Mangler godkjenning på 26 fosterhjem

– Det var 26 fosterhjem som ikke hadde formell godkjenning. Hos noen av fosterhjemmene var det flere mangler, sier konstituert rådmann i Nordre Land, John Løvmoen.

Land barnevernstjeneste har fått massiv kritikk etter at det ble avdekket svikt i 89 prosent av sakene til tjenesten i fjor. Løvmoen forteller at kommunen oppdaget godkjenningsmanglene i slutten av november. Da manglet 20 fosterhjem sosial rapport, fire vandelsattest og fem manglet helserapport.

– Jeg må si jeg var overrasket, sier Løvmoen som ble innsatt som konstituert rådmann 1. desember 2017.

– Fosterhjem skal godkjennes

Nesten 12 000 barn og unge bor i fosterhjem i Norge. De skal oppfylle generelle krav som beskrevet i fosterhjemsforskriftens paragraf 3. Det kreves blant annet politiattest, god helse og en stabil livssituasjon, forteller assisterende direktør for barnevernsavdelingen i Bufdir, Kjetil Andreas Ostling.

– Det kreves at man er voksne og har overskudd til å ivareta et barn. Det er noen formalkrav som ligger som et minimum og så leter man etter konkrete egenskaper som passer til det enkelte barns behov, sier han.

Det har vært en kontinuerlig vekst i antallet barn og unge som plasseres i fosterhjem i perioden 2003–2016, ifølge statistikk fra Bufdir. Om ti år vil 15.000 barn være i fosterhjem, viser en analyse NOVA gjennomførte i 2015.

• Les også: Bekymret for de minste barnevernstjenestene
• Les også: – Et paradoks at vi har vaktberedskap for kloakk, men ikke for barn

Ostling presiserer at han ikke kjenner konkret til saken i Land, men sier på generelt grunnlag at barnevernet skal drive forsvarlig og i tråd med forskriftene.

– Det er strengt regulert. Vi går ut fra at komkunene tar ansvaret sitt og godkjenner etter disse forskriftene, sier Ostling.

Mye ansvar hos kommunene

– Dessverre er det store kommunale og regionale forskjeller i fosterhjemsomsorgen, sier Lene Printzlau Våmartveit, styreleder i Norsk fosterhjemsforening.

Våmartveit kaller prosessen for å bli godkjent som fosterhjem grundig, men mener det er uheldig at mye ansvar legges til kommunene.

– Kommuner har ulik økonomi og ulik kvalitet på barnevernet. Det er ulikt hvordan kommunene følger opp og ivaretar fosterhjem. Det bekymrer oss, sier Våmartveit.

Hun forteller at det ikke alltid er tid til å få på plass en offentlig godkjenning i akuttsaker. Da er det kommunene selv som tar seg av godkjenningsprosessen.

– Barnets beste er viktigere å ivareta enn å vente på en offentlig godkjenning. Dette skjer ofte når barnet blir plassert hos slekt eller nettverk. Da er det viktig at opplæring kommer i etterkant av plasseringen, presiserer Våmartveit.

Jobber med godkjenninger

Etter at manglene i Land barneverntjeneste ble oppdaget i fjor høst, hyret kommunen inn en konsulent for å hjelpe til med å ordne sakkyndige vurderinger i fosterhjemmene dette manglet.

– Vandelsattester og helseattester er nå innhentet av barnevernstjenesten. Det jobbes fortsatt med sosiale rapporter, sier Løvmoen som forteller at arbeidet er tenkt sluttført i midten av februar.

– Jeg tror ikke noen av de 20 sosialrapportene er klare enda, men de kommer på plass i løpet av de neste ukene, sier han.