Fant mikroorganismer i isen: – Det er overraskende mye liv

Forsker Jørgen Rosvold skraper av en del av snøen på snøfonna ved foten av Galdhøpiggen.

1800 meter over havet har man trodd at snøen og isen var livløs og død. Men det viser seg å ikke stemme.

For første gang så har forskere undersøkt breer og snøfonner i Norge på jakt etter dyreliv. Det de har funnet ut har overraska dem.

– Det er overraskende mye liv. Nå finner vi mikroorganismer over alt.

Det sier Jørgen Rosvold, som er assisterende forskningssjef i NINA.

Har vært der i hundretusenvis av år

Det har vært vanligere å finne dette langs kysten. Ikke på isbreer og fonner langt inne i landet. Det er på de øverste centimeterne av isen, som når sollyset, at forskerne nå har funnet organismer.

– Spesielt bjørnedyr og hjuldyr som spiser alger og sopp i isen. De trives godt på overflata av fonnene her. De lever også et stykke inne i isen i små ganger.

Mikroorganismene som er funnet er genetisk testa. Forskerne har funnet ulike arter på is ulike steder i landet. Og ikke de samme organismene.

– Det tyder på at de har vært til stede her i hundretusenvis av år og overlevd under varme perioder og i tider der det har vært lite is i Norge.

Haster å finne ut mer

Nå starter jobben med å finne ut hvorfor disse organismene er der. Og hvordan de lever. Breene er i ferd med å smelte, så ifølge Rosvold haster det å finne ut mer.

– Dette er arter som bare lever i isen i Norge. Smelter de, så forsvinner de.

Mange dyr og fugler som rein, jerv og rype oppsøker isen for å kjøle seg ned eller lagre mat. De legger igjen organisk materiale som hår, møkk og fjær. Det vokser også sopp noen steder.

– De vil overleve uten isen, men de vil få det mye tøffere.

Isbreene i Norge er i ferd med å trekke seg tilbake. Og mange breer smelter raskere enn man trodde.

Norges Vassdrags og energidirektorat (NVE), tror breene kan være borte om 80 år.

Dag Inge Bakke er naturveileder i klimaparken og har jobba med dette siden oppstarten i 2009. Han følger nøye med på Juvfonna under Galdhøpiggen. Bakke anslår at den har mista halvparten av volumet sitt de siste 12 årene.

– Det er dramatikk rundt det. En ser på breene at de minker jevnt og trutt hvert år, sier Bakke.

Han tror breene kanskje er mer viktig for dyrelivet i fjellheimen enn det man tror.

– For reinen er det livskvalitet. At de kan komme seg oppå der og komme seg unna insekt. Og vi ser at både rype og mange andre dyr holder seg ofte på fonnene.

Ingen steder er det lettere å formidle klimabudskapet enn her

– Isbiter av isbre er en dårlig ide

Isbreene er populære turistattraksjoner. Noen ser også på dem som et eksklusivt produkt. I Nordland ville man prøve seg på å selge isbiter fra Svartisen blant annet til Dubai.

Det prosjektet skapte store reaksjoner hos reiseliv og naturvernere blant annet.

Og forskerne som nå har gjort de nye funnene i norske isbreer, tror en burde tenke seg om igjen før en begynner å bruke isbreene i drinken:

– Når en ser alt som lever inni, så kan en bli skeptisk til det, sier Jørgen Rosvold.