Vil erstatte fugleområde med nytt naturreservat 68 km unna

Den betente striden om ny motorveg gjennom fuglereservatet i Lågendeltaet i Lillehammer blusser nå opp igjen.

Tilhengerne av ny E6 med 110 km/t-sone forbi Lillehammer mener vegen er nødvendig på grunn av trafikkmengden.

I området er det observert 12 ulike arter ender. Blant annet er det knekkand der, som står på den norske rødlista som sterkt truet.

Statsforvalteren i Innlandet har nå foreslått et «erstatningsareal» i Sør-Fron, 68 km lenger nord. Meningen er at et nytt naturreservat her skal kompensere for tapte naturområder i Lillehammer.

• Et nytt verktøy skal gjøre det lettere å bygge i verna natur. Det kan du lese mer om her.

Mener de kjøper seg fri

Forslaget om erstatningsareal faller ikke i god jord hos Naturvernforbundet i Innlandet.

– Trekkfuglene følger ikke omkjøringsskilt. Man kan ikke bare «flytte» et økosystem fra et område til et annet, sier fylkesleder Ole Midthun.

Han frykter at dette kan bli en form for avlat, der man kjøper seg fri fra ansvaret for å ta vare på viktige naturområder.

Etter flere års strid vedtok kommunestyret i Lillehammer i juni at reguleringsplanen for vegen skal legges ut på høring. Tilhengerne av den nye traseen mener at dette i praksis innebærer at vegen blir bygd.

Men motstanderne gir seg ikke, og har sagt at de vil prøve alt de kan for å få gjenopptatt saken.

– Storsamfunnet trenger vegen

Leder Innlandet Høyre, Oddvar Møllerløkken, stiller seg undrende til motviljen fra utbyggingsmotstanderne.

– Det har ligget inne i forutsetningene hele tiden at det skal komme et erstatningsareal. Dette er en ny fase i utviklingen fram mot en ny flott E6 til og forbi Lillehammer. Det nye nå er nøyaktig hvor erstatningsarealet blir.

Han mener dette er en bra ordning som begrenser «nettotapet» av natur. Og at det er nødvendig med vegutbygging av hensyn til storsamfunnet.

– Men trekkfuglene kan ikke flyttes fra et område til et annet?

– Det kan man gjerne si. Men da må Lågendeltaets Venner forklare meg logikken. Ornitologer har påpekt at det er mer sårbart for fuglelivet ved den nåværende brua enn den planlagte.

• Om vinteren dukker denne kverna ofte opp i Gudbrandsdalslågen:

Ordning med to sider

Ordningen med erstatningsareal er blitt prøvd ut i noen år i Norge. Meningen er at når naturområder går tapt, skal dette kompenseres ved at et annet område et annet sted blir vernet.

Åkersvika ved Hamar er også et viktig fugleområde. I forbindelse med E6-utbyggingen der, ble det erstatningsareal ved Nordre Øyeren i Akershus.

Det er 92 km unna.

Professor i biologi, Dag O. Hessen, sier at ordningen har to sider. På den ene siden mener han det er bra at utbyggere nå vet at de må foreslå erstatningsarealer.

Det kan gjøre at det blir høyere terskel for å gjøre slike naturinngrep.

– På den annen side kan dette bli brukt som argument i motsatt retning. En utbygger kan hevde at dette blir et null-sum-tiltak, der resultatet blir at vernet natur totalt sett har samme areal.

Hessen er en av de mest profilerte motstanderne av den nye motorvegen over Lågendeltaet. Han er fortsatt mot utbyggingen selv om han er glad for at det blir erstatningsareal i Sør-Fron.

I 2017 skrev to NTNU-studenter en masteroppgave om ordningen med erstatningsareal. De pekte der på faren for at dette kan bli et «frikjøp» der utbyggingsprosjekter som egentlig ikke skulle vært iverksatt, blir realisert.

Samtidig understreket de at selve ideen er god, fordi det kan føre til at mindre «nettotap» av natur.

• Man er også bekymra for ørna på Knutshøe. Stor turisme gjør at den har blitt borte.

– Dette er grønnvasking

Leder i Lågendeltaets Venner, Torbjørn Dahl, sier at han ikke aksepterer premisset i påstanden om at det er mindre sårbart for fuglelivet ved den planlagte nye brua.

– Det er en grunn til at Lågendeltaet ble vernet. Det er prinsipielt viktig at dette blir opprettholdt. Verneområdet er allerede «punktert» med fire bruer, og det er ikke akseptabelt med en femte.

Han frykter at ordningen med erstatningsareal blir en form for grønnvasking av utbyggingsprosjekter.

Lågendeltaet i Lillehammer er Norges største innlandsdelta, og ble opprettet som naturreservat i 1990. Det betyr at Statsforvalteren må gi dispensasjon før utbygging.

• Har du sett den spektakulære formasjonen som disse fuglene lager?