Sko. Ski. Truger. Hunder, piler og mystiske skrin.
Lista over det som har blitt synlig i fjellet, har blitt lang.
Og selve grunnen til at disse tingene blir synlige, er at breene som har dekket dem, minker.
Årsaken til det som skjer, er åpenbar: Det har blitt varmere og våtere klima.
Og ingen steder er dette mer synlig enn høyt til fjells.
Dystert bakteppe
I ti år har forskerne i Jotunheimen hatt fokus på klima, arkeologi og meteorologi, biologi og en rekke andre tilgrensende fagfelt.
– Det er her man ser klimaendringer først. Både med permafrost som tiner og isbreer som smelter.
Det sier Espen Finstad, arkeolog i Innlandet fylkeskommune.
Felles for forskerne er at når det som skal formidles er så synlig og konkret, så er det enklere å formidle budskapet.
Finstad har gledet seg over mange spektakulære funn, både i Jotunheimen og andre høgfjellsområder.
Men funnene har et dystert bakteppe.
– Vi prøver å ikke være «klimasnyltere». Det å skulle formidle entusiasme over flotte funn, fordi det går til helvete, er ikke lett, sier Finstad.
Flere og flere funn
Det startet i bunn og grunn med funnet av Norges eldste sko, som dukket opp på Kvitingskjølen øst i Jotunheimen i 2007. Nå finner de stadig flere funn fra is som smelter raskt.
Her skulle folk få se hvordan de ulike lagene i isen hadde bygget seg opp over tid, og hvordan temperaturene påvirket isen.
Istunnelen i klimaparken skulle også bli et sted for formidling av mange ulike fagfelt: Om jakthistorie, klimaendringer, tinende permafrost, smeltende snøfonner og om dyr og planter som lever nesten 2000 meter over havet.
I 2022 ligger den der fortsatt, og det formidles kunnskap og vitenskap til stadig flere.
Is blir til vann
En av de sentrale forskerne som er samlet på fjellsenteret er Liss Andreassen.
Hun var med i 2010, da alt var i sin spede start. Men fokuset var klart og tydelig: Klimaendringene måtte formidles, og det måtte gjøres med å dra folket rett inn i opplevelsene.
Forskeren sier at den lange serien av målinger gir unike data. At forskerne har forskjellig bakgrunn og fagfelt er også en fordel, mener hun.
– Vi ser på frossent vann, enten permafrosten i jorda, snøen på breen, snøen på bakken eller den lokale meteorologien. Alt dette gir oss et bilde på endringene, sier Andreassen.
Arkeolog Espen Finstad har en klar oppsummering av åra med forskning.
– Jeg hadde aldri trodd at det skulle smelte så mye is på disse 10 årene. Det er trist å se hvor raskt ting skjer.