Har funnet vikinggrend i fjellheimen: – Vi ble i fyr og flamme

Tjue hustufter er funnet i en seterdal i Lom. Det har gitt arkeologene noe å tygge på.

Langhus fra Vikingtiden - slik det kan ha sett ut.

LANGHUS: Flere av husene som er funnet, er langhus. Et av husene er på hele 20 ganger fem meter, altså rundt 100 kvadratmeter. Her viser en tegning huset, slik de arkeologiske funnene tyder på at det kan ha sett ut. Illustrasjon Hege Vatnaland.

Foto: Espen Finstad

Oppe i en frodig dal, innunder ei hel rekke med totusenmeterstopper mellom Breheimen og Jotunheimen, har det levd vikinger.

Restene av flere hus, faktisk over tjue, er funnet her.

Kan det ha vært ei setergrend? Eller var det gårder? Hvem var det som bodde her, og hva gjorde de?

– Et kjernespørsmål for oss blir å finne ut om de levde her hele året, forklarer fylkesarkeolog Espen Finstad, mens han peker og forteller om det spennende funnet.

funn i lundbreen

ELDGAMMEL VEG: I 2011 fant arkeologene ei gammel ferdselsrute som krysser Lomseggen mellom Skjåk og Lom. Ruta går gjennom et fjellpass, som ligger nesten 2000 meter over havet. Her har det de siste 10 årene smeltet fram oppsiktsvekkende funn fra isen: klær, våpen, hunder og hestemøkk. Alt tyder på stor aktivitet for over 1000 år siden.

Foto: Johan Wildhagen / Palookaville
  • Arkeologene har de siste årene funnet en rekke spennende funn som har smeltet fram fra isbreene i fjellheimen. Her kan du lese mer om dem!

Ligger ved en viking-veg

Vikinggrenda er funnet ved Netoseter, ei setergrend i Bøverdalen i Lom kommune, ikke langt fra riksvegen over Sognefjellet.

Det er setrer her den dag i dag, mange av dem gamle. Men der dagens hus ligger ved elva nede i dalen, ligger vikinggrenda noen hundre meter høyere oppe i terrenget:

Høyt og fritt, med storslått utsikt mot de kjente fjelltoppene Loftet og Skagsnebb.

Espen Finstad ved vikingtuftene på Netoseter i Lom.

ILDSTED: Espen Finstad viser fram ildstedet som ble funnet i et av husene. I bakgrunnen til høyre skimtes den kjente skitoppen Loftet.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

Det som førte arkeologene til akkurat dette stedet, var at de i 2011 fant en gammel ferdselsveg som førte dem nettopp hit.

På ferdselsvegen fant de gjenstander og spor etter folk. De fant rester etter døde pakkhester, hesteutstyr og hestedrag brukt til frakting av fôr.

Den gamle ferdselsruta har for lengst gått ut av bruk. Men en gang i tiden var den mye brukt.

Faktisk har arkeologene funnet milevis med veger i området i fjella her, som tyder på stor aktivitet, sosiale møter, og ikke minst handel.

I tillegg til ferdselsvegen, tydet også et eldgammelt sagn på at det kanskje kunne ligge bygninger her.

At det kunne ha bodd folk her i fordums tider, var nemlig beskrevet i en gammel reiseskildring fra Nord-Gudbrandsdalen fra 1700-tallet.

Ei vikinggrend dukker opp

Det var Reidar Marstein, en lokal kjentmann og hobbyarkeolog, som først fant tuftene.

– De var godt skjult under mye einer og kratt. Jeg var helt sikker på at det var tufter, forteller Marstein, som er svært godt kjent i området.

Reidar Marstein og Espen Finstad ved et nedgrodd vikinghus.

FANT HUS: Reidar Marstein fant husene, i tett dialog med arkeologene. Tuftene har vært kjent siden da, i 2011, men det har ikke vært muligheter for å undersøke dem før nå.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

Men – på grunn av de smeltende fonnene og breene ellers i fjellet, med mengder av funn, hadde ikke arkeologene tid til å undersøke tuftene før i fjor høst.

Det første som ble gjort, var å renske unna einerkratt.

Da dukket flere tufter opp, og til sammen kunne man telle 21 stykker. Størrelsen, og det at flere av dem har ildsteder, gjør at arkeologene er sikre på at det er snakk om større bosettinger over tid.

Det ble tatt kullprøver fra ildstedene. Slike kullprøver er verdifulle. Det kan nemlig brukes til datering, ved den såkalte C14-metoden.

I vinter kom svaret på prøvene, og da ble det jubel: det var snakk om vikingtidshus!

Dateringene tydet på at det hadde bodd folk her fra 700-tallet til 1100-tallet, altså under hele vikingtiden.

– Vi ble i fyr og flamme, forteller fylkesarkeolog Espen Finstad, som har ledet hele det bre-arkeologiske arbeidet som har fått navnet Secrets of the Ice.

Runeinnskrift på en vandrestav fra 1000-tallet.

Vandrestaver er funnet flere steder ved isen. På en av de brukne vandrestavene fra Lendbreen er det funnet en med runeskrift. Staven er datert til 1000-tallet.

Foto: Vegard Vike / Kulturhistorisk Museum
funn i breheimen

Kraniet til en pakkhest som ikke klarte seg over isen.

Foto: Espen finstad / secrets of the ice
Funn i Breheimen

En trevisp, også kalt turru. Alternativt annet ukjent bruk. Datert til 1000-tallet e.Kr.

Foto: Lars Pilø / Secrets of the Ice
funn i breheimen

Truge til hest. Funnet under feltarbeidet i 2019 på Lendbreen. Foreløpig ikke datert.

Foto: espen finstad / secrets of the ice
Funn i Breheimen

Et godt bevart treskrin som dukket opp i Lendbreen. Foreløpig ikke datert.

Foto: Espen Finstad / Secrets of the Ice
Funn i breheimen

Stort, godt bevart tekstilstykke, med den originale blåfargen fremdeles synlig. Dette stykket er datert til 1000-tallet e.Kr.

Foto: Lars Pilø / Secrets of the Ice
funn i breheimen

Liten beholder, også kalt neverskreppe. Laget av bjørk. Funnet i passområdet ved Lendbreen. Datert til ca. 400 e.Kr.

Foto: Lars Pilø / secrets of the ice
Funn i Breheimen

En skinnsko funnet i Lendbreen i passområdet. Håret er på utsiden for å gi et bedre grep om snøen. Datert til 1000-tallet e.Kr.

Foto: Lars Pilø / Secrets of the Ice
funn i breheimen

Liten nål funnet i Lendbreen i passområdet.

funn i breheimen

En vott laget av forskjellige deler av vevd stoff. Datert til 900-tallet e.Kr.

Foto: Johan Wildhagen / secrets of the ice

Ny bit i puslespillet

Med viking-grenda kom en stor bit på plass i puslespillet om bre-arkeologien.

– Det hele føyer seg inn i et bredt bilde av menneskene som har levd her. Det som også er interessant, er at det er mye som tyder på store ressurser her. De har kunnet leve godt av fangst, blant annet, og kanskje handel, forteller Finstad.

Prøvegraving av vikinghus på Netoseter i Lom

PRØVEGRAVING: I fjor høst ble det gjennomført prøvegraving på stedet. Arkeologene fant både rester av hus og ildsteder.

Foto: Innlandet Fylkeskommune

Han tror det var driftige bønder og jegere som levde i området. Han peker på det som kan ha vært en stor industri, nærmest, med handel av reinsskinn, kjøtt og gevir.

Ferdselsvegene kan tyde på stor utfart både vestover, nordover og østover.

Datidens mennesker valgte den minst ressurskrevende vegen, som da gjerne gikk over fjell og breer.

– Det kunne også gjøre det lettere å krysse elver. Disse menneskene kjente fjellet ut og inn, forteller Finstad.

Leter etter flere svar

I tida som kommer håper arkeologene å finne flere svar på hvordan menneskene her levde.

– I første omgang ønsker vi å få enda bedre oversikt på størrelsen på huset, og kanskje få flere dateringer. I løpet av noen år framover er vi godt på sporet her, tror arkeologen.

En ting er sikkert: Det ligger fortsatt uløste gåter om vikingene i fjellheimen.