Miljødirektoratet sier nei til ny motorveg i naturreservat

Det har vært utallige omkamper, med skarpe fronter i debatten.

Reservatet ble vernet i 1990, for å «bevare et viktig og spesielt våtmarksområde i sin naturlige tilstand». I området er det observert 12 ulike arter ender.

I dag bestemte Miljødirektoratet at de ikke går inn for en vegutbygging gjennom reservatet.

Ikke god nok grunn til unntak

Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, sier til NRK at de har lyttet til Samferdselsdepartementet, som har påpekt at det ikke er nødvendig med 110-soner i all utbedring av større vegprosjekter.

Dermed mener Miljødirektoratet at det ikke lenger er god nok grunn til å gjøre unntak fra vernebestemmelsene

– Vi har gjort en rettslig vurdering av spørsmålet; «Er vilkårene i naturmangfoldloven til å gi dispensasjon til stede». Det mener vi at det ikke er med det inngrepet som er planlagt, sier Hambro.

Ifølge Miljødirektoratet har veiprosjektet en negativ samfunnsøkonomisk nytte på minus 5,9 milliarder 2019-kroner.

Direktoratet mener blant annet at et tiltak som har så stor negativ samfunnsøkonomisk verdi, ikke kan sies å være en vesentlig samfunnsinteresse, som er vilkåret for å gi unntak fra verneforskriften.

– Vedtaket vårt er endelig og kan ikke påklages. Dersom regjeringen likevel skulle ønske å legge til rette for framføring av veien gjennom Lågendeltaet naturreservat, mener vi det i så fall må skje ved å endre verneforskriften gjennom en kongelig resolusjon, sier Hambro.

– En gledens dag

I juni i fjor ble det flertall i kommunestyret for å legge reguleringsplanen ut på høring. Dette ble av tilhengerne for utbygging oppfattet som en seier.

– Dette er en gledens dag, uttalte Høyres gruppeleder Oddvar Møllerløkken da.

I april i år kom nok et tilbakeslag for motstanderne. Da sa Statsforvalteren i Innlandet ja til bruløsningen.

Ifølge fagfolkene hos Statsforvalteren finnes det ingen traseer med mindre skadevirkninger for verneverdiene utenfor eller i naturreservatet.

I vedtaket står det også at vegutbyggingen er av stor samfunnsinteresse.

– Noe av det største jeg har opplevd

Statsforvalterens vedtak i april innebar også at det skulle bli etablert et såkalt erstatningsareal et annet sted. Hensikten var at dette skal kompensere for de tapte naturområdene i Lillehammer.

Erstatningsområdet blir 68 kilometer nord for Lågendeltaet, nærmere bestemt ved Rykkhustjønnin i Sør-Fron. Her skulle det da opprettes et nytt naturreservat.

Dette førte til kommentarer fra Naturvernforbundet om at «trekkfuglene ikke følger omkjøringsskilt.»

Leder i Lågendeltaets Venner, Torbjørn Dahl, mener at et erstatningsareal er såkalt grønnvasking.

– Det er en grunn til at Lågendeltaet ble vernet. Det er prinsipielt viktig at dette blir opprettholdt.

Han viser at verneområdet allerede er «punktert» med fire bruer, og at det ikke er akseptabelt med en femte.

For Dahl er dette derfor en gledens dag.

– Dette er noe av det største jeg har opplevd. Vi har vunnet. Saken kan vel ikke gjøres for stor. For natur- og miljøbevegelsen er dette noe av det største vi opplever - å få medhold i en slik klagesak.

Splittelse i miljøbevegelsen

Det er ulike meninger i miljøbevegelsen om hva som gagner fuglelivet best.

Ferskvannsbiolog Morten Kraabøl og leder i Birdlife Oppland, Jon Opheim, vakte oppsikt da de i april i år langt veg argumenterte for at en ny bru ville være bedre for fuglelivet.

De viser til fugletellinger, der det fremgår at det store landingsområdet for trekkfugl er ved den nåværende trafikkbelastede brua.

Dermed vil det være bedre å etablere en ny bru lenger nord, og få mindre trafikk i de viktigste beite- og hvileområdene for fugler, mener de.

– Vårt vedtak er endelig, og kan ikke påklages, sier Hambro.

I så fall må hele forskriften fra 1990-tallet endres. Departementet kan endre dette ved kongelig resolusjon.

Rødt: – En seier for naturen

Rødts stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt har selv røtter på Lillehammer. Hun gratulerer Naturvernforbundet og den lokale aksjonsgruppa Lågendeltaets venner.

– Dette er en stor seier for naturen. Alle vi som er imot prosjektet, har sagt fra start at man ikke kan bygge motorvei tvers gjennom et naturreservat. Vi har valgt å frede området av en grunn. Heldigvis er Miljødirektoratet enig, sier Nyholt.

Rødt-politikeren ber regjeringen nå bruke situasjonen til å tenke nytt. Ikke bare om veiløsningen gjennom Lågendeltaet, men også om å nedskalere hele E6-prosjektet i Gudbrandsdalen.

Fire felt og 110 km/t på den 43 kilometer lange strekningen fra Moelv til Øyer, hvor Lågendeltaet ligger i midten, er planlagt å koste 14,3 milliarder kroner. Halvparten skal komme fra bompenger.

– Den overdimensjonerte utbyggingen er en arv fra Erna Solbergs regjeringstid, som Ap og Sp ikke har villet røre. Men vi er nødt til å begynne å prioritere riktig snart.