Forskere i Storbritannia har sett på om det å være til stede på for eksempel fotballkamp påvirker hvordan man selv har det.
Ifølge Marie Ørsnes finnes det absolutt en sammenheng. Det går inn på henne om laget taper eller vinner.
– Man må jo kjenne på glede og skuffelse. Det er noe av greia med idrett, også som supporter.
I fjor fikk Ørsnes med seg alle HamKams tellende kamper, både hjemme og borte. Det er målet også for fotballsesongen som startet denne uken.
Og britiske forskere gir tydelig støtte til alle supportere som vil følge laget sitt.
– Go to that football match!
Konklusjonen først: Å være tilskuer på «live» sportsbegivenheter er positivt.
Mer tilfredshet, økt følelse av at livet er verdt å leve og mindre ensomhet. Det er funnene både for kvinner og menn.
– Det er ingen grunn til å tro at dette fenomenet er spesifikt for Storbritannia, skriver psykolog og leder av studien, dr. Helen Keyes i en e-post til NRK.
Funnene ble publisert på nyåret, og psykologen mener de kan overføres til Norge.
Dr. Keyes skriver at hun er overrasket over hvor stor betydning det kan ha å være tilskuer på et sportsarrangement. Og hun er tydelig i sin anbefaling.
– Gå på den fotballkampen! Vi har vist at å delta på «live» sportsbegivenheter har en meningsfull, positiv innvirkning på velvære og ensomhet.
TILSVARER 20 ÅR: Dr. Helen Keyes skriver til NRK at økningen i livstilfredshet forbundet med å delta på en direkte sportsbegivenhet tilsvarer effekten av å eldes med 20 år. Dette er positivt, fordi livstilfredsheten generelt sett øker med alderen.
Foto: Pressefoto / Anglia Ruskin UniversityGjør en forskjell
Studien er gjennomført ved Anglia Ruskin University. Der har forskerne analysert informasjon fra over 7 200 innbyggere i England i alderen 16–85 år.
Konkret har de undersøkt om det å være til stede på «live» sportsarrangementer påvirker den enkelte sin opplevelse av velvære og ensomhet.
Forskerne oppsummerer at selv om effektene er små for den enkelte, gir de betydelige positive konsekvenser for befolkningen.
Selv en bare litt sterkere følelse av at livet er verdt å leve, kan være viktig i det virkelige livet, skriver de.
Hvor interessert er du i å følge med på sport?
Fellesskap til tross for hindringer
Idrettssosiolog Anne Tjønndal ved Nord universitet sier idretten skaper fellesskap på tvers av kultur og språklige hindringer.
Hun er ikke overrasket over de engelske funnene. Og heller ikke hun mener det er grunn til å tro at dette er annerledes i Norge.
– Som den engelske forskningen trekker frem, er det mye god helse i sosiale fellesskap og tilhørighet.
FELLES ARENA: Idrettssosiolog Anne Tjønndal mener idretten treffer nesten det norske samfunnet ettersom hele 97 % av barn og unge mellom 6 og 13 år på et eller annet tidspunkt vært innom barneidretten.–Det betyr jo at også voksne stort sett har et forhold til idretten, enten ved at man selv har deltatt som barn, eller ved at man har egne barn.
Foto: PrivatIdrettssosiologen mener kunnskapen fra studien er viktig for å skape engasjement og bygge lokalmiljø.
Gjennom idretten treffer man folk som man ikke ville møtt i andre sammenhenger.
– Idretten er en av de få arenaene i lokalsamfunnet der man møtes på tvers av sosial bakgrunn.
Viktig også i motgang
Ifølge Marie Ørsnes har HamKam alltid vært et vanskelig lag å følge. De siste 20 årene har det gått mye opp og ned.
Men samholdet er der selv om det blir tap.
For supporterne i Briskebybanden har uansett noe til felles. Mye glede, og fryktelig mye skuffelse, ifølge den grønnkledde kvinnen.
– Alle kjenner jo på den samme type glede eller smerte.
Ørsnes forteller om euforien som kan utløses hvis det plutselig går bra.
– Den klemmen når det går bra, og den fine praten hjem fra stadion da. Og all den der «åssen-gikk-det-med-HamKam»-praten når det går dårlig.
TILBAKE I 2014: Marie Ørsnes husker at HamKam tok syv poeng totalt. Og spesielt da de tok ett poeng borte mot Kristiansund: – Det var helt vilt! Vi hadde jo rykka ned for lenge siden, men da var det det sjukeste som hadde skjedd!
Foto: Frode Meskau / NRK
