Oppe i en frodig dal, innunder ei hel rekke med totusenmeterstopper mellom Breheimen og Jotunheimen, har det levd vikinger.
Restene av flere hus, faktisk over tjue, er funnet her.
Kan det ha vært ei setergrend? Eller var det gårder? Hvem var det som bodde her, og hva gjorde de?
– Et kjernespørsmål for oss blir å finne ut om de levde her hele året, forklarer fylkesarkeolog Espen Finstad, mens han peker og forteller om det spennende funnet.
- Arkeologene har de siste årene funnet en rekke spennende funn som har smeltet fram fra isbreene i fjellheimen. Her kan du lese mer om dem!
Ligger ved en viking-veg
Vikinggrenda er funnet ved Netoseter, ei setergrend i Bøverdalen i Lom kommune, ikke langt fra riksvegen over Sognefjellet.
Det er setrer her den dag i dag, mange av dem gamle. Men der dagens hus ligger ved elva nede i dalen, ligger vikinggrenda noen hundre meter høyere oppe i terrenget:
Høyt og fritt, med storslått utsikt mot de kjente fjelltoppene Loftet og Skagsnebb.
Det som førte arkeologene til akkurat dette stedet, var at de i 2011 fant en gammel ferdselsveg som førte dem nettopp hit.
På ferdselsvegen fant de gjenstander og spor etter folk. De fant rester etter døde pakkhester, hesteutstyr og hestedrag brukt til frakting av fôr.
Den gamle ferdselsruta har for lengst gått ut av bruk. Men en gang i tiden var den mye brukt.
I tillegg til ferdselsvegen, tydet også et eldgammelt sagn på at det kanskje kunne ligge bygninger her.
At det kunne ha bodd folk her i fordums tider, var nemlig beskrevet i en gammel reiseskildring fra Nord-Gudbrandsdalen fra 1700-tallet.
Ei vikinggrend dukker opp
Det var Reidar Marstein, en lokal kjentmann og hobbyarkeolog, som først fant tuftene.
– De var godt skjult under mye einer og kratt. Jeg var helt sikker på at det var tufter, forteller Marstein, som er svært godt kjent i området.
Men – på grunn av de smeltende fonnene og breene ellers i fjellet, med mengder av funn, hadde ikke arkeologene tid til å undersøke tuftene før i fjor høst.
Det første som ble gjort, var å renske unna einerkratt.
Da dukket flere tufter opp, og til sammen kunne man telle 21 stykker. Størrelsen, og det at flere av dem har ildsteder, gjør at arkeologene er sikre på at det er snakk om større bosettinger over tid.
Det ble tatt kullprøver fra ildstedene. Slike kullprøver er verdifulle. Det kan nemlig brukes til datering, ved den såkalte C14-metoden.
I vinter kom svaret på prøvene, og da ble det jubel: det var snakk om vikingtidshus!
Dateringene tydet på at det hadde bodd folk her fra 700-tallet til 1100-tallet, altså under hele vikingtiden.
– Vi ble i fyr og flamme, forteller fylkesarkeolog Espen Finstad, som har ledet hele det bre-arkeologiske arbeidet som har fått navnet Secrets of the Ice.
Ny bit i puslespillet
Med viking-grenda kom en stor bit på plass i puslespillet om bre-arkeologien.
– Det hele føyer seg inn i et bredt bilde av menneskene som har levd her. Det som også er interessant, er at det er mye som tyder på store ressurser her. De har kunnet leve godt av fangst, blant annet, og kanskje handel, forteller Finstad.
Han tror det var driftige bønder og jegere som levde i området. Han peker på det som kan ha vært en stor industri, nærmest, med handel av reinsskinn, kjøtt og gevir.
Ferdselsvegene kan tyde på stor utfart både vestover, nordover og østover.
Datidens mennesker valgte den minst ressurskrevende vegen, som da gjerne gikk over fjell og breer.
– Det kunne også gjøre det lettere å krysse elver. Disse menneskene kjente fjellet ut og inn, forteller Finstad.
Leter etter flere svar
I tida som kommer håper arkeologene å finne flere svar på hvordan menneskene her levde.
– I første omgang ønsker vi å få enda bedre oversikt på størrelsen på huset, og kanskje få flere dateringer. I løpet av noen år framover er vi godt på sporet her, tror arkeologen.
En ting er sikkert: Det ligger fortsatt uløste gåter om vikingene i fjellheimen.