Ingen har plikt til å melde fra hvis hunden biter

Det er kun politiet som kan kreve at hunder blir omplassert eller avlivet.

Verken helsepersonell eller veterinærer har noen meldeplikt, selv ved alvorlige angrep.

Åtte mennesker er drept av hund i Norge de siste 20 årene. Tre av dem har vært barn.

I går var det sluttprosedyrer i saken mot kvinnen som er tiltalt for uaktsomt å ha forvoldt en annens død. En gutt på ett år og åtte måneder ble drept da farmorens rottweiler gikk til angrep på gutten.

I rettssaken har det kommet frem at rottweileren skal ha bitt barn flere ganger, uten at det fikk følger for hunden.

Før det er for sent

Det er opp til den som blir utsatt for en uheldig episode med en hund, eller hundeeier selv, å gå videre med saken.

Helsepersonell hos fastlege, legevakt eller i sykehus har ikke meldeplikt til politiet dersom de behandler et hundebitt – heller ikke ved alvorlige angrep.

Det kan bety at hunder som er i ferd med å utvikle aggressivitet ikke blir fanget opp.

Det er heller ikke veterinærens oppgave å vurdere om en hund kan være farlig. Og yrkesgruppen har ingen meldeplikt til politiet.

– Noen veterinærer kan ha spesiell kompetanse på atferd, men det er ikke noe som reguleres av dyrehelsepersonelloven eller veterinærens plikter, sier Marit Nesje, førsteamanuensis ved Veterinærhøgskolen.

Nesje mener det er fremtidig rettspraksis som vil gi svaret på om den nye loven endrer terskelen for avlivning av hunder.

Nesje presiserer at noen ganger kan smerte eller bakenforliggende sykdom forklare hvorfor en hund har bitt.

– Det kan være viktig å få en grundig helseundersøkelse av en hund som har endret atferd på et eller annet vis.

Men det er hundens helse som er grunnlaget for om en veterinær vil vurdere om det er forsvarlig å la den leve videre eller om den bør får slippe.

Les også Sønnen ble drept av hunder for 19 år siden: Nå uttrykker han støtte til familien i Brumunddal

Enormt ansvar

De fleste hundeeiere er bevisst det ansvaret som følger med å eie en hund. Det mener kommunikasjonsrådgiver i Norsk Kennel Klub (NKK), Anne Buvik.

– Hvis en hund biter noen alvorlig eller man antar det kan skje alvorlige ulykker vil eier i de fleste tilfeller ta ansvar selv, og sikre eller avlive hunden.

Hun mener eier påtar seg et ekstremt stort ansvar hvis en hund har skadet noen og man velger å beholde den.

– Det er vanskelig å forsvare at en hund skal fortsette å leve hvis den har skadet folk alvorlig gjentatte ganger.

Buvik mener folk for 20 år siden hadde et mer realistisk forhold til dette. Hun ser at for mange blir det for vanskelig.

– De orker ikke den psykiske belastningen. I stedet overlater de ansvaret til andre, kanskje uten å fortelle hele historien. De sier hunden bør til et hjem uten barn, til noen som har tid eller erfarne eiere. Under dette kan det ligge uønskede episoder.

Ny hundelov fra nyttår

Den nye hundeloven pålegger hundeeiere å ha nødvendig kompetanse til å håndtere hunden – både i det daglige og i de aktivitetene de er med på.

Landbruks- og matdepartementet opplyser til NRK i en e-post at hovedformålet med lovendringen er å styrke de forebyggende tiltakene, slik at uønskete hendelser ikke skal skje.

Det innføres også nye virkemidler som skal bidra til at loven følges. Politiet skal kunne gripe inn i hundehold på et tidligere tidspunkt med mindre inngripende virkemidler.

For eksempel overtredelsesgebyr som reaksjon på regelbrudd og tvangsmulkt som pressmiddel for å få hundeholdere til å gjennomføre pålegg etter hundeloven.

– Det er en omfattende ny lov

Hundesaker kan ha en strafferettslig side – altså en politisak hvor det vurderes om hundeeier har gjort noe straffbart.

Men det er politiets forvaltningsavdeling som kan beslutte om en hund skal omplasseres eller avlives hvis en hund har opptrådt aggressivt.

– En hund som har bitt, eller gått til angrep, er i utgangspunktet nok til å fatte vedtak om avlivning, sier Tammy Nyborg, seksjonsleder ved bevillingsavdelingen i Innlandet politidistrikt.

Nyborg forteller at forvaltningsavdelingen i Innlandet har hatt 76 hundesaker i 2021 og 2022.

I disse sakene er det gitt 25 advarsler.
Det er fattet 9 vedtak om avlivning.

Hvis hundens aggressive oppførsel vurderes å være av lav alvorlighet, så kan resultatet bli en advarsel til hundeeier.

Med den nye loven vil fortsatt politiet ha mulighet til å benytte sakkyndige for å opplyse saken før politiet fatter vedtak om avliving.

I tillegg kommer en bestemmelse som sier at det er aktuelt å vurdere om hundens helse kan ha medvirket til hendelsen.

Les også Dette betyr den nye hundelova for deg som vil ha eller har hund

Hundens natur

Den nye hundeloven legger vekt på at hunder skal behandles og tas vare på slik at det tas hensyn til deres natur.

Dyrebeskyttelsen Norge presiserer at det er viktig at hunder som ikke har gjort noe galt, heller ikke avlives.

– Vi vet at atferdsproblemer er den vanligste årsaken til at unge hunder blir avlivet. Derfor bør det settes i gang systematiske forebyggende tiltak for å unngå at hundene utvikler det som vi mennesker mener er problematferd, sier Åshild Roaldset, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Roaldset syntes det burde være en selvfølge å få på plass en nullvisjon for hundebitt og hundedrap.

Hun mener det må sikres at hundeeiere har nok kompetanse, og peker på at også barn trenger opplæring i hundens språk.

– Valpekurs, kurs for hundeeiere og systematisk bruk av lynne i hundeavlen ville bidratt til å redusere dette dyrevelferdsproblemet.

Mange av hundene som kommer til Dyrebeskyttelsen Norge har utviklet store atferdsproblemer som følge av vanskjøtsel og mishandling.

Dyrebeskyttelsen Norge prøver, men klarer ikke hjelpe alle.

Les også Vil stille strengere krav til hundeeiere i Norge