Hopp til innhold

Permafrosten i Jotunheimen tiner: – Vi vet ikke helt konsekvensene

VISDALEN (NRK): Når isen inne i fjellet tiner, er det fare på ferde. – Trist og skremmende, sier forskere.

Grensen for permafrosten har endret seg

STIGER: Grensen for permafrosten har endret seg. Her visualisert på en fjellside ved Spiterstulen i Visdalen i Jotunheimen. Den kryper stadig oppover, og grensa går nå 100 høydemeter lenger opp i fjellsida enn for 20 år siden.

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Du har kanskje kjørt over den vakre fjellovergangen mellom øst og vest: Fylkesveg 55 over Sognefjellet snirkler seg fram gjennom trange dalfører og over mektige høyfjellsplatåer.

Her får du se Jotunheimen i all sin prakt (hvis det ikke er tåke, da). Du ser breer og snødekte fjell. Til og med midt på sommeren.

En og annen skigåer kan du også møte på, til langt uti juni. Noen ganger også i juli og i august.

Men nå er klimaet her i endring.

Jotunheimen 22. april 2020.

ENN SÅ LENGE: Toppturfolket har hatt gode vintre i Jotunheimen de siste åra. På grunn av mer nedbør har det kommet store mengder snø. Men hvordan blir utviklingen med stadig varmere klima? Her fra topptur på Sognefjellet våren 2020.

Foto: Mari Arnøygard Wedum / Visit Jotunheimen

Det blir varmere og våtere. Faktisk merkes det særlig godt her oppe.

For på fjellet kan klimaendringene være mer markante sammenliknet med lavlandet. Dette er lite forsket på i Norge, men studier fra andre land peker i den retning.

Og under bakken er en mektig kjempe i oppløsning: Permafrosten er i ferd med å slippe taket.

Den kryper stadig oppover, og grensa går nå 100 høydemeter lenger opp i fjellsida enn for 20 år siden.

– Vi vet lite om konsekvensene dersom den blir helt borte, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.

Ketil Isaksen

FORSKER: Ketil Isaksen forsker på klima. – Det er bekymringsfullt at endringene skjer så raskt, sier han.

Foto: Privat

Frost i oppløsning

I dag er Jotunheimen et relativt kaldt og tørt område. Det er mer nedbør i vest, mindre i øst. Men fra november til mai er det stort sett skiføre over hele området, som også har store isbreer mellom fjella.

Nå viser beregninger at hele området kan bli mildere:

Ifølge NRKs klimabarometer kan Lom kommune, der store deler av Jotunheimen ligger, få omtrent samme årstemperatur som Sandnes kommune om 80 år.

Det vil si 2,6 grader varmere enn i dag.

Sjekk ut fremtidens klima der du bor! Skriv inn din kommune her:

Sjekk klimaet der du borSøk etter din kommune

De økende temperaturene de siste årene, har fått permafrosten til å trekke seg oppover i fjellsidene.

Dersom den tiner enda mer, noe klimaindikatorene peker på, vil det merkes ved at fjellsidene blir mer ustabile.

Faren for utglidninger og ulike former for skred fra løsmasser og fjell øker.

Juvasshøe målestasjon

DYPT DER NEDE: Permafrosten på Juvvasshøe (1894 moh.) går om lag 300 meter ned i grunnen. I permafrostområdene i Jotunheimen tiner typisk det øverste laget (1–3 m) om sommeren, mens bakken under er frossen. Dette kalles det aktive laget. Ved værstasjonen på Juvvasshøe er det et 129 meter dypt borehull for temperaturmålinger i permafrosten. Data fra denne stasjonen inngår i FNs siste klimarapporter.

Foto: Ketil Isaksen / Meteorologisk institutt

– Dette ser vi allerede i Troms. For eksempel tror vi at et skred i Signaldalen ble utløst av tinende permafrost, sier Ketil Isaksen.

Han synes utviklingen er bekymringsfull.

– Endringene skjer raskere enn vi trodde for bare 10–20 år siden. Dette hadde vi ikke forutsett, sier han.

Ras i Signaldalen i Troms, trolig forårsaket av at permafrost har smeltet

SKRED: Dette skredet i Signaldalen i Troms gikk i 2008. De store steinene som kom dundrende, stoppet 50 meter fra bebyggelsen.

Foto: Ketil Isaksen / Meteorologisk Institutt

Kan sette opp gjerder midtvinters

Ola Vaagaarsarøygard er reingjeter i Jotunheimen. Han holder styr på en stor flokk tamrein som ferdes på kryss og tvers over enorme fjellsletter og daler.

Gjeteren merker endringene i klimaet godt allerede. Småskogen som kryper oppover fjellsidene er ett eksempel.

I høst har det ikke vært scooterføre, så reinen har blitt jaget med drone. Årsaken er den milde høsten. Snøen har ikke lagt seg annet enn i et tynt lag.

– Det er mange steder vi ikke kommer fram med scooter før langt utpå vinteren, fordi vannet ikke fryser til, sier han.

Ola Vaagaasarøygard, brefører og reingjeter.

FJELLETS MANN: Ola Vaagaasarøygard jobber i fjellet hele året. Om sommeren guider han turister på Galdhøpiggen, ofte i følge med en rein.

Foto: Øystein Vaagaasarøygard

De siste åra har det også vært en annen, merkbar endring for reingjeteren:

Bakken fryser ikke til før langt utpå høsten.

Det gjelder også for områdene med permafrost, som har et såkalt aktivt lag over «helårsfrosten». Det aktive laget tiner om sommeren. Nå tar det lengre tid før det fryser til igjen om høsten.

Dermed kan han slå stolper i jorda lenger utover høsten. Praktisk, for så vidt, men også skremmende.

– Det er ikke tele i bakken. Så her er det bare å slå ned et spett om man vil.

Myrer som tiner

Noen mil lenger nord og øst, på Dovrefjell, finner man en annen naturtype som er preget av permafrost: Myrer.

Disse myrene kalles palsmyrer, og finnes i enda større utstrekning i indre Troms og Finnmark.

Det spesielle med palsmyrene er at permafrosten danner opp til flere meter høye hauger, som følge av at isen utvider seg.

Annika Hofgaard

MÅLER: Annika Hofgaard har fulgt med på permafrost-myrene i nesten 20 år. Nå endrer de seg raskt, og mister sitt spesielle preg. Dermed forsvinner også en svært særegen naturtype.

Foto: Patrick Da Silva Sæther / NRK

Når permafrosten tiner, vil myrene flate ut og myrdammene gro igjen, og dermed miste sitt spesielle preg.

– Det er trist å være vitne til dette. Mange fugler bruker palsmyrene som hekkeområder og myrene er ofte gode moltemyrer. Disse viktige verdiene reduseres kraftig når palsene forsvinner og dammene gror igjen, sier Annika Hofgaard.

Hun er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, og jobber med klimaendringenes påvirkning på nordlige skog-, tundra- og myrsystemer.

Hun sier palsmyrene er sterke klimaindikatorer, fordi de ofte er lite direkte påvirket av mennesker. Men når de tiner, slik som nå, så vil myrene slippe ut metangass, som er en sterkere klimagass enn CO2.

– Det er ikke bygd grøfter eller veier i de myrene vi har studert. Dermed blir alle endringer som klimaet har forårsaket, veldig tydelige. Det er veldig trist å se på en endring som vi mennesker selv er skyld i gjennom vårt store utslipp av klimagasser, sier Hofgaard.