Arkeologen måtte klype seg i armen

Fra isen i Jotunheimen smelter det stadig frem arkeologiske funn ingen har sett maken til før.

– Pilspisser av musling kjente vi faktisk ikke til i det hele tatt før isen i fjellet begynte å smelte, sier brearkeolog hos Innlandet fylkeskommune, Lars Pilø.

Han kaller det en verdensnyhet.

Totalt har det nå smeltet ut tre slike pilspisser laget av muslinger i Jotunheimen, og det er funnet fire til, andre steder i Sør-Norge. Men ingen utenfor landets grenser.

Arkeolog Lars Pilø var med da de fant en slik skjellpil for første gang.

– Jeg husker vi ristet på huet da vi så den første pilspissen. For vi så det var skjell, men vi kunne ikke forstå hva det gjorde 2000 meter oppe i Jotunheimen. Vi fant et pilskaft ved siden av og skjønte at de hørte sammen. Men vi var veldig overrasket, sier han.

Måtte klype seg i armen

Det ser ut til at Norge er alene om å ha gjort slike funn, og at det er et spesielt fenomen her. Hvis slike pilspisser er funnet andre steder enn i Norge, så er det i alle fall ikke kjent ennå, sier arkeologen.

– Det er jo en helt utrolig følelse når man finner noe som er helt unikt. Noen ganger må man klype seg i armen når man står ved isen og finner ting, sier Pilø.

Pilene er mest sannsynlig brukt til å jakte på rein på isen. Jegerne visste at reinen gikk opp på isen om sommeren, og jaktet på dem der.

– Når man bommet på reinen med pilen, havnet den i isen. Så har vi nå, 3500 år etter, fått lov til å se hvordan de så ut, sier Pilø.

Som en tidsmaskin

Han forteller at det vanligvis ble brukt en form for stein som pilspiss. Ellers ble de laget av bein eller gevir. Men pilspiss av skjell hadde de aldri hørt om før.

Hvor gamle skjellpilene er, har de funnet ut av ved hjelp av karbondatering.

– Pilskaft av tre ble funnet sammen med pilspissene, og de var det mulig å datere. Vi har funnet ut at de er fra 3700 til 3500 år gamle. De var kun i bruk i en kort periode også, sier han.

Det spesielle med arkeologiske funn fra isen er at de er bevart på en helt annen måte enn andre arkeologiske funn fra lavlandet.

– Det er nesten som de har vært i en tidsmaskin. De ligger fryst i tiden mens de er i isen, sier Pilø.

Mange isfunn i Innlandet

Men ettersom isbreer smelter er det mer og mer som kommer fram.

– Det er fortsatt heldigvis mye is igjen i høyfjellet, men dessverre er det sånn at slik klimautviklingen er, vil 90 prosent av isen i høyfjellet i Innlandet vil være borte ved neste århundreskifte, sier han.

Det har allerede smeltet ut mange arkeologiske funn fra isen i Innlandet.

Faktisk stammer over halvparten av de totale isfunnene i verden fra isen i Innlandet.

Det nyligste funnet av en slik pil ble gjort ved Gjende innsjø i Jotunheimen i 2020.

Ismumie

Brearkeolog Lars Pilø er spent på hva de kommer til å finne i fremtiden.

– Ja, det er jo litt vanskelig å si, men vårt store håp er at vi skal finne en sånn ismumie som Ötzi. Det hadde vært skikkelig spennende og noe man kan lære utrolig mye av, men da skal vi nok ha mye flaks.

Han sier de er klare til å håndtere det, hvis noe slikt skulle dukke opp.

– En bit fra fortiden fra folkene i fjellet i Innlandet har på en måte ligget fryst ned. Når nå isen smelter, så kommer historien fram igjen, sier Lars Pilø.

Han tror de kommer til å lære mye både om relativt ny tid, men også om ordentlig gamle tider.

Isen smelter bakover, og funnene blir dermed også eldre. Han tror de kan regne med å gjøre funn som er opp mot 7500 år gamle.

– Dette er jo perioder vi har lite funn fra i Innlandet fra før, så det er veldig mye spennende. Gjenstander vi ikke kjenner, men organiske materialer som tre og skinn, de er fullstendig bevart.