Jordbærbonde fikk 150.000 kroner i koronabot

Polske arbeidere plukka bær hos bonden på Hadeland før de var ferdige med karantenetida.

Jordbærplukking

Bonden sier til NRK at han mistet oversikt over hva arbeiderne drev med, og at det ikke var en bevisst handling fra hans side. (Illustrasjonsfoto.)

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

Nå er bonden bøtelagt for brudd på karantenebestemmelsene.

– Jordbærbonden hadde et økonomisk motiv da han ikke betalte koronatest for arbeiderne som kom, og lot de jobbe i åkeren før de hadde vært i lovpålagt karantene.

Det sier politiadvokat Richard Røed.

Politiinspektør Richard Røed

Politiadvokat Richard Røed mener jordbærbonden hadde et økonomisk motiv for å bryte karantenebestemmelsene.

Foto: Frode Meskau / NRK

Det var i juni i fjor de 15 utenlandske arbeiderne kom til Geir Hæhre på Hadeland, de fleste av dem fra Polen.

Kunne jobbet men ikke med bær

Saken dukket opp i kjølvannet av et tilsyn Arbeidstilsynet hadde i fjor. Da ble det avdekket dårlige arbeidsforhold og og lave lønninger. Frifagbevegelse omtalte saken flere ganger, og den fikk et stort opplsag i VG,

Det kom også fram at karantenen ikke var blitt overholdt for flere av arbeiderne. Da startet politiet etterforskning av saken.

Ifølge forskriften kunne de ha drevet med annet arbeid på gården, uten å bryte karantenebestemmelsene. Men de kunne ikke være i kontakt med jordbæra.

– Vi vet ikke nøyaktig hvor mange dager de overholdt karantenen, men vi vet at de plukket jordbær før det var gått de lovpålagte 10 dagene, sier Røed.

Vedtok bot dagen etter

Jordbærbonde Geir Hæhre vedtok bota allerede dagen etter han fikk den forelagt.

– Jeg nekter ikke for at dette kan ha skjedd, men det var ingen bevisst handling fra min side, sier han.

Til påstanden om at han sparte penger på koronatesting, svarer Hæhre at det ikke var tilbud om slik testing da de første arbeiderne kom til gården, men at det tilbudet kom først senere.

Han sier at det var lov å sette arbeidere i jobb med å luke ugress og lignende arbeid, noe han gjorde. Men han mistet oversikten over hva arbeiderne drev med.

– På det meste hadde jeg 100 personer i arbeid i fjor sommer, og jeg hadde ikke tid til å følge med alle sammen. Det oppstår mye stress i en jordbærsesong, sier Hæhre.

Han sier hele denne saken har vært en stor påkjenning, men at han vedstår seg sitt ansvar som arbeidsgiver, og derfor vedtok bota.

En forebyggende effekt

Bota på 150.000 kroner avspeiler at jordbærbonden hadde et økonomisk motiv for å sette jordbærplukkerne i arbeid så raskt som mulig, sier politiadvokat Richard Røed.

Summen gir et snitt pr. arbeider på 10.000 kroner.

Han sier størrelsen på bota skal ha en forebyggende effekt, og vise alvorligheten av å sette andres helse i fare.