet, ville Innlandet bestått. Blant 22 avgitte stemmer, stemte 13 for å beholde fylket som det er i dag, 9 for å splitte opp.

– Jeg har faktisk ombestemt meg i løpet av timen i dag, sier Emil Roseth-Mathisen.

Han trodde han ville beholde Innlandet, men ble overbevist av stemningen på gruppa.

– Jeg synes det er viktig å kunne si at «Jeg kommer fra Oppland, riktig side av Mjøsa», sier han.

I motsatt side av klasserommet er Henrik Hansveen helt klar på det motsatte.

– Jeg skal stemme for å beholde Innlandet. Det blir mer penger og mer samhold, sier han.

Resultatet av avstemmingen har vi om: