– Jeg trodde jeg hadde gjort noe kriminelt, og gråt i to timer mens de kjørte meg vekk

– Jeg var kjemperedd. Jeg trodde jeg hadde gjort noe galt og at jeg var kriminell fordi det kom politi og hentet meg, forteller den nå 14 år gamle jenta.

NRK møter jenta hjemme, hvor hun i dag bor sammen med begge foreldrene sine. De kom til Norge som flyktninger i 2012. Både jenta og lillebroren ble plassert i et fosterhjem i Oppland.

Etter kort tid i fosterhjemmet, oppsto det en hendelse som gjorde at barnevernet besluttet å flytte henne på nytt.

Ifølge jenta satt hun alene med to politibetjenter i bilen i over to timer, og ble verken trøstet eller snakket til underveis.

– Politiet sa ingenting på turen, bare at jeg måtte være stille og slutte å gråte, forteller hun.

• Les også: Glorija (18): – Jeg lukket meg helt og fortalte ikke på lenge

Advokat: – Akutthentinger gir store traumer

Jentas advokat, Hanne Lilleby, er kritisk til hvordan mange akutthentinger foregår. Hun har lang erfaring fra barnevernsfeltet og sier akutthenting ofte er det hennes klienter husker best i ettertid.

– I denne saken fortalte klienten meg at hun hylte og skrek i bilen i over to timer. Det er kritikkverdig at politiet er med på en slik hentesituasjon når det ikke var noe akutt, slik jeg ser det, sier Lilleby.

Lilleby mener at barnevernet i for stor grad ber om bistand fra politiet, uten at det er en konkret grunn til det.

– Det er nesten det som er det største traumet, å bli akutthentet. Det å bli tvangsflyttet, uten å få en forklaring på hvorfor, oppleves som veldig vanskelig, sier Lilleby.

Forstår ikke hvorfor de hentes

Maren Christensen Bjune i Redd Barna er prosjektansvarlig for rapporten Skånsom henting som ble lagt frem tidligere i desember. Organisasjonen har snakket med 13 barnevernsbarn mellom 8 og 18 år, i tillegg til en rekke barnevernsansatte, lærere og andre som opplever akutthentinger.

Redd Barna mener at akutthentinger i større grad bør planlegges.

– Barna og ungdommene vi snakket med forsto aldri hvorfor hentingen måtte skje så raskt. De følte at de aldri fikk noen forklaring i forkant på hva som skulle skje, eller hvorfor. I etterkant har det derfor vært vanskelig å bearbeide hendelsen, fordi de ikke har forstått hvorfor den oppstod i utgangspunktet, forteller Christensen Bjune.

Hun mener at det er sjelden at akutthentinger må skje på minuttet, og at det derimot er viktig at hentingen planlegges godt.

– For eksempel ved at politiet kommer i sivil, kan situasjonen bli mye mer skånsom for barnet, sier Bjune.

– Politi er nødvendig for å skape trygghet

Det var barnevernet i Land som hadde ansvar for hentingen og plasseringen av jenta. Barnevernsleder Inger Ellen Ulsaker opplyser i en e-post til NRK at barnevernstjenesten har anledning til å få politibistand i enkelte situasjoner.

– Det er barnevernsleder som må vurdere om det er nødvendig med bistand fra politiet. Barnevernsleder må avveie hensynet for barns behov for å ikke bli utsatt for unødvendig belastning mot behovet for å få gjennomført vedtakene på en trygg og god måte, skriver hun.

Hun opplyser videre at barnevernstjenesten opplever at det er nødvendig at politiet er til stede ved gjennomføring av enkelte vedtak for å skape trygghet for barnet og omgivelsene.

– I den aktuelle situasjonen har barnevernsleder vurdert at det var nødvendig å be politiet om bistand. Jeg kan ikke gå inn på fakta i denne saken, sier hun.

• Les også: Bekymret for de minste barnevernstjenestene

Politiet: – Vi har plikt til å bistå

I 2016 ble 1370 barn akutt hentet av barnevernet, ifølge tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

I mange tilfeller ber barnevernet om assistanse fra politiet. Det har ikke lyktes NRK å få en oversikt på hvor ofte politiet er med når barn hentes. Men tall NRK har hentet inn fra landets 12 politidistrikter, viser at politiet totalt bisto barnevernet i over 2500 saker i fjor.

Politiet i Innlandet kan ikke kommentere den aktuelle hendelsen rundt den 15 år gamle jenta på grunn av taushetsplikt, men påtaleleder Johan Petter Bærland sier til NRK at politiet har plikt til å yte vern og bistand i enkelte barnevernssaker.

– Vi har et prinsipp om at vi alltid skal gjøre ting på en mest mulig skånsom måte. Spørsmålet om uniform er noe av det vi vurderer, men i utgangspunktet er politiet uniformert. Vi har adgang til å stille i sivil dersom dette er mest skånsomt og det er tid og anledning til dette i den aktuelle situasjonen, sier han.

Direktoratet: – Målet er å hente skånsomt

Direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Mari Trommald er enig i at henting av barn bør skje på en så skånsom måte som mulig. Hun sier at det viktigste er å forebygge at behovet for akuttvedtak oppstår.

– Men når akutte situasjoner oppstår, er det viktig at barnevernet tenker over på hvilke tidspunkt og måte barnet det gjelder selv kan involveres og informeres om det som skal skje. Det er viktig å skille mellom flere ulike akuttsituasjoner hvor politiet er til stede, skriver hun til NRK i en e-post.

Hun forteller at Bufdir har utarbeidet en faglig veileder for akuttarbeid som er tilgjengelig for alle ansatte i barnevernstjenesten og andre tilgrensende tjenester.

– Denne bør alle voksne som involveres i akuttvedtak være kjent med.

– De kunne fortalt

NRK har tidligere fortalt historien om jentas familie som vil ha tilbake lillebroren fra fosterhjem. Jenta forteller at hun ikke hadde blitt redd dersom barnevernet hadde hentet henne uten politibistand.

– De kunne bare sagt at jeg skulle flytte herfra, men det var unødvendig å ha med to politifolk, sier hun til NRK i dag.

• Les også: Barns alarmtelefon ubetjent store deler av døgnet